1.2 Helsefremmende arbeid

Hva betyr det egentlig å være frisk?

Tenk på en venn som aldri er forkjølet, som trener og spiser sunt – men som går rundt med en klump av ensomhet i magen og knapt har noen å snakke med. Er han frisk? Og hva med naboen som lever med en kronisk sykdom, men som ler hver dag, har venner rundt seg og føler seg verdifull? Hvem av dem har best helse?

Spørsmålet er ikke så enkelt som det høres ut, og det er nettopp derfor Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1948 ga oss en definisjon som fortsatt brukes: helse er «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lidelse». Legg merke til de tre ordene fysisk, psykisk og sosialt. Helse handler altså om mye mer enn å unngå å bli syk.

God helse rommer den fysiske helsen – kroppens tilstand og funksjon. Den rommer den psykiske helsen – følelsene, tankene og den mentale velværen din. Og den rommer den sosiale helsen – relasjonene dine, følelsen av tilhørighet og det å få delta i samfunnet.

I helse- og oppvekstfag bygger vi på et helhetlig menneskesyn. Det betyr at vi ser mennesket som en helhet, der kropp, psyke og sosiale forhold henger sammen og påvirker hverandre. Når den ensomme vennen din får et nettverk, blir han ofte friskere også fysisk. Alt henger sammen.

Alt som former helsa di

Hvorfor er noen friskere enn andre? Det er fristende å tro at det handler om gener eller flaks, men sannheten er mye mer sammensatt. Faktorene som påvirker helsa vår, kalles helsedeterminanter, og de kan deles inn i flere lag.

Noen er individuelle. Arv og genetikk spiller en rolle – enkelte sykdommer og egenskaper er arvelige. Livsstilen din betyr mye: kosthold, fysisk aktivitet, søvn og bruk av rusmidler. Og personlige ressurser som mestringsevne, selvfølelse og kunnskap påvirker hvordan du takler livet.

Men mennesket lever ikke i et vakuum. De sosiale faktorene er ofte vel så viktige. Oppvekstvilkår med en trygg barndom, omsorg og stimulering legger grunnlaget. Utdanning påvirker jobbmuligheter og økonomi. Arbeid og økonomi gir inntekt, arbeidsmiljø og trygghet. Sosiale nettverk – familie, venner, tilhørighet – beskytter helsa. Og sosial ulikhet, altså forskjeller i levekår mellom grupper, setter sterke spor.

Så har vi miljøfaktorene: det fysiske miljøet som boforhold og nærmiljø, tilgangen til tjenester som helsehjelp og fritidsaktiviteter, og selve arbeidsmiljøet. Og til slutt de store samfunnsfaktorene: politikk og lovgivning, velferdsordninger, kultur og verdier, og hvordan mediene påvirker idealene våre.

Det viktige er å forstå at helse ikke bare er noe den enkelte «velger». Den formes av et helt landskap av krefter, der mange ligger utenfor det enkeltmennesket selv rår over.

Når helse er urettferdig fordelt

Her kommer en av de mest tankevekkende sannhetene i faget: helse er ikke likt fordelt. Vi kaller det sosial ulikhet i helse, og det betyr at det finnes systematiske forskjeller i helse mellom sosiale grupper. Dette er ikke tilfeldig variasjon, men et tydelig mønster.

I Norge ser vi det svart på hvitt. Personer med lang utdanning lever i gjennomsnitt fem til seks år lenger enn de med kort utdanning. Barn fra familier med lav inntekt har oftere helseproblemer. Og innvandrere fra enkelte land har dårligere helse enn gjennomsnittet. Dette er virkeligheten i et av verdens rikeste land.

Hvorfor oppstår slike forskjeller? Det er flere forklaringer som virker sammen. Materielle forhold spiller inn – dårlig økonomi gir dårligere boforhold, kosthold og muligheter. Psykososiale forhold som stress, lav kontroll over eget liv og mindre sosial støtte tærer på helsa over tid. Livsstil varierer mellom grupper, for eksempel røykevaner og fysisk aktivitet. Og tilgangen til tjenester brukes ulikt – ikke alle oppsøker helsehjelp like lett.

Å utjevne sosial ulikhet i helse er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Men det krever tiltak på mange nivåer – fra individuell støtte til store strukturelle endringer i samfunnet. For når ikke alle starter på samme sted, holder det ikke bare å be folk «ta sunnere valg».

Å hindre sykdom eller å fremme helse?

Nå nærmer vi oss kjernen i kapittelet: hvordan jobber vi faktisk for bedre helse? Her er det viktig å skille mellom to begreper som lett blandes sammen.

Forebyggende arbeid, eller sykdomsforebygging, handler om å hindre at sykdom og skade oppstår. Det tar utgangspunkt i risikofaktorer – ting som kan gjøre oss syke. Vaksinering, røykeslutt og fallforebygging er typiske eksempler. Du fjerner eller demper en fare.

Helsefremmende arbeid snur perspektivet. I stedet for å lete etter farer, leter vi etter ressurser og muligheter. Vi spør: hva gjør folk friske, og hvordan kan vi styrke det? Å bygge mestring, skape gode miljøer og øke deltakelse er helsefremmende. Du dyrker det som er bra, i stedet for bare å bekjempe det som er dårlig.

Forebygging deles dessuten inn i tre nivåer. Primærforebygging retter seg mot friske mennesker for å hindre at sykdom oppstår i det hele tatt – som et vaksinasjonsprogram eller trafikkopplæring. Sekundærforebygging handler om tidlig oppdagelse og behandling, slik at en sykdom ikke utvikler seg – tenk screening for kreft eller helseundersøkelser. Og tertiærforebygging kommer inn når sykdommen allerede er etablert, og målet er å begrense konsekvensene – som rehabilitering etter et hjerneslag eller opplæring i å leve med en kronisk sykdom.

Tenk på disse som tre punkter på en tidslinje: før, under og etter at sykdommen oppstår.

Folkehelse – og hvordan det blir konkret

Når vi løfter blikket fra enkeltmennesket til hele befolkningen, snakker vi om folkehelse – helsetilstanden i befolkningen som helhet. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å fremme helse og forebygge sykdom, og det skjer på mange arenaer samtidig.

I barnehage og skole jobbes det med fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse, trivsel og forebygging av mobbing. I arbeidslivet handler det om HMS – helse, miljø og sikkerhet – og om å forebygge stress og utbrenthet. I lokalmiljøet legges det til rette med turstier, lekeplasser, trygge nærmiljøer og sosiale møteplasser. Og i helsetjenesten finner vi helsestasjoner, skolehelsetjeneste og frisklivssentraler som gir råd og veiledning.

La oss gjøre det helt konkret. Tenk deg en kommune som vil bedre helsa til innbyggerne og vurderer to tiltak. Det første er en røykesluttkampanje. Det andre er å bygge en ny, opplyst tursti. Hvilken type tiltak er dette?

Røykesluttkampanjen er et forebyggende tiltak. Den fjerner en risikofaktor – røyking – og retter seg mot røykere og potensielle røykere. Den nye turstien er derimot et helsefremmende tiltak. Den styrker mulighetene for fysisk aktivitet for hele befolkningen, og gir attpåtil sosiale møter, naturopplevelser og trygghet på kjøpet.

Hvilket er best? Begge! Røykeslutt reduserer risiko for alvorlig sykdom, mens turstien gjør det lettere for flere å være aktive. Et godt folkehelsearbeid kombinerer nettopp begge tilnærmingene. Og dersom du selv jobbet i en barnehage, kunne du fremme barnas helse gjennom daglig utetid med variert lek, næringsrike måltider der barna får smake nytt, og systematisk arbeid med sosial kompetanse for å forebygge mobbing og styrke trivselen.

Oppsummering

Vi har sett at helse er langt mer enn fravær av sykdom. Ifølge WHO handler det om fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, og i faget vårt møter vi mennesket med et helhetlig menneskesyn der kropp, psyke og sosiale forhold henger sammen.

Helsa formes av en lang rekke helsedeterminanter – individuelle som arv og livsstil, sosiale som utdanning og økonomi, miljømessige som boforhold, og store samfunnsfaktorer. Fordi disse er ujevnt fordelt, oppstår sosial ulikhet i helse, der grupper med kort utdanning og lav inntekt systematisk har dårligere helse. Å utjevne dette krever innsats fra både individ og samfunn.

Vi skiller mellom forebyggende arbeid, som demper risikofaktorer, og helsefremmende arbeid, som styrker ressurser og muligheter. Forebygging skjer på tre nivåer – primær, sekundær og tertiær – avhengig av om vi er før, under eller etter at sykdommen oppstår. Til slutt så vi at godt folkehelsearbeid kombinerer begge tilnærmingene, enten det er en røykesluttkampanje, en ny tursti eller daglig lek og næringsrike måltider i en barnehage.