7.5 Bærekraftsmålene (FNs SDGs)

En felles plan for hele kloden

Tenk deg at hele verden skulle bli enige om én plan – en plan for å gjøre slutt på fattigdom, stoppe klimaendringene og gi alle barn skolegang innen 2030. Høres det umulig ut? Likevel er det akkurat dette som skjedde i 2015, da FNs 193 medlemsland vedtok 17 bærekraftsmål (på engelsk Sustainable Development Goals, forkortet SDGs).

Dette er verdens mest ambisiøse utviklingsagenda noensinne. Målene bygger videre på tusenårsmålene som gjaldt fra 2000 til 2015, men de går mye lenger. Bærekraftsmålene er en felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 – og de gjelder alle land, både rike og fattige.

De 17 målene dekker et bredt spekter av utfordringer. Du kan tenke deg dem i fire grupper. Først kommer fattigdom og grunnleggende behov (mål 1–6): utrydde fattigdom, utrydde sult, god helse og livskvalitet, god utdanning, likestilling mellom kjønnene og rent vann og gode sanitærforhold. Deretter økonomi og infrastruktur (mål 7–11): ren energi til alle, anstendig arbeid og økonomisk vekst, industri, innovasjon og infrastruktur, mindre ulikhet og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Så følger miljø og klima (mål 12–15): ansvarlig forbruk og produksjon, stoppe klimaendringene, livet i havet og livet på land. Til slutt kommer fred og samarbeid (mål 16–17): fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, og samarbeid for å nå målene.

Agenda 2030 og de fem P-ene

Bærekraftsmålene er kjernen i det som kalles Agenda 2030 – FNs handlingsplan for bærekraftig utvikling. Men hva betyr egentlig bærekraftig utvikling? Begrepet ble definert av Brundtland-kommisjonen helt tilbake i 1987, og det betyr utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at framtidige generasjoner kan dekke sine behov. Dette er selve grunnlaget for hele tankegangen.

Agenda 2030 har noen viktige kjennetegn du bør merke deg. For det første er målene universelle. I motsetning til tusenårsmålene, som først og fremst rettet seg mot utviklingsland, gjelder bærekraftsmålene alle land. Norge har utfordringer knyttet til klimautslipp, forbruk og ulikhet – akkurat som fattige land har utfordringer knyttet til fattigdom og helse. For det andre er de 17 hovedmålene brutt ned i hele 169 konkrete delmål med tilhørende indikatorer. For eksempel har mål 4 om god utdanning delmål om at alle barn skal fullføre gratis grunnskole, og at alle unge skal ha tilgang til videregående opplæring.

Hele agendaen er bygget rundt fem grunnpilarer som på engelsk alle begynner med P. People (mennesker) handler om å utrydde fattigdom og sikre verdighet. Planet (planeten) handler om å beskytte klima og miljø. Prosperity (velstand) handler om at alle skal kunne leve gode liv. Peace (fred) handler om å fremme fredelige og rettferdige samfunn. Og Partnership (partnerskap) handler om samarbeid for å nå målene.

Når målene trekker i hver sin retning

Et av de mest spennende prinsippene ved bærekraftsmålene er at de henger sammen. Du kan ikke løse én utfordring helt isolert – framgang på ett mål påvirker de andre. Mange av sammenhengene er positive. Bedre utdanning (mål 4) fører til bedre helse (mål 3), høyere inntekt (mål 1) og mer likestilling (mål 5). Ren energi (mål 7) reduserer klimautslipp (mål 13) og gir anstendig arbeid (mål 8). Og likestilling (mål 5) fremmer økonomisk vekst (mål 8) og mindre ulikhet (mål 10).

Et godt eksempel på slik kraft finner vi i jenters utdanning. Å investere i at jenter får gå på skole, regnes som et av de mest effektive virkemidlene for bærekraftig utvikling. Utdannede kvinner får bedre betalt arbeid og løfter familier ut av fattigdom (mål 1). Utdannede mødre har sunnere barn og lavere barnedødelighet (mål 3). Utdanning styrker jenters posisjon i samfunnet (mål 5), øker produktiviteten og den økonomiske veksten (mål 8) og reduserer sosial ulikhet (mål 10). Utdannede kvinner får dessuten gjennomsnittlig færre barn, noe som demper befolkningsveksten og letter presset på ressurser og klima (mål 13). Ett enkelt tiltak bidrar altså til minst seks mål samtidig.

Men det finnes også mulige konflikter. Økonomisk vekst (mål 8) kan føre til økt forbruk og høyere klimautslipp (mål 12 og 13). Utbygging av infrastruktur (mål 9) kan true biologisk mangfold (mål 15). Og ren energi (mål 7) kan kreve store naturinngrep, som ved utbygging av vindkraft og vannkraft. Disse spenningene viser at bærekraftig utvikling krever helhetlig tenkning og noen vanskelige avveininger.

Der Norge skinner – og der vi sliter

Hvordan ligger Norge an? Vi skårer høyt på mange bærekraftsmål, særlig helse, utdanning, likestilling og velstand. På mål 1 om å utrydde fattigdom har Norge svært lav fattigdom i norsk målestokk. På mål 3 om god helse har vi høy forventet levealder og et godt helsevesen. Mål 4 om god utdanning oppfylles gjennom gratis utdanning og høy deltakelse, og på mål 5 om likestilling er Norge blant verdens mest likestilte land.

Men Norge har også store utfordringer. På mål 12 om ansvarlig forbruk har nordmenn et av verdens høyeste forbruk per person og produserer mye avfall. På mål 13 om å stoppe klimaendringene er Norge en stor produsent og eksportør av olje og gass. Og på mål 14 og 15 om livet i havet og på land sliter vi med tap av biologisk mangfold og oppdrettsnæringens miljøutfordringer.

Internasjonalt bidrar Norge gjennom bistand, klimafinansiering og regnskogsbevaring. Samtidig oppstår det et tydelig paradoks: Norge er en stor bistandsaktør og klimaforkjemper, men samtidig en av verdens store olje- og gassprodusenter.

Er det egentlig realistisk å nå alle målene innen 2030? Mange land ligger langt etter på fattigdomsbekjempelse og klimatiltak. Covid-19-pandemien satte utviklingen tilbake flere år, særlig for utdanning og fattigdom. Konflikter og klimaendringer som akselererer, gjør det enda vanskeligere. Likevel har målene stor verdi: de gir en felles retning, mobiliserer ressurser og oppmerksomhet, og betydelig framgang er gjort på områder som tilgang til energi og vaksinering. Konklusjonen er at det er lite realistisk å nå alle målene fullt ut innen 2030, men at de likevel fungerer som et verdifullt styringsverktøy og en felles ambisjon.

Oppsummering

FNs 17 bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 og er en ambisiøs plan for verdens utvikling fram mot 2030. De er kjernen i Agenda 2030, er brutt ned i 169 delmål og bygger på fem grunnpilarer: People, Planet, Prosperity, Peace og Partnership. Bærekraftig utvikling ble definert av Brundtland-kommisjonen i 1987 som utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter. I motsetning til tusenårsmålene er målene universelle og gjelder alle land. Et nøkkelpoeng er at målene henger sammen – framgang på ett mål, som jenters utdanning, kan forsterke flere andre, men noen mål kan også komme i konflikt, slik som økonomisk vekst mot klima og natur. Norge skårer høyt på helse, utdanning, likestilling og velstand, men har utfordringer med forbruk og olje- og gassproduksjon, et tydelig paradoks for en bistands- og klimanasjon. Det er lite trolig at alle målene nås innen 2030, men de er likevel et verdifullt felles styringsverktøy.