2.6 Elver og vassdrag

Elven som former landet

Tenk deg at du står ved en bekk høyt til fjells, der smeltevann og regn samler seg i små renner. Den samme strømmen vokser nedover dalen, graver seg gjennom fjell, frakter med seg sand og stein, og ender til slutt ute i havet. Elver er noen av de viktigste kreftene som former jordoverflaten – de graver daler, transporterer enorme mengder sedimenter og avsetter materiale som danner sletter og deltaer. I Norge har elver vært sentrale for bosetting, transport og energiproduksjon gjennom hele historien.

For å forstå dette må vi se hele bildet. Et vassdrag er hele det sammenhengende vannsystemet – fra de minste bekkene, via stadig større elver, til utløpet i havet eller en innsjø. Området som et vassdrag drenerer kalles nedbørfeltet. Alt regn og smeltevann som faller her, finner til slutt veien til samme elv.

Elvens reise i tre faser

En elv starter gjerne som små bekker høyt til fjells, matet av nedbør, smeltevann eller kilder. Etter hvert som bekkene samler seg, vokser elven og får stadig mer kraft. Vi deler gjerne et elveløp i tre deler, og hver del har sitt eget særpreg.

I det øvre løpet, ungdomsstadiet, er terrenget bratt med mye fall. Her eroderer elven hovedsakelig nedover – vi kaller det vertikal erosjon. Strømmen er rask og turbulent, og resultatet blir V-daler, fossefall og stryk. Lenger ned, i det midtre løpet eller modningsstadiet, blir hellingen mer moderat. Nå arbeider elven både vertikalt og lateralt, altså sidelengs. Dalen utvides, de første meandersvingene begynner å danne seg, og elven transporterer mye sediment. Til slutt, i det nedre løpet eller alderdomsstadiet, er terrenget flatt med liten høydeforskjell. Her dominerer den laterale erosjonen, og vi finner brede elvesletter, meandersvinger, kroksjøer og delta. Det er her mye av materialet endelig avsettes.

En meander er nettopp en sving eller kurve i et elveløp. Meandersvinger oppstår fordi elven eroderer på yttersiden av svingene, der strømmen er sterkest, og avsetter materiale på innersiden, der strømmen er svakest. Over tid blir svingene stadig kraftigere.

Hvordan elven graver, frakter og legger fra seg

Elver eroderer på tre måter. Ved hydraulisk erosjon river vannets rene kraft løs materiale fra bunnen og sidene. Ved abrasjon, eller slitasje, virker sedimentene som elven transporterer som et slags sandpapir mot bunn og bredd. Og ved korrosjon, altså oppløsning, løser svakt surt vann opp kalkstein og andre løselige bergarter.

Materialet fraktes også på tre måter. Som bunntransport ruller og spretter store steiner og grus langs bunnen. I suspensjon holdes finkornede partikler som silt og leire svevende i vannet. Og i oppløsning fraktes løste stoffer usynlig med strømmen. Når elvens hastighet avtar, mister den evnen til å transportere materiale. Da skjer avsetning, eller sedimentasjon: de største partiklene legger seg først, deretter stadig finere materiale. Dette skjer særlig der elven når et flatere område, møter en innsjø eller havet, eller oversvømmer flomsletten.

Disse prosessene skaper karakteristiske landformer. I det øvre løpet graver elven en smal V-dal, slik vi ser mange av i Jostedalsbreen-området. I midtre og nedre løp svinger elven fra side til side, og en meandersving kan til slutt kuttes av og danne en kroksjø – en halvmåneformet innsjø. På begge sider av elven bygges det opp en elveslette eller flomslette av sedimenter avsatt under flom; slike sletter er ofte svært fruktbare jordbruksområder, som Hedmarken langs Mjøsa. Og der elven munner ut i en innsjø eller havet, avtar hastigheten bratt og sedimentene bygger opp et delta. Navnet kommer fra den greske bokstaven delta (Δ), som har samme trekantede form. Nilen, Mississippi og Ganges har verdens mest kjente deltaer.

Flom og vannkraft – elven som kraft og trussel

Elven gir, men kan også true. Flom oppstår når vannføringen i en elv overstiger det elveleiet kan håndtere, og vannet strømmer ut over flomslettene. Årsakene er flere: rask snøsmelting om våren, særlig kombinert med regn, kraftig nedbør som er langvarig eller intens, isoppdemminger i elveleiet, og klimaendringer med økt temperatur og endrede nedbørsmønstre som øker flomrisikoen. Konsekvensene kan være alvorlige: ødeleggelse av bygninger, veier og jordbruksarealer, fare for menneskeliv, erosjon og massebevegelser, og forurensning av drikkevann. Derfor har Norge mange flomsikringstiltak – flomvoller, regulering av vassdrag med dammer, flomvarsling og arealplanlegging som unngår bygging i flomutsatte områder.

Men elvene er også en enorm energiressurs. Omtrent 90 prosent av norsk strømproduksjon kommer fra vannkraft, noe som gjør Norge til et av verdens mest fornybare energiland. Hvorfor er nettopp Norge så godt egnet? Vest-Norge får opptil 3 000 mm nedbør i året; de bratte fjellene gir stort fall; de mange innsjøene fungerer som naturlige magasiner for vannlagring; og isbreer mater elvene med smeltevann om sommeren. Blant Norges største vassdrag finner vi Glomma, Norges lengste elv på 621 km, som drenerer rundt 13 prosent av Norges areal. Drammensvassdraget inkluderer Tyrifjorden og flere store elver, og Numedalslågen er en viktig kraftprodusent i Vestfold og Telemark.

Et godt eksempel på elvens skapende kraft finner vi ved Lillehammer, der Gudbrandsdalslågen renner ut i Mjøsa. Her har det dannet seg et markert delta: lågen frakter store mengder sedimenter fra Gudbrandsdalen, og når strømhastigheten faller brått ved Mjøsa, avsettes de groveste sedimentene først nærmest munningen, mens finere silt og leire fraktes lenger ut før de legger seg. Over tusenvis av år har deltaet vokst utover i Mjøsa, og det flate, fruktbare området rundt Lillehammer – der byen delvis er bygd – er bygd opp av disse elvesedimentene.

Oppsummering

Elver former landet i tre faser: øvre løp med V-daler og fosser, midtre løp med begynnende meandersvinger, og nedre løp med elvesletter og delta. Underveis eroderer elven ved hydraulisk kraft, abrasjon og korrosjon, og frakter materiale som bunntransport, suspensjon og oppløsning. Når hastigheten faller, skjer avsetning. Meandersvinger oppstår ved lateral erosjon på yttersiden og avsetning på innersiden, og kan kuttes av til en kroksjø. Delta dannes der elver møter stillestående vann. Flom skyldes snøsmelting, kraftig nedbør, isoppdemming eller klimaendringer, og møtes med flomvoller, regulering og arealplanlegging. Til slutt er elvene en uvurderlig ressurs: rundt 90 prosent av Norges strøm kommer fra vannkraft, takket være mye nedbør, store høydeforskjeller, mange innsjømagasiner og smeltevann fra isbreer. Glomma er Norges lengste elv med 621 km.