Litterær vs. fri oversettelse.
Les techniques de traduction — Oversettelsesteknikker
Oversettelse er langt mer enn å erstatte ord fra ett språk med ord fra et annet. Det krever en dyp forståelse av begge språkenes grammatikk, kultur og uttrykksmåter. Den kanadiske lingvisten Jean-Paul Vinay og den franske lingvisten Jean Darbelnet identifiserte i 1958 syv grunnleggende oversettelsesprosedyrer, som fortsatt danner grunnlaget for moderne oversettelsesteori.
I dette kapittelet skal vi konsentrere oss om fire sentrale teknikker:
| Teknikk | Fransk | Beskrivelse |
|---|---|---|
| Direkte oversettelse | la traduction littérale | Ord-for-ord-oversettelse der det fungerer |
| Fri oversettelse | la traduction libre | Overføring av mening uten å følge ordstillingen |
| Ekvivalens | l'équivalence (f) | Bruk av tilsvarende uttrykk i målspråket |
| Transposisjon | la transposition | Endring av ordklasse under oversettelsen |
La oss se nærmere på hver av disse teknikkene med eksempler fra fransk til norsk og omvendt.
Eksempel: «Le chat est sur la table» → «Katten er på bordet» — her fungerer direkte oversettelse utmerket fordi setningsstrukturen er lik.
Eksempel: «Il pleut des cordes» → «Det regner kattar og trollkjerringar» (nynorsk) / «Det øser ned» — den franske metaforen med tau oversettes med et tilsvarende norsk uttrykk.
Eksempel: «Quand les poules auront des dents» → «Når kua flyr» (= aldri)
La transposition innebærer å endre ordklasse under oversettelsen, for eksempel fra verb til substantiv eller fra adjektiv til adverb, for å oppnå et naturlig resultat i målspråket.
Eksempel: «Dès son retour» (preposisjon + substantiv) → «Så snart han kom tilbake» (konjunksjon + verb)
Hvilken oversettelsesteknikk er brukt i følgende oversettelse?
Fransk: «Elle a pris la mouche.»
Norsk: «Hun ble fornærmet.»
Den franske setningen betyr bokstavelig «Hun tok flua», men uttrykket prendre la mouche er et idiom som betyr å bli fornærmet over en bagatell.
Her er det brukt ekvivalens (l'équivalence). Det franske idiomatiske uttrykket prendre la mouche kan ikke oversettes direkte til norsk. I stedet bruker vi et tilsvarende norsk uttrykk som formidler samme mening: «å bli fornærmet». En direkte oversettelse («å ta flua») ville vært uforståelig på norsk.
Oversett følgende setning fra norsk til fransk ved hjelp av transposisjon:
Norsk: «Etter at han hadde spist, gikk han en tur.»
Hint: Forsøk å erstatte leddsetningen med en preposisjonsfrase med substantiv.
Her har vi brukt transposisjon ved å endre:
- Leddsetningen «etter at han hadde spist» (konjunksjon + verb) → preposisjonsfrase «après le repas» (preposisjon + substantiv)
- Verbet «gikk en tur» → uttrykket «a fait une promenade» (faire une promenade)
Dette gir en mer naturlig og elegant fransk setning enn en direkte oversettelse som «Après qu'il avait mangé, il est allé se promener», selv om også den ville vært grammatisk korrekt.
Hvilken oversettelsesteknikk er brukt her?
Fransk: «Il fait beau aujourd'hui.»
Norsk: «Det er fint vær i dag.»
Hvilket av følgende franske ordtak er korrekt oversatt til norsk ved hjelp av ekvivalens?
Fransk: «Avoir le cafard»
Oversett følgende setninger fra norsk til fransk. Identifiser hvilken oversettelsesteknikk du bruker for hver setning, og begrunn valget ditt.
1. «Tiden flyr.»
2. «Han svømte over elven.»
3. «Det nytter ikke å gråte over spilt melk.»
4. «Ved daggry dro de av gårde.»
Oversett følgende avsnitt fra fransk til norsk. Bruk minst tre ulike oversettelsesteknikker, og marker i teksten din hvilke teknikker du har brukt.
«Dès son arrivée à Paris, Marie a eu le coup de foudre pour cette ville lumière. Elle avait beau chercher des défauts, elle n'en trouvait pas. Les rues pavées, les cafés animés, les bouquinistes le long de la Seine — tout lui plaisait. Elle s'est dit qu'elle ne mettrait jamais les voiles.»
Les følgende oversettelse og identifiser problemet:
Fransk original: «Pierre a cassé sa pipe hier soir.»
Foreslått oversettelse: «Pierre knuste pipa si i går kveld.»
Hva er problemet med denne oversettelsen?
Oppsummering
I dette kapittelet har vi gjennomgått fire sentrale oversettelsesteknikker:
| Teknikk | Når brukes den? | Eksempel |
|---|---|---|
| La traduction littérale | Når språkene har lik struktur | «Le livre est sur la table» → «Boken er på bordet» |
| La traduction libre | Når direkte oversettelse gir unaturlig resultat | «Il a pris ses jambes à son cou» → «Han tok bena fatt» |
| L'équivalence | For idiomer, ordtak og faste uttrykk | «Quand les poules auront des dents» → «Når kua flyr» |
| La transposition | Når ordklassen må endres for naturlig resultat | «Dès son retour» → «Så snart han kom tilbake» |
En dyktig oversetter veksler mellom disse teknikkene og velger den som gir det mest naturlige og presise resultatet i målspråket. Husk at målet alltid er å formidle mening, tone og intensjon — ikke bare ord.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.