5.1
Temperatur og varme

5.1 Temperatur og varme

Temperaturskalaer, termisk likevekt, spesifikk varmekapasitet og faseoverganger (smeltevarme, fordampingsvarme, oppvarmingskurve).

70 min
15 oppgaver
TemperaturKelvinCelsiusVarmeSpesifikk varmekapasitetTermisk likevektFaseovergangerSmeltevarmeFordampingsvarmeOppvarmingskurve
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 15 oppgaver

Temperatur og varme

Temperatur og varme er sentrale begreper i fysikk. Selv om de ofte brukes om hverandre i dagligtalen, har de forskjellige betydninger i fysikk.

Hva er temperatur?

Temperatur er et mål på hvor raskt molekylene i et stoff beveger seg. Jo høyere temperatur, desto raskere beveger molekylene seg.

Mikroskopisk forklaring:
- Alle molekyler er i konstant bevegelse
- Denne bevegelsen kalles termisk bevegelse
- Temperaturen er et mål på gjennomsnittlig kinetisk energi per molekyl
- Høy temperatur = rask molekylbevegelse = høy kinetisk energi
- Lav temperatur = langsom molekylbevegelse = lav kinetisk energi

Ved absolutt nullpunkt (0 K = -273,15°C):
- Molekylenes bevegelse er minimal (ikke fullstendig stoppet pga. kvantemekanikk)
- Dette er den laveste mulige temperaturen

Hva er varme?

Varme er energi som overføres fra et legeme med høy temperatur til et legeme med lav temperatur.

Viktige punkter:
- Varme er energi i bevegelse (ikke en tilstand)
- Varme overføres alltid fra varmere til kaldere
- Varme er ikke det samme som temperatur
- Varme måles i joule (J)
- Varme er et resultat av temperaturforskjell

Analogi:
- Temperatur = høyden på et vannspeil
- Varme = vannstrømmen mellom to kar
- Vann strømmer fra høyt nivå til lavt nivå
- Varme strømmer fra høy temperatur til lav temperatur

Temperatur

Temperatur er et mål på gjennomsnittlig kinetisk energi per molekyl i et stoff. Det forteller oss hvor raskt molekylene beveger seg.

Varme

Varme er energi som overføres fra et legeme med høy temperatur til et legeme med lav temperatur. Varme måles i joule (J) og er energi i bevegelse, ikke en tilstand.

Temperaturskalaer

Det finnes flere temperaturskalaer. De to viktigste er Celsius og Kelvin.

Celsius-skalaen (°C)

Celsius-skalaen er basert på vannets frysepunkt og kokepunkt ved normalt lufttrykk (1 atm = 101 325 Pa).

Referansepunkter:
- 0°C: Vannets frysepunkt (is smelter)
- 100°C: Vannets kokepunkt

Fordeler:
- Praktisk for dagliglivet
- Vannet fryser ved 0°C, koker ved 100°C
- Brukes i værmelding og hverdagslige sammenhenger

Ulemper:
- Negative temperaturer kan være upraktiske i beregninger
- Ikke basert på absolutt nullpunkt

Kelvin-skalaen (K)

Kelvin-skalaen er den vitenskapelige temperaturskalaen. Den er basert på absolutt nullpunkt.

Referansepunkter:
- 0 K: Absolutt nullpunkt (-273,15°C)
- 273,15 K: Vannets frysepunkt
- 373,15 K: Vannets kokepunkt

Fordeler:
- Basert på absolutt nullpunkt
- Ingen negative temperaturer
- Brukes i vitenskapelige beregninger
- SI-enheten for temperatur

Viktig:
- Vi sier "kelvin", ikke "grader kelvin"
- Vi skriver "K", ikke "°K"

Omregning mellom Celsius og Kelvin

Fra Celsius til Kelvin:

TK=T°C+273,15T_{\text{K}} = T_{\text{°C}} + 273{,}15

Fra Kelvin til Celsius:

T°C=TK−273,15T_{\text{°C}} = T_{\text{K}} - 273{,}15

Forenklet (ofte brukt):

TK=T°C+273T_{\text{K}} = T_{\text{°C}} + 273

Viktig:
- Temperaturforskjeller er like store i begge skalaer
- Eksempel: Forskjellen mellom 20°C og 30°C er 10°C = 10 K
- ΔTK=ΔT°C\Delta T_{\text{K}} = \Delta T_{\text{°C}}

✏️Eksempel: Omregning mellom temperaturskalaer

a) Romtemperatur er 22°C. Hva er dette i kelvin?

b) Flytende nitrogen koker ved 77 K. Hva er dette i celsius?

a) 22°C til kelvin:

Bruker formelen:

TK=T°C+273,15T_{\text{K}} = T_{\text{°C}} + 273{,}15

TK=22+273,15=295,15 KT_{\text{K}} = 22 + 273{,}15 = 295{,}15 \text{ K}

Svar: 22°C = 295,15 K (eller omtrent 295 K)

b) 77 K til celsius:

Bruker formelen:

T°C=TK−273,15T_{\text{°C}} = T_{\text{K}} - 273{,}15

T°C=77−273,15=−196,15°CT_{\text{°C}} = 77 - 273{,}15 = -196{,}15 \text{°C}

Svar: 77 K = -196,15°C (eller omtrent -196°C)

Tolkning: Flytende nitrogen er ekstremt kaldt!

Termisk likevekt

Når to legemer med forskjellig temperatur kommer i kontakt, vil varme overføres fra det varmere til det kaldere legemet.

Hva skjer?

Før kontakt:
- Legeme A har høy temperatur TAT_A
- Legeme B har lav temperatur TBT_B
- TA>TBT_A > T_B

Under kontakt:
- Varme overføres fra A til B
- A avkjøles (temperatur synker)
- B varmes opp (temperatur stiger)
- Varmeoverføringen fortsetter

Ved termisk likevekt:
- Begge legemer har samme temperatur: TA=TBT_A = T_B
- Ingen netto varmeoverføring
- Termisk likevekt er oppnådd

Energibevaring

Total energi er bevart under prosessen:

Qtapt av A=Qmottatt av BQ_{\text{tapt av A}} = Q_{\text{mottatt av B}}

Den varmen A mister, får B. Det er ingen energi som "forsvinner".

Isolert system:
- Ingen varme overføres til eller fra omgivelsene
- Total energi i systemet er konstant
- Qinn=QutQ_{\text{inn}} = Q_{\text{ut}}

Termisk likevekt

Termisk likevekt oppstår når to legemer i kontakt har samme temperatur. Ved termisk likevekt er det ingen netto varmeoverføring mellom legemene.

Spesifikk varmekapasitet

Hvor mye varme trengs for å varme opp et stoff? Det avhenger av:
1. Masse (mm): Mer masse krever mer varme
2. Temperaturendring (ΔT\Delta T): Større endring krever mer varme
3. Stoffets natur: Noen stoff varmes lettere opp enn andre

Det tredje punktet uttrykkes med spesifikk varmekapasitet.

Definisjon

Spesifikk varmekapasitet (cc) er varmen som trengs for å varme opp 1 kg av et stoff med 1°C (eller 1 K).

Enhet: J/(kg·°C) eller J/(kg·K)

Forskjellige stoff:
- Vann har høy spesifikk varmekapasitet: cvann=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vann}} = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Metaller har lav spesifikk varmekapasitet
- Aluminium: cAl=900 J/(kg⋅°C)c_{\text{Al}} = 900 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Jern: cFe=450 J/(kg⋅°C)c_{\text{Fe}} = 450 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Kobber: cCu=385 J/(kg⋅°C)c_{\text{Cu}} = 385 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}

Betydning:
- Høy spesifikk varmekapasitet: Vanskelig å varme opp, men holder på varmen lenge
- Eksempel: Vann (hav, innsjøer regulerer klima)
- Lav spesifikk varmekapasitet: Lett å varme opp, men avkjøles raskt
- Eksempel: Metaller (stekepanne blir raskt varm)

Formelen for varme

Varmen QQ som trengs for å endre temperaturen til et legeme er:

Q=mcΔTQ = mc\Delta T

Der:
- QQ = varme (J)
- mm = masse (kg)
- cc = spesifikk varmekapasitet (J/(kg·°C))
- ΔT\Delta T = temperaturendring (°C eller K)

Temperaturendring:

ΔT=Tslutt−Tstart\Delta T = T_{\text{slutt}} - T_{\text{start}}

Viktig:
- Hvis ΔT>0\Delta T > 0: Stoffet varmes opp, Q>0Q > 0
- Hvis ΔT<0\Delta T < 0: Stoffet avkjøles, Q<0Q < 0 (avgir varme)

Spesifikk varmekapasitet for noen stoff

Stoffcc (J/(kg·°C))
Vann (flytende)4180
Is2100
Vanndamp2000
Aluminium900
Luft (ved konstant trykk)1005
Jern450
Kobber385
Gull129
Kvikksølv139
✏️Eksempel: Varme opp vann

Hvor mye energi trengs for å varme opp 2,0 kg vann fra 20°C til 80°C?

Spesifikk varmekapasitet for vann: c=4180 J/(kg⋅°C)c = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}

Gitt:
- m=2,0 kgm = 2{,}0 \text{ kg}
- Tstart=20°CT_{\text{start}} = 20 \text{°C}
- Tslutt=80°CT_{\text{slutt}} = 80 \text{°C}
- c=4180 J/(kg⋅°C)c = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}

Finn temperaturendring:

ΔT=Tslutt−Tstart=80−20=60°C\Delta T = T_{\text{slutt}} - T_{\text{start}} = 80 - 20 = 60 \text{°C}

Bruk formelen:

Q=mcΔTQ = mc\Delta T

Q=2,0⋅4180⋅60Q = 2{,}0 \cdot 4180 \cdot 60

Q=501 600 J=502 kJQ = 501\,600 \text{ J} = 502 \text{ kJ}

Svar: Det trengs omtrent 502 kJ for å varme opp vannet.

Tolkning: Dette er mye energi! Det viser at vann har høy spesifikk varmekapasitet og krever mye energi for temperaturendringer.

✏️Eksempel: Termisk likevekt - blandingstemperatur

En aluminiumskloss på 0,50 kg med temperatur 100°C senkes ned i 1,0 kg vann med temperatur 20°C. Hva blir sluttemperaturen når termisk likevekt er oppnådd?

Antatt at varmetap til omgivelsene er neglisjerbart.

Spesifikk varmekapasitet:
- Aluminium: cAl=900 J/(kg⋅°C)c_{\text{Al}} = 900 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Vann: cvann=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vann}} = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}

Gitt:
- Aluminium: mAl=0,50 kgm_{\text{Al}} = 0{,}50 \text{ kg}, TAl,start=100°CT_{\text{Al,start}} = 100 \text{°C}, cAl=900 J/(kg⋅°C)c_{\text{Al}} = 900 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Vann: mvann=1,0 kgm_{\text{vann}} = 1{,}0 \text{ kg}, Tvann,start=20°CT_{\text{vann,start}} = 20 \text{°C}, cvann=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vann}} = 4180 \text{ J/(kg}\cdot\text{°C)}
- Sluttemperatur: TT (ukjent)

Prinsipp:
Varmen som aluminium avgir = Varmen som vann mottar

QAl=−QvannQ_{\text{Al}} = -Q_{\text{vann}}

Aluminiums temperatur synker (avgir varme):

QAl=mAlcAl(T−TAl,start)Q_{\text{Al}} = m_{\text{Al}} c_{\text{Al}} (T - T_{\text{Al,start}})

QAl=0,50⋅900⋅(T−100)Q_{\text{Al}} = 0{,}50 \cdot 900 \cdot (T - 100)

Vannets temperatur stiger (mottar varme):

Qvann=mvanncvann(T−Tvann,start)Q_{\text{vann}} = m_{\text{vann}} c_{\text{vann}} (T - T_{\text{vann,start}})

Qvann=1,0⋅4180⋅(T−20)Q_{\text{vann}} = 1{,}0 \cdot 4180 \cdot (T - 20)

Energibevaring:

QAl+Qvann=0Q_{\text{Al}} + Q_{\text{vann}} = 0

0,50⋅900⋅(T−100)+1,0⋅4180⋅(T−20)=00{,}50 \cdot 900 \cdot (T - 100) + 1{,}0 \cdot 4180 \cdot (T - 20) = 0

450(T−100)+4180(T−20)=0450(T - 100) + 4180(T - 20) = 0

450T−45 000+4180T−83 600=0450T - 45\,000 + 4180T - 83\,600 = 0

4630T=128 6004630T = 128\,600

T=128 6004630≈27,8°CT = \frac{128\,600}{4630} \approx 27{,}8 \text{°C}

Svar: Sluttemperaturen blir omtrent 28°C.

Tolkning: Temperaturen øker lite (fra 20°C til 28°C) fordi vann har mye høyere spesifikk varmekapasitet enn aluminium. Vannet "dominerer" temperaturendringen.

Faseoverganger

Når is varmes jevnt, stiger temperaturen til 0 °C0\,°\text{C}. Der stopper den opp en stund, selv om kokeplata fortsatt gir energi. Først når all isen har smeltet, begynner temperaturen å stige igjen. Det samme skjer ved 100 °C100\,°\text{C} når vannet koker.

Hvor blir energien av?

Temperaturen er et mål på den gjennomsnittlige kinetiske energien til molekylene. Når temperaturen står stille, øker ikke den kinetiske energien. Energien går i stedet til å bryte bindingene som holder molekylene sammen:

- Smelting (fast stoff → væske): molekylene rives løs fra de faste plassene sine i krystallgitteret.
- Fordamping (væske → gass): molekylene rives helt løs fra hverandre.

Den motsatte veien, ved størkning (væske → fast stoff) og kondensasjon (gass → væske), gir stoffet fra seg den samme energien.

Spesifikk smeltevarme og fordampingsvarme

Den spesifikke smeltevarmen lsl_{\text{s}} er energien som trengs for å smelte 1 kg1\text{ kg} av et stoff ved smeltepunktet. Skal vi smelte mm kilogram, trengs mm ganger så mye:

Q=m lsQ = m\,l_{\text{s}}

På samme måte er den spesifikke fordampingsvarmen lfl_{\text{f}} energien som trengs for å fordampe 1 kg1\text{ kg} ved kokepunktet:

Q=m lfQ = m\,l_{\text{f}}

Enheten er J/kg. Temperaturen endres ikke under en faseovergang, så det er ingen ΔT\Delta T i disse formlene.

VannVerdi
Spesifikk smeltevarme lsl_{\text{s}}334 kJ/kg=3,34⋅105 J/kg334\text{ kJ/kg} = 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J/kg}
Spesifikk fordampingsvarme lfl_{\text{f}}2260 kJ/kg=2,26⋅106 J/kg2260\text{ kJ/kg} = 2{,}26 \cdot 10^6\text{ J/kg}
Spesifikk varmekapasitet, is2100 J/(kg⋅°C)2100\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)}
Spesifikk varmekapasitet, vann4180 J/(kg⋅°C)4180\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)}

Fordampingsvarmen til vann er nesten sju ganger så stor som smeltevarmen. Å rive molekylene helt fra hverandre krever mye mer energi enn å løsne dem fra gitteret.
Spesifikk smeltevarme

Spesifikk smeltevarme lsl_{\text{s}} er energien som trengs for å smelte 1 kg av et stoff ved smeltepunktet, uten at temperaturen endres. For mm kg er Q=m lsQ = m\,l_{\text{s}}.

Spesifikk fordampingsvarme

Spesifikk fordampingsvarme lfl_{\text{f}} er energien som trengs for å fordampe 1 kg av et stoff ved kokepunktet, uten at temperaturen endres. For mm kg er Q=m lfQ = m\,l_{\text{f}}.

Oppvarmingskurven

En oppvarmingskurve viser temperaturen til et stoff mot tilført energi (eller mot tid når effekten er jevn). For is som varmes til damp har kurven fem deler:

- Isen varmes til 0 °C0\,°\text{C}: Q=m cis ΔTQ = m\,c_{\text{is}}\,\Delta T, kurven stiger.
- Isen smelter ved 0 °C0\,°\text{C}: Q=m lsQ = m\,l_{\text{s}}, kurven er flat.
- Vannet varmes til 100 °C100\,°\text{C}: Q=m cvann ΔTQ = m\,c_{\text{vann}}\,\Delta T, kurven stiger.
- Vannet koker ved 100 °C100\,°\text{C}: Q=m lfQ = m\,l_{\text{f}}, kurven er flat.
- Dampen varmes videre: kurven stiger igjen.

Hvor bratt kurven stiger, avhenger av den spesifikke varmekapasiteten. Is har mindre cc enn vann, så kurven er brattere for is enn for vann. Hvor lange de flate delene er, avhenger av smelte- og fordampingsvarmen.

✏️Eksempel: Fra frossen is til damp

En kjele inneholder 0,50 kg0{,}50\text{ kg} is med temperatur −18 °C-18\,°\text{C}. Kokeplata gir isen og vannet en jevn effekt på 1,5 kW1{,}5\text{ kW}. Se bort fra kjelen og varmetap.

Bruk cis=2100 J/(kg⋅°C)c_{\text{is}} = 2100\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)}, cvann=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vann}} = 4180\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)}, ls=3,34⋅105 J/kgl_{\text{s}} = 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J/kg} og lf=2,26⋅106 J/kgl_{\text{f}} = 2{,}26 \cdot 10^6\text{ J/kg}.

a) Regn ut energien som trengs i hver del av prosessen fram til alt er vann ved 100 °C100\,°\text{C}.

b) Hvor lang tid tar det fra start til vannet begynner å koke?

c) Hvor lang tid tar det deretter å koke bort alt vannet?

a)

Isen varmes fra −18 °C-18\,°\text{C} til 0 °C0\,°\text{C}:

Q1=m cis ΔT=0,50⋅2100⋅18 J=1,89⋅104 JQ_1 = m\,c_{\text{is}}\,\Delta T = 0{,}50 \cdot 2100 \cdot 18\text{ J} = 1{,}89 \cdot 10^4\text{ J}

Isen smelter:

Q2=m ls=0,50⋅3,34⋅105 J=1,67⋅105 JQ_2 = m\,l_{\text{s}} = 0{,}50 \cdot 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J} = 1{,}67 \cdot 10^5\text{ J}

Vannet varmes fra 0 °C0\,°\text{C} til 100 °C100\,°\text{C}:

Q3=m cvann ΔT=0,50⋅4180⋅100 J=2,09⋅105 JQ_3 = m\,c_{\text{vann}}\,\Delta T = 0{,}50 \cdot 4180 \cdot 100\text{ J} = 2{,}09 \cdot 10^5\text{ J}

Svar: a) 1,9⋅104 J1{,}9 \cdot 10^4\text{ J}, 1,67⋅105 J1{,}67 \cdot 10^5\text{ J} og 2,09⋅105 J2{,}09 \cdot 10^5\text{ J}, til sammen 3,95⋅105 J3{,}95 \cdot 10^5\text{ J}.

b)

t=Q1+Q2+Q3P=3,949⋅105 J1500 W≈263 st = \frac{Q_1 + Q_2 + Q_3}{P} = \frac{3{,}949 \cdot 10^5\text{ J}}{1500\text{ W}} \approx 263\text{ s}

Svar: b) Omtrent 263 s263\text{ s}, litt under 4,54{,}5 minutter.

c)

Q4=m lf=0,50⋅2,26⋅106 J=1,13⋅106 JQ_4 = m\,l_{\text{f}} = 0{,}50 \cdot 2{,}26 \cdot 10^6\text{ J} = 1{,}13 \cdot 10^6\text{ J}

t=Q4P=1,13⋅106 J1500 W≈753 st = \frac{Q_4}{P} = \frac{1{,}13 \cdot 10^6\text{ J}}{1500\text{ W}} \approx 753\text{ s}

Svar: c) Omtrent 750 s750\text{ s}, det vil si 12,512{,}5 minutter. Det tar nesten tre ganger så lang tid som hele oppvarmingen fram til kokepunktet, fordi fordampingsvarmen er så stor.

✏️Eksempel: Isbit i brus

En isbit med masse 40 g40\text{ g} og temperatur 0 °C0\,°\text{C} legges i 0,30 kg0{,}30\text{ kg} brus med temperatur 22 °C22\,°\text{C}. Regn brus som vann, og se bort fra glasset og varmeutveksling med lufta. Bruk cvann=4180 J/(kg⋅°C)c_{\text{vann}} = 4180\text{ J/(kg}\cdot°\text{C)} og ls=3,34⋅105 J/kgl_{\text{s}} = 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J/kg}.

a) Vis at all isen smelter.

b) Finn sluttemperaturen.

a)

Energi som trengs for å smelte isen:

Qsmelt=mis ls=0,040⋅3,34⋅105 J≈1,34⋅104 JQ_{\text{smelt}} = m_{\text{is}}\,l_{\text{s}} = 0{,}040 \cdot 3{,}34 \cdot 10^5\text{ J} \approx 1{,}34 \cdot 10^4\text{ J}

Største energi brusen kan avgi (avkjøling til 0 °C0\,°\text{C}):

Qbrus=0,30⋅4180⋅22 J≈2,76⋅104 JQ_{\text{brus}} = 0{,}30 \cdot 4180 \cdot 22\text{ J} \approx 2{,}76 \cdot 10^4\text{ J}

Qbrus>QsmeltQ_{\text{brus}} > Q_{\text{smelt}}, så all isen smelter, og sluttemperaturen blir over 0 °C0\,°\text{C}.

Svar: a) Smeltingen krever 1,34⋅104 J1{,}34 \cdot 10^4\text{ J}, og brusen kan avgi 2,76⋅104 J2{,}76 \cdot 10^4\text{ J}.

b)

Avgitt av brusen = smelting + oppvarming av smeltevannet fra 0 °C0\,°\text{C} til TT:

0,30⋅4180⋅(22−T)=0,040⋅3,34⋅105+0,040⋅4180⋅T0{,}30 \cdot 4180 \cdot (22 - T) = 0{,}040 \cdot 3{,}34 \cdot 10^5 + 0{,}040 \cdot 4180 \cdot T

27 588−1254 T=13 360+167,2 T27\,588 - 1254\,T = 13\,360 + 167{,}2\,T

T=14 2281421,2≈10,0 °CT = \frac{14\,228}{1421{,}2} \approx 10{,}0\,°\text{C}

Svar: b) Omtrent 10 °C10\,°\text{C}.

Når ikke all isen smelter

Blandes is og vann, må vi først sjekke om det finnes nok energi til å smelte all isen. Sammenlign energien vannet kan avgi ved å kjøles til 0 °C0\,°\text{C}, med energien isen trenger for å varmes til 0 °C0\,°\text{C} og smelte:

- Har vannet mer enn nok energi, smelter all isen, og sluttemperaturen blir over 0 °C0\,°\text{C}. Da regner vi som i eksemplet over.
- Har vannet for lite energi, smelter bare en del av isen. Is og vann kan bare være i likevekt ved smeltepunktet, så sluttemperaturen blir 0 °C0\,°\text{C}. Energien som er igjen etter at isen er varmet til 0 °C0\,°\text{C}, bestemmer hvor mye is som smelter: m=Q/lsm = Q/l_{\text{s}}.

Oppsummering

- Temperatur er et mål på gjennomsnittlig kinetisk energi per molekyl i et stoff
- Varme er energi som overføres fra høy til lav temperatur, måles i joule (J)
- Omregning mellom temperaturskalaer: TK=T°C+273,15T_{\text{K}} = T_{\text{°C}} + 273{,}15
- Termisk likevekt oppstår når to legemer har samme temperatur (ingen netto varmeoverføring)
- Spesifikk varmekapasitet (cc) er varme per kg for 1°C temperaturendring, måles i J/(kg·°C)
- Formel for varme: Q=mcΔTQ = mc\Delta T hvor ΔT=Tslutt−Tstart\Delta T = T_{\text{slutt}} - T_{\text{start}}
- Vann har høy spesifikk varmekapasitet (c=4180c = 4180 J/(kg·°C)), metaller har lav
- Ved termisk likevekt i isolert system: Qtapt=QmottattQ_{\text{tapt}} = Q_{\text{mottatt}}
- Under en faseovergang er temperaturen konstant; energien bryter bindinger mellom molekylene
- Smeltevarme: Q=m lsQ = m\,l_{\text{s}}, fordampingsvarme: Q=m lfQ = m\,l_{\text{f}} (vann: ls=334 kJ/kgl_{\text{s}} = 334\text{ kJ/kg}, lf=2260 kJ/kgl_{\text{f}} = 2260\text{ kJ/kg})
- En oppvarmingskurve stiger når temperaturen endres (Q=mcΔTQ = mc\Delta T) og er flat under smelting og koking
- Blandes is og vann og ikke all isen smelter, blir sluttemperaturen 0 °C0\,°\text{C}

Oppgaver

Lett6 oppgaver
1Opplasting
2Opplasting
3Opplasting
4Opplasting
11Opplasting
12Opplasting
Medium5 oppgaver
5Opplasting
6Opplasting
7Opplasting
8Opplasting
13Opplasting
Vanskelig4 oppgaver
9Opplasting
10Opplasting
14Opplasting
15Opplasting

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.