1.6 Farging og toning av hår

Kjemien som endrer alt

En kunde setter seg i stolen med et bilde på mobilen: en drømmefarge. Mellom det bildet og det ferdige resultatet ligger det kjemi – ekte, kraftig kjemi som enten gir et fantastisk resultat eller skader hår og hodebunn. Farging er en av de mest populære behandlingene i salongen, og en av de mest krevende.

Når du farger, tilsetter eller fjerner du pigmenter i håret. For å gjøre det trygt og vakkert må du forstå kjemien bak prosessen, kjenne de ulike fargetypene og teknikkene, og aldri glemme kundens sikkerhet gjennom allergitesting. I dette kapittelet går vi gjennom alt dette – fra fargesirkelen til den lovpålagte testen som beskytter kunden.

Fargesirkelen og fargene som kjemper mot hverandre

Det første du må mestre, er fargesirkelen. Den ser enkel ut, men den er det viktigste verktøyet du har for å velge riktig farge og fjerne uønskede toner. Primærfargene er rød, gul og blå – de kan ikke blandes fram av noe annet. Blander du dem, får du sekundærfargene: rød og gul gir oransje, gul og blå gir grønn, og rød og blå gir fiolett.

Men den virkelige magien ligger i komplementærfargene, de som står rett overfor hverandre i sirkelen. De nøytraliserer hverandre. Rød nøytraliserer grønn, gul nøytraliserer fiolett, og oransje nøytraliserer blå. Dette er ikke teori for teoriens skyld. Tenk deg at en kunde har bleket håret og fått et stygt gult eller oransje skjær – det vi kaller messing. Hva gjør du? Du slår opp komplementærfargen. Mot gult bruker du en fiolett toning, og fiolette pigmenter er nettopp det sølvsjampo inneholder. Mot oransje bruker du en blå eller askefarget toning. De kjølige pigmentene spiser opp de varme tonene, og du ender med en ren, naturlig blond. Forstår du fargesirkelen, kan du redde nesten hvilken som helst fargekatastrofe.

Fem typer farge og styrken som driver dem

Ikke all farge er like sterk eller varig, og valget avhenger av hva kunden vil. Midlertidig farge legger seg utenpå kutikula, varer til neste vask og gir ingen kjemisk reaksjon – tenk fargesjampo og fargespray. Den er helt skånsom, men dekker ikke grått. Semi-permanent farge, eller toning, trenger delvis inn i kutikula, varer 6–12 vask, bruker ingen oksidant og frisker opp eksisterende farge med glans. Demi-permanent farge bruker en lav konsentrasjon oksidant, varer 20–28 vask, kan gjøre håret et par nyanser mørkere og dekker opptil halvparten av det grå med minimal skade.

Så kommer de kraftige. Permanent farge, oksidasjonsfargen, trenger helt gjennom kutikula og inn i korteks, gir varig fargeendring som ikke vaskes ut, krever hydrogenperoksid for å virke, kan både lysne og mørkne, og dekker grått fullstendig – men er den mest skadelige av fargetypene. Og bleking fjerner melanin fra korteks ved hjelp av blekemiddel og oksidant, lysner håret flere nyanser, og er den mest skadelige prosessen av alle, ofte brukt som forbehandling før lyse farger.

Drivkraften bak de oksiderende fargene er hydrogenperoksid, kjemisk skrevet H₂O₂. Den finnes i ulike styrker: 3 prosent (10 vol) for toning og mørkere farger, 6 prosent (20 vol) som standard for permanent farge med 1–2 nyansers lysning, 9 prosent (30 vol) for opptil tre nyanser, og 12 prosent (40 vol) for maksimal lysning. Husk grunnregelen: jo sterkere oksidant, jo mer lysning – men også jo mer skade. Bruk alltid den laveste styrken som gir ønsket resultat.

Sikkerheten først – og teknikkene som maler håret

Før du blander en eneste dråpe oksidasjonsfarge, kommer noe som er lovpålagt i Norge: allergitesting. Mange hårfarger inneholder PPD, parafenylendiamin, og andre kjemikalier som kan utløse allergiske reaksjoner. Slik gjør du det: bland en liten mengde farge med oksidant slik du ville brukt den, påfør et tynt lag bak øret eller i albuebøyen, og la det sitte i 48 timer mens kunden følger med. Tegn på reaksjon er rødhet, kløe, hevelse, blemmer eller utslett.

Reglene er strenge fordi de redder helse. Testen må gjøres 48 timer før farging. Du tester på nytt hvis kunden bytter fargemerke. Får kunden en reaksjon, gjennomfører du ikke behandlingen. Du dokumenterer alle tester i kundekortet. Og du tester selv om kunden har farget håret før – allergi kan utvikle seg når som helst.

Når sikkerheten er på plass, kan du velge teknikk. Helfarging farger alt håret i én farge, for å endre grunnfarge eller dekke grått. Highlights lysner utvalgte partier for dybde, enten med folie for presis kontroll, med hette for enkle tynne striper, eller med balayage, en frihåndsteknikk der du maler blekemiddelet på med pensel for naturlige, solfargede overganger. Lowlights gjør motsatt – mørkner utvalgte partier for kontrast. Ombre og den mykere sombre lager en gradvis overgang fra mørkere røtter til lysere tupper. Og et fargebad eller en gloss legger en semi-permanent farge over hele håret for å friske opp og gi glans.

Oppsummering

Farging er kjemi, og kjemi krever kunnskap. Fargesirkelen lærer deg hvordan komplementærfarger nøytraliserer hverandre – rød mot grønn, gul mot fiolett, oransje mot blå – så du kan redde uønskede toner i bleket hår.

Det finnes fem fargetyper: midlertidig, semi-permanent, demi-permanent, permanent og bleking, fra helt skånsom til mest skadelig. Hydrogenperoksid driver de oksiderende fargene, og sterkere styrke gir mer lysning, men også mer skade.

Før all oksidasjonsfarging er allergitesting 48 timer i forveien lovpålagt. Når sikkerheten er ivaretatt, velger du teknikk: helfarging, highlights med folie eller balayage, lowlights, ombre eller fargebad. Mestrer du både kjemien og sikkerheten, kan du gjøre drømmefargen til virkelighet uten å skade kunden.