1.1 Hår og hodebunnens oppbygning

Hva du egentlig holder i hånden

Se for deg at det sitter en kunde i stolen foran deg. Du løfter en lokk, lar den gli mellom fingrene og kjenner etter. Er den fin eller grov? Tørr i tuppene? Glatt eller med litt bølge? På noen sekunder har du allerede begynt å lese håret – og det er her hele frisøryrket starter.

For å jobbe profesjonelt med hår må du forstå hva du faktisk holder i hånden. Et gjennomsnittlig hode bærer mellom 80 000 og 120 000 hårstrå, og hvert eneste ett er en levende struktur som vokser ut fra en liten sekk i huden. Tykkelse, farge og form varierer fra person til person, formet av gener, helse og alder.

Denne kunnskapen er ikke pugg for puggets skyld. Den er grunnlaget for alt du senere gjør: hvilke produkter du velger, hvilke verktøy du tar fram, og hvordan du behandler håret uten å skade det. Skal du klippe, farge eller style, må du vite hva som skjer på innsiden av strået.

Tre lag i ett tynt strå

Ta et eneste hårstrå og forestill deg at du kunne kløyve det på langs. Da ville du oppdaget at det er bygd opp i tre lag, akkurat som en blyant med trekappe, kjerne og bly.

Ytterst ligger kutikula, hårets skall. Den består av flate, gjennomsiktige celler som overlapper hverandre som takstein på et tak. Når disse "takplatene" ligger pent og flatt, reflekterer håret lyset og blir glansfullt. Når de er løftet eller skadet, blir håret matt og floker seg lett. Mye av det en frisør gjør, handler egentlig om å ta vare på kutikula.

Under skallet finner du korteks, eller barklaget. Dette er det tykkeste laget og selve hjertet i håret. Her ligger keratinfibrene som gir styrke og elastisitet, og her bor melanin – fargestoffet som bestemmer om håret er mørkt eller lyst. Når du farger hår, er det inn i korteks fargen skal.

Helt innerst, i de tykkeste hårstråene, ligger medulla eller margen. Den er ikke alltid til stede; mange tynne hår mangler den helt. Du trenger ikke tenke mye på medulla i det daglige arbeidet, men det er greit å vite at den finnes.

Jorda håret vokser i

Et hårstrå vokser ikke ut av ingenting. Det spirer opp fra hodebunnen, og den er minst like spennende som strået selv. Tenk på hodebunnen som jordsmonnet i en hage: er den i balanse, trives håret.

Øverst ligger epidermis, overhuden, som beskytter mot alt utenfra og fornyer cellene sine hele tiden. Under den ligger dermis, lærhuden, der det yrer av liv: blodkar, nerver og talgkjertler. Det er også her hårsekken, eller follikkelen, sitter og produserer selve hårstrået. Helt nederst finner du subkutis, underhuden, et lag med fettvev som isolerer og polstrer.

I bunnen av hver hårsekk ligger hårløken, også kalt papillen. Den er fylt med små blodkar som leverer næring til håret mens det vokser. Og her kommer noe overraskende: formen på hårsekken bestemmer hvordan håret blir. En rund follikkel gir rett hår, en oval gir bølget hår, og en flat eller elliptisk follikkel gir krøller. Krøllene er altså "bestemt" allerede nede i huden.

Hodebunnen er full av talgkjertler som lager talg (sebum). Talgen smører håret naturlig og hindrer at det tørker ut. Når talgproduksjonen er i balanse, er hodebunnen normal. Lager den for lite, blir den tørr; lager den for mye, blir den fet. Mye av produktvalget ditt handler om å lese denne balansen riktig.

Håret som lever og dør i sin egen rytme

Kanskje har du hørt en kunde si i panikk: "Jeg mister så mye hår!" For å berolige – og forklare – må du kjenne hårets vekstsyklus. For hvert strå går gjennom et liv i tre faser, om og om igjen.

Først kommer anagenfasen, vekstfasen. Nå vokser håret aktivt rett ut av sekken, omtrent én til halvannen centimeter i måneden. Denne fasen varer lenge, fra to til sju år for hodehår, og til enhver tid er hele 85–90 prosent av håret ditt i full vekst. Det er derfor håret kan bli langt.

Så kommer katagenfasen, en kort overgangsfase på et par–tre uker. Veksten stopper, og hårsekken trekker seg sammen. Bare én til to prosent av håret er her samtidig.

Til slutt følger telogenfasen, hvilefasen. Håret sitter løst, og under det danner det seg allerede et nytt strå som skal skyve det gamle ut. Denne fasen varer tre–fire måneder, og rundt 10–15 prosent av håret er i hvile. Det er helt normalt å miste mellom 50 og 100 hårstrå hver eneste dag – det er bare gamle hår som gir plass til nye.

Nå kan du svare kunden med trygghet. Men du bør også vite at stress, sykdom, hormonelle endringer og dårlig kosthold kan forstyrre syklusen og gi økt hårtap. Holder det fram over tid, er rådet alltid å oppsøke lege.

Oppsummering

Nå vet du hva du egentlig holder i hånden når du løfter en lokk. Hvert hårstrå er bygd opp av tre lag: kutikula ytterst, som gir glans og beskyttelse, korteks i midten, der styrke, keratin og fargestoffet melanin bor, og medulla innerst i de tykkeste stråene.

Håret vokser ut fra hodebunnen, som selv har tre lag – epidermis, dermis og subkutis. Nede i hårsekken sitter hårløken og gir næring, og selve formen på sekken bestemmer om håret blir rett, bølget eller krøllete. Talgkjertlene smører håret med sebum, og balansen her avgjør om hodebunnen er normal, tørr eller fet.

Til slutt lever hvert strå i en evig syklus: anagen (vekst), katagen (overgang) og telogen (hvile). Derfor er det helt normalt å miste 50–100 hår om dagen. All denne kunnskapen er fundamentet du bygger resten av frisørfaget på – fra produktvalg til klipp og farge.