Repetisjon av modus.
To former som lett forveksles
To av kursets mest utfordrende former er le subjonctif og le conditionnel. De ligner ikke hverandre i bruk, men elever blander dem likevel ofte, fordi begge dukker opp i «uvirkelige» situasjoner. I dette repetisjonskapittelet stiller vi dem side om side, så grensen blir krystallklar.
La oss begynne med kondisjonalis. Den dannes ved å sette imparfait-endelsene (-ais, -ais, -ait, -ions, -iez, -aient) på futur-stammen -- som for regelrette verb er infinitiven. Je parlerais, tu finirais, il prendrait ... De uregelrette futur-stammene kommer rett tilbake fra futur-kapittelet: être → ser- (je serais), avoir → aur- (j'aurais), faire → fer- (je ferais), aller → ir- (j'irais), pouvoir → pourr- (je pourrais), vouloir → voudr- (je voudrais), devoir → devr-, savoir → saur-.
Endelsene er alltid de samme; bare stammen kan være uregelrett. Je voudrais un café (jeg ville gjerne ha en kaffe), Tu pourrais m'aider? (kunne du hjelpe meg?), Nous irions en France (vi ville dra til Frankrike). Nå ser vi på når kondisjonalis brukes.
Bruk av kondisjonalis -- og si-setningen
Kondisjonalis har tre hovedbruksområder. For det første høflige forespørsler: Je voudrais un café, Pourriez-vous m'aider? For det andre ønsker og drømmer: J'aimerais voyager (jeg skulle ønske jeg kunne reise), Il voudrait être pilote. For det tredje, og kanskje viktigst, hypotetiske si-setninger.
Mønsteret for de hypotetiske si-setningene er fast: si + imparfait → kondisjonalis. Si j'avais de l'argent, j'achèterais une voiture (hvis jeg hadde penger, ville jeg kjøpt en bil). Si j'étais riche, je voyagerais dans le monde entier. Betingelsen («hvis ...») står i imparfait, og konsekvensen («... så») i kondisjonalis.
Her kommer den gylne regelen du må feste: bruk aldri kondisjonalis etter si. Det heter Si j'avais ... (imparfait), aldri Si j'aurais ... Tenk på arbeidsdelingen: si + imparfait i den ene halvdelen, kondisjonalis i den andre. Si tu étais là, je serais content -- étais etter si, serais i hovedsetningen. Denne regelen er en av de hyppigste feilkildene, så det lønner seg å banke den inn.
Subjonctiv -- og hvordan du skiller de to
Nå til subjonctiv. Den dannes av stammen fra ils/elles-formen i presens pluss endelsene -e, -es, -e, -ions, -iez, -ent: que je parle, que tu finisses ... De uregelrette verbene må pugges: être → que je sois, avoir → que j'aie, faire → que je fasse, aller → que j'aille, pouvoir → que je puisse, savoir → que je sache.
Subjonctiv brukes etter que, utløst av visse uttrykk: ønske/vilje (Je veux que tu viennes), følelse (Je suis content que tu sois là), tvil/nektelse (Je ne pense pas qu'il puisse venir), nødvendighet (Il faut que nous partions) og visse konjunksjoner (bien que, pour que, avant que, jusqu'à ce que).
Så hvordan holder du de to fra hverandre? Tenk på funksjon og posisjon. Kondisjonalis uttrykker noe hypotetisk eller høflig, og den står typisk etter si + imparfait -- men aldri etter que i en bisetning. Subjonctiv uttrykker noe nødvendig, ønsket eller følt, og den står alltid etter que med de rette utløserordene. Sammenlign: Je voudrais partir (kondisjonalis, høflig ønske om å gjøre noe selv) mot Il faut que je parte (subjonctiv, nødvendighet etter que). Si j'avais le temps, je partirais (kondisjonalis i hovedsetningen) mot Je veux qu'il parte (subjonctiv etter que). Den enkleste pekepinnen: står verbet etter que utløst av vilje, følelse, tvil eller nødvendighet, er det subjonctiv; står det i en si-konstruksjon eller som høflig ønske, er det kondisjonalis.
Oppsummering
Subjonctiv og kondisjonalis hører til ulike verdener, og repetisjonen fester forskjellen. Kondisjonalis (futur-stamme + imparfait-endelser) uttrykker det hypotetiske og høflige, brukes til forespørsler, ønsker og si-setninger -- si + imparfait → kondisjonalis, men aldri kondisjonalis etter si. Subjonctiv (ils-stamme + egne endelser) uttrykker det nødvendige, ønskede og følte, og står alltid etter que med utløsere som il faut que, je veux que og bien que.
Den avgjørende pekepinnen: kondisjonalis står aldri etter que, subjonctiv står alltid etter que (med rette utløserord). Je voudrais partir (kondisjonalis) mot Il faut que je parte (subjonctiv). Kjenner du igjen konstruksjonen, velger formen seg selv.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.