Litosfæreplater og bevegelse.
Tektoniske plater
Teorien om platetektonikk ble utviklet på 1960-tallet og forener kontinentaldrift med havbunnspredning. Den forklarer at jordens ytre lag, litosfaeren, er delt inn i store, stive plater som beveger seg i forhold til hverandre.
Litosfaere og astenosfaere
For å forstå platetektonikk må vi skille mellom to viktige lag i jorden:
Litosfaeren (gresk: "steinsfaere") omfatter:
- Hele jordskorpen
- Den øverste delen av mantelen
- Total tykkelse: 70-150 km (tynnest under havene, tykkest under fjellkjeder)
- Oppfører seg som et stivt, sproedt lag
Astenosfaeren (gresk: "svak sfære"):
- Ligger under litosfaeren (ca. 100-300 km dyp)
- Delvis smeltet og plastisk
- Gjør at litosfaereplatene kan "flyte" og bevege seg
Litosfaeren er jordens ytre, stive skall som omfatter hele skorpen og den øverste delen av mantelen. Litosfaeren er delt inn i tektoniske plater som beveger seg på den underliggende, plastiske astenosfaeren. Tykkelsen varierer fra ca. 70 km under hav til 150 km under kontinenter.
Oseanisk og kontinental skorpe
Litosfaeren består av to typer skorpe med svart forskjellige egenskaper:
Oseanisk skorpe
- Tykkelse: 5-10 km (tynn)
- Sammensetning: Hovedsakelig basalt og gabbro
- Tetthet: Høy (ca. 3,0 g/cm3)
- Alder: Ung - maks ca. 200 millioner år
- Dannelse: Ved midthavsrygger
Kontinental skorpe
- Tykkelse: 25-70 km (tykk, tykkest under fjellkjeder)
- Sammensetning: Hovedsakelig granitt og granodioritt
- Tetthet: Lavere (ca. 2,7 g/cm3)
- Alder: Kan være svart gammel - opptil 4 milliarder år
- Dannelse: Kompleks prosess over lang tid
Hvorfor flyter kontinentene høyere?
Tenk på et isfjell: det flyter fordi isen er lettere enn vannet. På samme måte "flyter" den lette kontinentale skorpen høyere på den tyngre mantelen enn den tunge oseaniske skorpen gjør. Dette kalles isostasi.
Isostasi er prinsippet om at litosfaeren flyter i likevekt på den underliggende astenosfaeren. Lettere skorpe (kontinental) flyter høyere enn tyngre skorpe (oseanisk). Når masse legges til eller fjernes (f.eks. isbreer), justerer skorpen seg vertikalt for å gjenopprette likevekt.
De tektoniske platene
Litosfaeren er delt inn i omtrent 15 store plater og en rekke mindre. De største platene er:
Store plater
| Plate | Type | Saerlige trekk |
|---|---|---|
| Stillehavsplaten | Nesten helt oseanisk | Største plate, hurtigst bevegelse |
| Den nordamerikanske | Blandet | Inneholder Nord-Amerika og halve Atlanterhavet |
| Den eurasiske | Blandet | Inneholder Europa og Asia |
| Den afrikanske | Blandet | Afrika og omliggende havbunn |
| Den antarktiske | Blandet | Antarktis og omliggende havbunn |
| Den indoaustralske | Blandet | India, Australia og havbunn |
| Den soeramerikanske | Blandet | Soer-Amerika og vestlige Atlanterhavet |
Mellomstoere plater
- Nazcaplaten (oseanisk, utenfor Soer-Amerika)
- Kokosplaten (oseanisk, utenfor Mellom-Amerika)
- Filippinerplaten (oseanisk)
- Den arabiske platen
- Den karibiske platen
- Scottiaplaten
Platenes hastighet
Platene beveger seg med hastigheter fra 1 til ca. 15 cm per år:
- Raske plater: Stillehavsplaten (ca. 10 cm/aar)
- Langsomme plater: Den eurasiske platen (ca. 2 cm/aar)
Til sammenligning vokser neglene våre med ca. 3-4 cm per år!
Den nordamerikanske og eurasiske platen beveger seg fra hverandre med ca. 2,5 cm per år. Hvor mye bredere vil Atlanterhavet være om 1 million år?
Gitt:
- Spredningshastighet: 2,5 cm/aar
- Tid: 1 000 000 år
Utvidelse = Hastighet x Tid
Utvidelse = 2,5 cm/aar x 1 000 000 år
Utvidelse = 2 500 000 cm
Utvidelse = 25 000 m = 25 km
Svar: Om 1 million år vil Atlanterhavet være ca. 25 km bredere enn i dag.
Perspektiv: Atlanterhavet åpnet seg for ca. 180 millioner år siden. Hvis vi antar samme gjennomsnittlige hastighet, gir dette en total utvidelse på ca. 4500 km - som stemmer godt med dagens bredde!
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Tektoniske plater: litosfaeren er delt i plater som beveger seg.
- Oseanisk vs. kontinental skorpe: tynn og tung mot tykk og lett.
- Isostasi: litosfaeren flyter i likevekt på astenosfaeren.
- Store plater: f.eks. den nordamerikanske og eurasiske platen.
- Platehastighet: typisk noen cm per år.
Noekkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Litosfaere | Jordens stive ytre skall delt i plater |
| Isostasi | Likevekt der skorpen flyter på astenosfaeren |
| Oseanisk skorpe | Tynn, tung skorpe under havene |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.