Dannelse og bruk.
Når mottakeren stjeler rampelyset
Katten spiser musen. Men hva om vi heller vil snakke om musen? Da vrir vi setningen: «La souris est mangée par le chat» -- musen blir spist av katten. Dette er la voix passive, passiv form, der fokuset flyttes fra den som utfører handlingen, til den som mottar den.
Oppskriften er fast: ta être i riktig tid og legg til partisippet, som samsvarsbøyes med subjektet (akkurat som med être ellers). Det fine er at être bærer tiden, så passiv finnes i alle tider du kan: est mangé (presens), a été mangé (passé composé), était mangé (imparfait), sera mangé (futur), serait mangé (conditionnel), avait été mangé (plus-que-parfait).
Når vil du bruke passiv? Når utføreren er ukjent -- «Le magasin a été cambriolé» (butikken ble ranet, men av hvem?). Når fokuset ligger på mottakeren -- «Ce roman a été écrit en 1857». Og generelt i formelt og akademisk språk.
Agenten: par eller de?
Når du vil nevne hvem som utførte handlingen -- agenten -- bruker du som regel preposisjonen par (av). «Le livre est lu par les étudiants» (boken leses av studentene), «La maison a été construite par mon père» (huset ble bygget av faren min).
Men med en liten gruppe verb som uttrykker følelser eller tilstander bruker fransk i stedet de. «Il est aimé de tous» (han er elsket av alle), «Elle est respectée de ses collègues» (hun er respektert av kollegene), «La ville est entourée de montagnes» (byen er omgitt av fjell). Tenk på det som verb der agenten egentlig er mer en omstendighet enn en aktiv utfører.
Når du gjør om fra aktiv til passiv, må du passe på samsvarsbøyningen. «Victor Hugo a écrit Les Misérables» blir «Les Misérables ont été écrits par Victor Hugo» -- partisippet får flertallsformen écrits fordi det nye subjektet er i flertall. Og et lite, viktig poeng: når den aktive setningen har on som subjekt («On construira un nouveau musée»), forsvinner on helt i passiv: «Un nouveau musée sera construit.»
Men vær oppmerksom: fransk bruker faktisk passiv mindre enn norsk. Ofte foretrekkes andre løsninger. Du kan bruke on + aktiv: «On parle français ici» (fransk snakkes her). Du kan bruke se faire + infinitiv: «Il s'est fait voler» (han ble frastjålet noe). Eller en pronominal konstruksjon: «Ce livre se lit facilement» (denne boken lar seg lett lese). Disse alternativene er ofte mer naturlige i dagligtale enn ren passiv.
Oppsummering
La voix passive flytter fokuset fra utfører til mottaker. Du danner den med être i riktig tid pluss et samsvarsbøyd partisipp, og den finnes i alle tider fordi être bærer tiden. Agenten angis vanligvis med par, men med følelses- og tilstandsverb (aimé, respecté, entouré) brukes de. Husk samsvarsbøyningen når du omformer, og at on forsvinner i passiv. Til slutt: fransk bruker passiv sparsommere enn norsk, og foretrekker ofte on + aktiv, se faire + infinitiv eller pronominale konstruksjoner. Å veksle mellom aktiv og passiv gjør tekstene dine mer varierte og modne.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.