Dannelse og bruk med avoir.
«Hva gjorde du i helga?»
Tenk deg at du møter en fransk venn på mandag, og hun spør: «Qu'est-ce que tu as fait ce week-end?» -- Hva gjorde du i helga? For å svare må du fortelle om noe som er over, noe avsluttet. Da trenger du le passé composé, den sammensatte fortiden, som er den klart vanligste fortidsformen i muntlig og uformell fransk.
Navnet composé betyr «sammensatt», og det avslører oppskriften: du setter sammen to deler. Først et hjelpeverb i presens -- enten avoir (å ha) eller être (å være) -- og deretter et partisipp, le participe passé. Sier du j'ai mangé une pizza, har du brukt avoir (ai) pluss partisippet mangé: «jeg har spist / jeg spiste en pizza». Sier du je suis allé(e) au cinéma, har du brukt être (suis) pluss partisippet allé: «jeg gikk på kino».
De to byggeklossene -- hjelpeverbet og partisippet -- er nøkkelen til hele kapittelet. Først skal vi lære hvordan partisippene dannes, og når du velger avoir mot être. Så skal vi se på det lille triksene som skiller en nybegynner fra en som virkelig kan fransk fortid: samsvarsbøyningen.
Partisippene -- de regelrette og de gjenstridige
De fleste verb følger faste regler når du lager partisippet. Verbene på -er (første gruppe) bytter endelsen til -é: parler blir parlé. Verbene på -ir (andre gruppe) får -i: finir blir fini. Og verbene på -re (tredje gruppe) får ofte -u: vendre blir vendu. Klarer du disse tre, har du allerede dekket størstedelen av fransk.
Men så kommer de uregelrette, og dem må du rett og slett pugge -- de dukker opp i nesten hver eneste samtale. Avoir selv blir eu (hatt), être blir été (vært), og faire blir fait (gjort). Vil du si at noen sa noe, bruker du dire → dit; skrev noe, écrire → écrit; tok noe, prendre → pris; så noe, voir → vu; leste noe, lire → lu; drakk noe, boire → bu. Andre du møter ofte er mettre → mis (lagt/satt), connaître → connu (kjent), pouvoir → pu (kunnet), vouloir → voulu (villet), devoir → dû (måttet), savoir → su (visst) og ouvrir → ouvert (åpnet).
Merk hvordan partisippene bæres rett inn i setningen: Nous avons fait nos devoirs (vi gjorde leksene), Tu as vu ce film? (har du sett den filmen?), Elles ont pris le bus (de tok bussen). I alle disse er hjelpeverbet avoir, og partisippet står helt uforandret -- her er det ingen samsvarsbøyning å bekymre seg for.
Être-verbene og samsvarsbøyningen
De fleste verb bruker avoir, men en liten, men viktig gruppe krever être som hjelpeverb. Dette er som regel bevegelsesverb og alle refleksive verb. Mange husker dem med det engelske ese-navnet DR. & MRS. VANDERTRAMP, der hver bokstav står for et verb: Devenir (bli), Revenir (komme tilbake), Monter (gå opp), Rester (bli værende), Sortir (gå ut), Venir (komme), Aller (gå), Naître (bli født), Descendre (gå ned), Entrer (gå inn), Retourner (dra tilbake), Tomber (falle), Rentrer (komme hjem), Arriver (ankomme), Mourir (dø) og Partir (dra). Legg merke til at to av partisippene er helt egne: naître → né og mourir → mort.
Når du bruker être, dukker det viktigste trikset opp: partisippet må samsvarsbøyes med subjektet i kjønn og tall, nesten som et adjektiv. Si det om en gutt, og partisippet står uforandret: Il est allé. Si det om en jente, og du legger til en -e: Elle est allée. Om en gruppe gutter (eller blandet gruppe), legger du til -s: Ils sont allés. Og om en gruppe jenter, både -e og -s: Elles sont allées. Uttalen er ofte den samme, men i skrift må endelsene være på plass.
Noen verb kan til og med bruke begge hjelpeverbene, med ulik betydning. Il a monté la valise betyr «han bar kofferten opp» -- her er monter transitivt og bruker avoir. Men Il est monté betyr «han gikk opp» -- intransitivt, og da bruker vi être. Den lille forskjellen forteller deg om noen flyttet seg selv, eller flyttet noe annet.
Oppsummering
Le passé composé er fransk hverdagsfortid, og den bygges av to deler: et hjelpeverb i presens pluss et partisipp. De regelrette partisippene følger gruppene -- -er gir -é, -ir gir -i, -re gir -u -- mens de uregelrette som fait, vu, pris, eu og été må pugges.
De fleste verb bruker avoir, men bevegelsesverbene i DR. & MRS. VANDERTRAMP og alle refleksive verb bruker être. Når hjelpeverbet er être, må partisippet samsvarsbøyes med subjektet: allé, allée, allés, allées. Og husk at noen verb skifter betydning med hjelpeverbet -- est monté (gikk opp) mot a monté la valise (bar kofferten opp). Med disse to byggeklossene på plass kan du fortelle om hva som helst som allerede har skjedd.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.