7.5 Norges klima

Et land med mange klimaer

Norge strekker seg over 13 breddegrader, fra rundt 58 til 71 grader nord, og rommer en forbløffende variasjon -- fra det milde kystklimaet på Vestlandet til arktisk klima på Svalbard. Norges klima har tre tydelige hovedtrekk.

For det første er det mildere enn forventet: Norge er vesentlig varmere enn andre områder på samme breddegrad, takket være Golfstrømmen. For det andre har det store kontraster -- mellom kyst og innland, sør og nord, lavland og fjell. Og for det tredje er det mye nedbør: Vestlandet er blant Europas mest nedbørsrike områder.

For å forstå dette landet med mange klimaer, må vi se på Golfstrømmens betydning, de ulike klimaregionene, nedbørsfordelingen, og hvordan klimaet er i ferd med å endre seg.

Golfstrømmen og klimaregionene

Nøkkelen til Norges milde klima er Golfstrømmen og Den nordatlantiske strøm, som fører varmt vann fra tropene nordover langs kysten. Effekten er dramatisk: Norge er 5--10 grader varmere enn andre steder på samme breddegrad. Tromsø (69 grader N) har et årsgjennomsnitt på 3 grader, mens Churchill i Canada (59 grader N) -- altså mye lenger sør -- har --7 grader. Norske havner er isfrie hele året, og det varme havet gir mye fordampning, slik at fuktig luft blåser inn over land og gir nedbør, særlig på Vestlandet.

Norge deles i klimaregioner. Vestlandet har oseanisk Cfb-klima med milde vintre (0--5 grader i januar), kjølige somre (14--16 grader i juli), svært mye nedbør (1500--3000 mm) og mange nedbørdager -- som Bergen og Ålesund. Østlandet har kontinentalt Dfb/Dfc med kaldere vintre (--3 til --7 grader), varmere somre (16--18 grader) og moderat nedbør (600--900 mm) -- som Oslo og Lillehammer. Trøndelag har overgangsklima mellom vest og øst. Nord-Norge spenner fra mildt kystklima (Tromsø) til kaldt, kontinentalt innland (Alta). Og Svalbard har arktisk ET-klima (tundra) med permafrost, et årsmiddel på cirka --5 grader og lite nedbør.

Nedbør, lys og et klima i endring

Norge har ekstreme forskjeller i nedbør mellom vest og øst. På Vestlandet (losiden) faller typisk 2000--3000 mm i året -- Brekke i Sogn får rundt 3500 mm -- fordi atlantisk fuktig luft gir orografisk nedbør. På Østlandet (lesiden, i regnskygge) faller bare 500--800 mm, og Skjåk i Ottadalen er tørrest med rundt 300 mm. Nedbøren kommer i tre former: orografisk (dominerer på Vestlandet, fuktig luft presses opp fjellsiden), frontal (når varme og kalde luftmasser møtes) og konvektiv (byger om sommeren, når oppvarmet luft stiger).

Norges høye breddegrad gir store variasjoner i dagslengde. Nordkapp har midnattssol fra midten av mai til slutten av juli, og mørketid fra midten av november til slutten av januar; Bodø har midnattssol, men ingen mørketid; og Trondheim har verken det ene eller det andre. Om sommeren er dagene lange og temperaturene 15--25 grader, om vinteren er dagene korte og temperaturene --5 til --20 grader.

Norge opplever allerede klimaendringer. Temperaturen har økt med rundt 1,1 grader siden 1900, nedbøren med 18 %, isbreene trekker seg tilbake, vekstsesongen er blitt lengre, og permafrosten smelter på Svalbard. Mot 2100 forventes temperaturen å øke med 3--6 grader, nedbøren med 5--30 %, og havnivået med 30--80 cm, mens snøsesongen blir kortere og isbreene kraftig redusert. Konsekvensene spenner fra lengre vekstsesong i jordbruket og høyere trægrense, til endret flom- og skredfare, mer ekstremvær, og arter som flytter nordover og oppover.

La oss til slutt sammenligne to steder. Bergen ligger ved kysten på 12 moh., Røros i innlandet på 628 moh. Bergen har et årsmiddel på 8 grader, januar 2 grader, juli 15 grader -- en amplitude på 13 grader -- og 2250 mm nedbør. Røros har årsmiddel 1 grad, januar --11 grader, juli 13 grader -- en amplitude på hele 24 grader -- og bare 500 mm nedbør. Forskjellene forklares av klimafaktorene: Bergen har maritimt klima der havet jevner ut temperaturen, mens Røros har kontinentalt klima med store svingninger. Bergen får mye orografisk nedbør på losiden, Røros lite i regnskygge øst for fjellkjeden -- og Røros' høyde bidrar med ytterligere 3--4 graders avkjøling.

Oppsummering

Norges klima er mildere enn breddegraden tilsier, takket være Golfstrømmen, som gir 5--10 graders ekstra varme og isfrie havner. Landet har store kontraster: oseanisk Cfb på Vestlandet, kontinentalt Dfb/Dfc på Østlandet, og arktisk ET (tundra) på Svalbard.

Nedbøren er ekstremt ujevn -- mye orografisk nedbør på losiden (Vestlandet), lite i regnskygge (Østlandet). Den høye breddegraden gir midnattssol og mørketid i nord. Norge opplever allerede klimaendringer med varmere og våtere vær, og forventer 3--6 grader oppvarming mot 2100. Sammenligningen Bergen--Røros viser hvordan klimafaktorene -- nærhet til hav, høyde og regnskygge -- til sammen former klimaet.