6.3 HMS-lovgivning og risikovurdering

Et trygt arbeidsliv er ingen tilfeldighet

Det norske arbeidslivet er blant verdens tryggeste -- men det skjer ikke av seg selv. Det bygger på et strengt regelverk og et samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere om å skape et forsvarlig arbeidsmiljø. For deg som skal jobbe med kjemikalier, repetitive bevegelser og smittevern, er det spesielt viktig å forstå reglene. I dette kapittelet lærer vi hva HMS innebærer og hvilke lover som gjelder, hvordan du gjennomfører en risikovurdering, hva internkontroll er, og hvem som har ansvar for HMS på arbeidsplassen.

HMS-lovene og risikovurdering

La oss starte med selve begrepet. HMS står for helse, miljø og sikkerhet, og omfatter alt systematisk arbeid for å forebygge skader, sykdom og uhell. Den viktigste loven er arbeidsmiljøloven, som krever et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid fra arbeidsgiver. I tillegg har vi internkontrollforskriften, som pålegger alle virksomheter å ha et system for internkontroll, og forskrifter om kjemikalier, organisering og hygiene.

Kjernen i det forebyggende arbeidet er risikovurderingen -- en systematisk gjennomgang av arbeidsplassen for å finne farer og vurdere risikoen for skade eller sykdom. Risiko beregnes som en kombinasjon av sannsynlighet (hvor ofte noe kan skje) og konsekvens (hvor alvorlig det blir): risiko er sannsynlighet ganger konsekvens. Du gjennomfører den i fire trinn: først kartlegger du hva som kan gå galt -- kjemikalieksponering, kutt, fall, brann, allergi; så vurderer du risikoen ut fra sannsynlighet og konsekvens; deretter velger du tiltak etter et hierarki der du helst eliminerer faren, eller erstatter med noe mindre farlig, eller bruker tekniske og organisatoriske tiltak, med personlig verneutstyr som siste utvei; og til slutt følger du opp og oppdaterer vurderingen jevnlig.

Internkontroll, roller og avvik

Nå skal vi se hvordan HMS settes i system gjennom internkontroll. Forskriften krever at virksomheten har oversikt over organisasjonen, kartlegging av farer, handlingsplan, rutiner for daglig HMS-arbeid, avviksbehandling, dokumentert opplæring og regelmessig gjennomgang. Ansvaret er fordelt: arbeidsgiver har hovedansvaret og skal sørge for opplæring, utstyr, rutiner og risikovurderinger. Arbeidstaker har medvirkningsplikt -- skal følge rutiner, bruke verneutstyr og melde fra om farer. Og verneombudet er arbeidstakernes representant i HMS-spørsmål, påkrevd i bedrifter med fem eller flere ansatte.

En viktig del av det forebyggende arbeidet er avvikshåndtering. Et avvik er en hendelse som bryter med rutiner eller kan medføre fare -- som manglende bruk av hansker, søl av kjemikalier eller en stikkskade. Alle avvik skal rapporteres skriftlig, undersøkes og følges opp med tiltak. La oss se en risikovurdering av hårfarging i praksis: hudkontakt med hårfarge har stor sannsynlighet og middels konsekvens, altså høy risiko -- tiltak er hansker, forkle og allergitesting. Innånding av damper har middels risiko -- tiltak er god ventilasjon. Allergisk reaksjon hos kunden har middels risiko -- tiltak er obligatorisk allergitest 48 timer før. Konklusjonen er at hudkontakt har høyest risiko og krever systematisk bruk av verneutstyr.

Oppsummering

Vi har sett at HMS handler om systematisk arbeid for å forebygge skader og sykdom, og at arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften er de viktigste lovene. En risikovurdering kartlegger farer, vurderer risiko som sannsynlighet ganger konsekvens, og foreslår tiltak etter et hierarki der eliminering er best og verneutstyr er siste utvei. Internkontroll er et system for å sikre at HMS-kravene etterleves, og både arbeidsgiver og arbeidstaker har ansvar -- der arbeidsgiver har hovedansvaret. Avvik skal rapporteres og følges opp systematisk.