2.1 Blomster og planters oppbygning

Det levende du holder i hånden

Du står ved arbeidsbenken med en rose mellom fingrene. Den er vakker, men den er også noe mer: et levende vesen som inntil nylig produserte sin egen mat, drakk vann gjennom røttene og pustet gjennom bladene. For å jobbe profesjonelt med blomster må du forstå nettopp dette – hvordan planter er bygd opp og fungerer.

Denne kunnskapen er ikke pynt. Den er grunnlaget for å velge riktige blomster til riktig formål, behandle dem slik at de holder, og forstå hvorfor noen blomster lever i ukevis mens andre visner på et par dager. Planter lager sin egen næring gjennom fotosyntese: de tar opp vann og mineraler fra jorda gjennom røttene, karbondioksid fra lufta gjennom bladene, og bruker sollys som energikilde. Hele blomsterbransjen hviler på denne ene prosessen.

Fra rot til blomst

La oss følge en plante fra bunnen og opp. Roten forankrer planten i jorda og tar opp vann og næring; noen har en kraftig pålerot som gulroten, andre et nett av trevlerøtter som gresset. Fra roten reiser stengelen seg, og den er plantens transportsystem og ryggrad – den frakter vann og næring mellom rot og blomst og holder planten oppreist. Langs stengelen sitter bladene, plantens fotosyntesefabrikk, som tar opp karbondioksid og slipper ut oksygen.

Øverst troner blomsten, og det er her du som blomsterdekoratør jobber mest. Blomsten er egentlig plantens forplantningsorgan. Ytterst sitter begerbladene, som beskyttet knoppen før den åpnet seg – oftest grønne, men hos noen, som julestjernen, er de fargerike. Innenfor dem ligger kronbladene, de fargesterke bladene som finnes for å lokke pollinatorer, og som det er nettopp disse vi verdsetter i en bukett. I midten finner du støvbærerne, de hannlige delene som lager pollen – hos liljer er dette pollenet så kraftig farget at det flekker klær, noe du må passe på. Og helt sentralt sitter fruktbladet, den hunnlige delen med frøemner. Her ligger en viktig hemmelighet: når blomsten først er pollinert, begynner den å visne. Derfor fjerner vi ofte støvbærerne for å forlenge holdbarheten.

Blomsterstander og blomstertypene du jobber med

Når du bygger et arrangement, må du se hvordan blomstene er satt sammen på stengelen. Dette kalles blomsterstand, og det avgjør uttrykket. En enkel blomst har én blomst per stengel, som tulipan og rose. En klase har blomster langs en hovedakse, som ridderspore og løvemunn. En skjerm lar blomstene stråle ut fra ett punkt, som dill og hundekjeks. En kurv samler mange småblomster i en skive som ser ut som én stor blomst – solsikke og krysantemum er klassiske eksempler. Og et aks har blomstene tett langs en akse uten stilk, som lavendel og hvete.

I bransjen jobber du med flere kategorier planter. Snittblomster klippes fra planten til buketter – roser, tulipaner, nellik, germini, lilje, krysantemum og ridderspore. Grønt og fyll som eukalyptus, brudeslør, asparagus, ruscus og murgrønn gir volum og ramme. Potteplanter som orkidé, fredslilje, monstera og sukkulenter selges levende i potte. Løk- og knollvekster som tulipan, narciss, hyasint, amaryllis og dahlia er ofte sesongbaserte. Og tørkede blomster som hortensia, lavendel og pampasgress varer i lang tid. Kjenner du kategoriene, vet du hva du har å spille med.

Hvorfor noen blomster lever lenge

Hvorfor henger den ene buketten med hodet etter tre dager, mens den andre står frisk i to uker? Svaret ligger i et samspill av faktorer, og det er din jobb å styre dem.

Noen faktorer er botaniske. Art og sort betyr mye: krysantemum og nellik kan stå i to–tre uker, mens en rose varierer fra 5 til 14 dager. Modenheten ved høsting teller også – roser høstes gjerne i knopp, germini mer åpne – og friske, velnærte planter gir mer holdbare blomster. Andre faktorer er knyttet til miljøet. Varme forkorter levetiden, så snittblomster bør stå kjølig, helst på 2–5 grader. Direkte sol får blomster til å åpne seg og visne fort. Etylengass, en gass som frukt og visne blomster avgir, fremskynder aldring – derfor skal blomster aldri stå sammen med frukt. Og bakterier i vannet tetter stengelen og stopper vannopptaket.

Den tredje gruppen er behandlingsfaktorer, det du selv styrer. Rent vann uten bakterier er avgjørende. En frisk skråskjæring av stengelen åpner vannkanalene på nytt. Og blomstermat tilfører næring og hemmer bakterier. Tenk på en lilje: tepalene er store og fargerike, støvbærerne har kraftig farget pollen, og fruktbladet sitter med et tredelt arr i midten. Det første rådet for praksis er enkelt – fjern støvbærerne for å unngå flekker og forlenge holdbarheten.

Oppsummering

En blomst er et levende vesen, og forståelsen av oppbygningen er grunnlaget for alt blomsterarbeid. Planten består av rot, stengel, blad og blomst, og lever av fotosyntese. Selve blomsten har begerblad, kronblad, støvbærere og fruktblad, og den begynner å visne så snart den er pollinert.

Måten blomstene sitter på stengelen – blomsterstanden – kan være enkel blomst, klase, skjerm, kurv eller aks. I bransjen jobber du med snittblomster, grønt og fyll, potteplanter, løkvekster og tørkede blomster.

Holdbarheten styres av botaniske faktorer, miljøfaktorer som temperatur og etylengass, og behandlingsfaktorer som rent vann, skråskjæring og blomstermat. Mestrer du disse, kan du gi kundene blomster som varer.