1.3 De fire hovedsfærene

Fire verdener som overlapper

Forrige gang så vi jorden som ett system. Nå skal vi dele det opp -- ikke for å skille delene fra hverandre, men for å forstå hva de er. Geofaget deler jorden inn i fire hovedsfærer, basert på hva slags materiale de inneholder. Det fine er at sfærene ikke ligger pent atskilt i hver sin etasje; de overlapper og samvirker hele tiden.

Den første er geosfæren -- alt det faste. Den andre er hydrosfæren -- alt vannet, i alle former. Den tredje er atmosfæren -- gasslaget rundt oss. Og den fjerde er biosfæren -- alt det levende. En fugl som flyr (biosfæren) over havet (hydrosfæren), under skyene (atmosfæren), med fjell i horisonten (geosfæren), viser hvor tett disse vevene flettes sammen i hverdagen.

Geosfæren: det faste fundamentet

La oss begynne med bakken under føttene. Geosfæren, noen ganger kalt litosfæren i vid forstand, omfatter alle faste materialer på jorden -- helt fra overflaten og ned til kjernen. Den inkluderer bergarter, mineraler, sedimenter og jordsmonn. Geosfæren er kilden til mange av våre viktigste ressurser, og den er selve grunnlaget for alle landformer.

Komponentene er flere. Bergartene finnes i tre familier: magmatiske, sedimentære og metamorfe -- dem skal du møte igjen senere. Mineralene er byggesteinene som bergartene er satt sammen av. Jordsmonnet er forvitret bergart blandet med organisk materiale, og sedimentene er løse avsetninger som sand og leire.

Geosfæren er ikke død og stillestående. Platetektonikk flytter hele kontinenter, vulkanisme skaper ny berggrunn, forvitring bryter ned bergarter til mindre biter, og erosjon frakter materialet videre. Slik er geosfæren i stadig, om enn langsom, bevegelse.

Hydrosfæren: vannplaneten

Sett fra verdensrommet er jorden blå, og med god grunn. Hydrosfæren omfatter alt vann på jorden, i alle tre faser: flytende i hav, innsjøer, elver og grunnvann; fast i isbreer, snødekke og permafrost; og som gass i form av vanndamp i atmosfæren.

Men fordelingen er ujevn på en måte som overrasker mange. Hele 97,5 % av vannet er saltvann i havene. Bare 2,5 % er ferskvann -- og av dette ferskvannet er hele 69 % bundet opp i isbreer og is, mens 30 % er grunnvann. Det betyr at alt ferskvannet i elver, innsjøer og atmosfæren til sammen utgjør bare rundt 1 % av ferskvannet. Det tilgjengelige drikkevannet vårt er altså en forsvinnende liten del av en allerede liten del.

Vann spiller en hovedrolle i hele jordsystemet. Det har en høy varmekapasitet og regulerer dermed temperaturen. Havstrømmer transporterer varme over enorme avstander. Vann eroderer og former landskap, og det er rett og slett essensielt for alt liv vi kjenner.

Atmosfæren: det usynlige skjoldet

Over oss ligger atmosfæren, det tynne gasslaget som holder oss i live. Sammensetningen er kanskje ikke det du forventer: nitrogen ($N_2$) utgjør hele 78 %, oksygen ($O_2$) bare 21 %, og argon 0,9 %. Karbondioksid ($CO_2$) er bare rundt 0,04 -- men økende. Vanndamp varierer fra 0 til 4 % avhengig av sted og vær.

Atmosfæren er bygd opp i lag. Nederst ligger troposfæren (0--12 km), der alt været og klimaet utspiller seg. Over den kommer stratosfæren (12--50 km) med det livsviktige ozonlaget. Deretter mesosfæren (50--80 km), der meteorer brenner opp, og ytterst termosfæren (80--700 km), der nordlyset danser.

Funksjonene er avgjørende. Atmosfæren beskytter oss mot skadelig UV-stråling, den holder på varme gjennom drivhuseffekten slik at jorden ikke fryser til, og den gir oss oksygenet vi puster.

Til slutt har vi biosfæren -- summen av alle økosystemer på jorden, alle levende organismer og alt samspillet deres med hverandre og med de andre sfærene. Den strekker seg fra dyphavet og helt opp i atmosfæren.

Oppsummering

Jorden består av fire hovedsfærer som overlapper og samvirker. Geosfæren rommer alle faste materialer -- bergarter, mineraler, jordsmonn og sedimenter -- og er grunnlaget for landformer og ressurser. Hydrosfæren er alt vannet i flytende, fast og gassform; 97,5 % er saltvann, og bare en bitteliten del av ferskvannet er lett tilgjengelig.

Atmosfæren er gasslaget, dominert av nitrogen (78 %) og oksygen (21 %), bygd opp i tro-, strato-, meso- og termosfæren. Den skjermer oss mot UV-stråling og holder på varmen. Biosfæren er summen av alt liv og strekker seg som en tynn hinne fra dyphav til høyt i atmosfæren. Sammen utgjør disse fire sfærene det dynamiske jordsystemet.