3.4 Klimasoner og klimaklassifikasjon

Vær for en dag, klima for et liv

Du kan oppleve en varm og solrik dag i Bergen, men byen er likevel kjent for å være mild og våt. Hvordan henger det sammen? Her må vi skille to begreper. Vær er tilstanden i atmosfæren på et bestemt sted til en bestemt tid – temperatur, nedbør, vind og skyer – og kan endre seg raskt. Klima er det gjennomsnittlige været over en lang periode, minst 30 år, i et område, og inkluderer både gjennomsnitt, ekstremer og variasjoner. Gjennomsnittsverdiene beregnes som klimanormaler over 30-årsperioder; Norges gjeldende normaler er fra 1991–2020.

Klimaet på et sted bestemmes av flere faktorer. Den viktigste er breddegraden, som avgjør hvor mye solenergi stedet mottar. Deretter kommer nærhet til havet, som gir jevnere temperatur og skiller maritimt fra kontinentalt klima; havstrømmer, der varme strømmer som Golfstrømmen varmer og kalde strømmer kjøler; høyde over havet, der temperaturen synker rundt 0,6 °C per 100 meter; terreng og vindforhold, der fjell påvirker nedbør og vind; og vegetasjon, der skog påvirker fuktighet og temperatur lokalt.

Jordas fem klimasoner

Jordas klima deles grovt i fem hovedsoner basert på breddegraden. Tropisk klima (0°–23,5°) har høy temperatur hele året, over 18 °C alle måneder, og mye nedbør, særlig ved ekvator; her finner vi tropisk regnskog som er varm og fuktig hele året (Amazonas, Kongo) og savanne der tørr- og regntid veksler. Subtropisk eller tørt klima (23,5°–35°) har hete somre og milde vintre, med nedbør som varierer fra ekstremt tørr ørken (Sahara, Gobi) til middelhavsklima med tørr sommer og mild, fuktig vinter.

Temperert klima (35°–60°) har tydelige årstider og moderat nedbør; det deles i oseanisk (mildt og fuktig, som Vestlandet og Storbritannia) og kontinentalt (store temperaturforskjeller, som Østlandet og innlands-Europa). Subarktisk eller borealt klima (55°–70°) har lange, kalde vintre og korte somre med taigaskog (barskog); Troms og Finnmark har delvis dette. Og polart klima (over 70°) har gjennomsnitt under 10 °C selv den varmeste måneden, med tundra (permafrost og lav vegetasjon) eller iskappe med permanent is og snø (Grønland, Antarktis).

For å systematisere alt dette brukes Köppens klimaklassifikasjon, verdens mest brukte system, utviklet av den russisk-tyske klimatologen Wladimir Köppen i 1884 og senere revidert. Systemet bruker bokstavkoder etter temperatur og nedbør, med hovedgruppene A (tropisk), B (tørt, der fordampning er større enn nedbør), C (temperert med milde vintre), D (kontinentalt med kalde vintre) og E (polart). Eksempler er Cfb (temperert, uten tørrtid, varm sommer – Vestlandet, Storbritannia), Dfb (kaldt, uten tørrtid, varm sommer – Østlandet, Sør-Finland) og ET (tundra – Finnmarksvidda).

Havstrømmer, kontinentalitet og klimadiagram

Havstrømmer transporterer enorme mengder varmeenergi rundt kloden og påvirker kystklimaet dramatisk. Golfstrømmen er en varm havstrøm som starter i Mexicogolfen og strømmer nordøstover over Atlanterhavet; utenfor Norge fortsetter den som den norske atlanterhavsstrømmen. Virkningen er stor: den gjør at norskekysten er isfri hele året, selv i Finnmark, og gir Norge et klima som er 10–15 °C mildere enn breddegraden skulle tilsi. Tromsø på 69° N har et januargjennomsnitt på rundt –4 °C, mens steder på samme breddegrad i Canada og Sibir kan ha –30 °C. Kalde strømmer virker motsatt: Labradorstrømmen langs østkysten av Canada gir kaldere klima enn breddegraden tilsier, og derfor er vintrene i New York (–1 °C i januar) mye kaldere enn i Bergen (+2 °C), selv på omtrent samme breddegrad.

Nettopp avstanden fra havet skaper et viktig skille. Maritimt klima (havnært) har små temperaturforskjeller mellom sommer og vinter, mye nedbør og ofte skydekke, fordi havet fungerer som en varmebuffer – Bergen, Stavanger og Storbritannia er eksempler. Kontinentalt klima (innlandsklima) har store temperaturforskjeller, mindre nedbør og mer sol, fordi det ikke finnes hav til å jevne ut temperaturen – Røros-området, Moskva og innlands-Canada er eksempler. Årsaken er at vann har mye høyere varmekapasitet enn land: havet varmes og avkjøles sakte, mens land varmes og avkjøles raskt.

For å sammenligne klima bruker geografer ofte et klimadiagram, en grafisk framstilling av temperatur og nedbør gjennom året. Søyler viser månedlig nedbør i mm (høyre akse), en kurve viser månedlig gjennomsnittstemperatur i °C (venstre akse), og x-aksen viser månedene. Ut fra diagrammet kan vi lese årstidsvariasjoner, tørr- og regntider og selve klimatypen – maritimt klima gir jevn temperatur, kontinentalt gir store svingninger, og tropisk gir jevnt varmt. Når nedbørssøylen er høyere enn temperaturkurven, er det overskudd av fuktighet; når kurven er over, er det tørrtid.

Tre norske byer, tre klimaer

La oss bruke faktorene på tre norske byer. Bergen (60° N, vestkysten) har oseanisk eller maritimt klima (Cfb), med rundt +2 °C i januar og +15 °C i juli – altså liten forskjell – og hele 2250 mm nedbør i året. Byen påvirkes sterkt av Atlanterhavet og orografisk nedbør. Oslo (60° N, innlandet) ligger i overgangen mellom maritimt og kontinentalt klima (Dfb), med rundt –4 °C i januar og +18 °C i juli, altså større forskjell, og bare rundt 800 mm nedbør i året fordi byen ligger i regnskyggen fra fjellene og har et mer kontinentalt preg. Tromsø (69° N, nordlig kyst) har subarktisk, maritimt klima, med rundt –4 °C i januar og +12 °C i juli og rundt 1000 mm nedbør; byen er mild for breddegraden takket være Golfstrømmen, men har kort vekstsesong.

Forskjellene mellom de tre skyldes nettopp klimafaktorene vi har gått gjennom: nærhet til havet skiller Bergen fra Oslo, breddegraden skiller Tromsø fra de to andre, orografiske forhold gir de store nedbørsforskjellene, og Golfstrømmen mildner alle tre – aller mest Tromsø. Slik blir et abstrakt sett av faktorer til konkret, levd klima i tre byer mange av oss kjenner.

Oppsummering

Vær er atmosfærens tilstand her og nå; klima er gjennomsnittet over minst 30 år. Köppens klimaklassifikasjon deler jordas klima i fem hovedgrupper: A (tropisk), B (tørt), C (temperert), D (kaldtemperert/kontinentalt) og E (polart). Klimasonene bestemmes av breddegrad, høyde over havet, nærhet til hav og havstrømmer. Tropisk klima er varmt og fuktig hele året, temperert klima som i Norge har fire årstider, og polart klima har lave temperaturer og lite nedbør. Golfstrømmen gjør Norges kyst 10–15 °C mildere enn breddegraden tilsier, og skillet mellom maritimt og kontinentalt klima skyldes vannets høye varmekapasitet – tydelig i forskjellene mellom Bergen, Oslo og Tromsø.