Kollisjon og subduksjon.
Konvergerende plategrenser og subduksjon
Ved konvergerende plategrenser beveger to plater seg mot hverandre. Hva som skjer når de møtes, avhenger av hvilke typer plater som er involvert. Her finner vi noen av jordens mest dramatiske geologiske fenomener: dype havgraver, vulkankjeder og de høyeste fjellene.
Subduksjon - når plater synker
Når en tyngre plate møter en lettere, synker den tyngre platen ned under den andre og ned i mantelen. Denne prosessen kalles subduksjon.
Oseanisk skorpe er tettere enn kontinental skorpe, så:
- Oseanisk skorpe subduserer alltid under kontinental skorpe
- Ved møte mellom to oseaniske plater, subduserer den eldste (kaldeste og tyngste)
Subduksjon er prosessen der en litosfaereplate synker ned under en annen plate og ned i mantelen. Den subduserende platen varmes opp, og vann frigjort fra platen får mantelen over til å smelte, noe som gir vulkanisme. Subduksjon skjer ved konvergerende plategrenser.
Oseanisk-oseanisk konvergens
Når to oseaniske plater konvergerer, subduserer den eldste platen under den yngre.
Dannelse av vulkansk oeeybue
1. Den eldre platen boyes ned og synker
2. En dyphavsgrav dannes der platen begynner å synke
3. Platen tar med seg vann (i mineraler og sedimenter)
4. På ca. 100-150 km dyp frigjoeeres vannet
5. Vannet senker smeltepunktet til mantelen over
6. Magma stiger opp og danner vulkaner på havbunnen
7. Over tid vokser vulkanene opp over havet og danner en oeeybue
Eksempler på oeeybuer
- Japan: Stillehavsplaten subduserer under Filippinerplaten
- Marianene: Verdens dypeste punkt (Marianergraven, 11 034 m)
- Aleutene: Stillehavsplaten subduserer under den nordamerikanske platen
- Indonesia: Kompleks subduksjonssone
- Tonga og Kermadec: Stillehavsplaten subduserer vestover
Kjennetegn ved oeeybuer
- Bueformet rekke av vulkanske øyer
- Dyphavsgrav på utsiden av buen
- Aktiv vulkanisme (andesittisk til basaltisk)
- Hyppige og ofte kraftige jordskjelv
Oseanisk-kontinental konvergens
Når oseanisk skorpe møter kontinental skorpe, subduserer alltid den oseaniske platen fordi den er tettere.
Prosessen
1. Oseanisk plate synker under kontinentet
2. Dyphavsgrav dannes naaer kysten
3. Vann frigjoeeres og senker smeltepunktet til mantelen
4. Magma stiger opp gjennom den kontinentale skorpen
5. Vulkankjede dannes på kontinentet (andinske vulkaner)
6. Sedimenter skrapes av og danner en akkresjonsprisme
7. Kontinentet komprimeres og forhoyes
Andene som eksempel
Andene i Soer-Amerika er det klassiske eksemplet:
- Nazcaplaten (oseanisk) subduserer under Soer-Amerika
- Peru-Chile-graven ligger rett utenfor kysten (opptil 8 km dyp)
- Aktive vulkaner langs hele fjellkjeden
- Kraftige jordskjelv (Chile 1960: 9,5 på Richters skala)
Andre eksempler
- Cascade Range (USA): Juan de Fuca-platen subduserer (Mount St. Helens)
- Vestkysten av Mexico: Kokosplaten subduserer
- Indonesia: Kompleks system med subduksjon
Andesittisk vulkanisme
Ved oseanisk-kontinental konvergens er magmaen ofte andesittisk (mellom basalt og ryolitt i sammensetning):
- Mer eksplosive utbrudd enn ved basalt
- Stratovulkaner med bratte sider
- Farlige: pyroklastiske strømmer, laharer (gjoeermeskred)
En dyphavsgrav er en langstrakt, dyp fordypning i havbunnen som dannes der en litosfaereplate begynner å subdusere. Marianergraven er verdens dypeste på 11 034 meter. Dyphavsgravene markerer konvergerende plategrenser.
Kontinental-kontinental konvergens
Når to kontinentale plater kolliderer, er begge for lette til å subdusere. I stedet presses de sammen, og resultatet er de høyeste fjellkjedene på jorden.
Prosessen
1. Først kan oseanisk skorpe mellom kontinentene subdusere
2. Når havet er lukket, kolliderer kontinentene direkte
3. Skorpen foldes, forkastes og fortykes
4. Fjellkjede presses opp (orogenese)
5. Skorperoeetter kan skyves hundrevis av kilometer
6. Prosessen kan vare i titalls millioner år
Himalaya - jordens høyeste
Himalaya er det beste eksemplet på kontinental kollisjon:
- India rev seg løs fra Afrika/Antarktis for ca. 130 millioner år siden
- Drev nordover med opptil 15 cm/aar
- Kolliderte med Eurasia for ca. 50 millioner år siden
- Tethyshavet (mellom dem) ble lukket
- India fortsetter å presse nordover med ca. 5 cm/aar
- Himalaya vokser fortsatt med ca. 1 cm/aar
- Mount Everest: 8849 m
Saerlige trekk ved kontinental kollisjon
- Ingen vulkanisme: Fordi det ikke er subduksjon
- Kraftige jordskjelv: Ofte i stort dyp
- Enorme fjellkjeder: Himalaya, Alpene, Ural
- Skorpefortykning: Opptil 70 km tykk skorpe under Himalaya/Tibet
- Tibetplataaet: Verdens høyeste og største platå
Andre eksempler
- Alpene: Afrika presser mot Europa
- Zagros-fjellene: Arabia presser mot Eurasia
- Ural: Gammel kollisjonssone mellom Europa og Asia
Forklar hvorfor det er så mange vulkaner og jordskjelv rundt Stillehavet, i det som kalles "Ildringen" (Ring of Fire).
Ildringen er en hestesko-formet sone rundt Stillehavet med intens vulkansk og seismisk aktivitet.
Årsak:
Stillehavsplaten er nesten helt omgitt av konvergerende plategrenser der den subduserer under naboplatene:
1. I vest: Subduserer under Filippinene, Japan, Kamtsjatka
2. I nord: Subduserer under Aleutene
3. I øst: Nazcaplaten og andre små plater subduserer under Amerika
Konsekvenser:
- Ca. 75% av verdens aktive vulkaner ligger i Ildringen
- Ca. 90% av verdens jordskjelv skjer her
- Dyphavsgravene langs randen (Marianergraven, Peru-Chile-graven)
- Vulkanske oeeybuer (Japan, Indonesia, Filippinene)
- Kontinentale vulkankjeder (Andene, Cascade Range)
Viktige vulkaner i Ildringen:
- Mount Fuji (Japan)
- Krakatau (Indonesia)
- Mount St. Helens (USA)
- Cotopaxi (Ecuador)
- Mount Pinatubo (Filippinene)
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Konvergerende plategrense: plater møtes og en kan subdusere.
- Subduksjon: en plate synker ned under en annen i mantelen.
- Tre typer konvergens: oseanisk-oseanisk, oseanisk-kontinental og kontinental-kontinental.
- Resultater: oeeybuer, dyphavsgraver, vulkanbuer og fjellkjeder.
- Himalaya: dannet ved kontinental kollisjon.
Noekkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Subduksjon | En plate synker ned under en annen |
| Dyphavsgrav | Dyp fordypning der en plate subduserer |
| Vulkanbue | Rad av vulkaner over en subduksjonssone |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.