Tilbake
18.4
Savoir et connaître - To typer å vite/kjenne

18.4 Savoir et connaître - To typer å vite/kjenne

Lær forskjellen mellom savoir og connaître.

45 min
4 oppgaver
SavoirConnaîtreVite/kjenne
Du leser den lesevennlige versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 4 oppgaver

To verb for «å vite» og «å kjenne»

På norsk bruker vi «vite» og «kjenne» litt om hverandre. Men fransk er strengere: her finnes det to helt ulike verb, og du må velge riktig. Savoir betyr «å vite» – om fakta, informasjon og ferdigheter. Connaître betyr «å kjenne» – personer, steder og ting man har erfaring med.

La oss få bøyningen på plass. Savoir: je sais, tu sais, il/elle sait, nous savons, vous savez, ils/elles savent. Connaître: je connais, tu connais, il/elle connaît, nous connaissons, vous connaissez, ils/elles connaissent. Legg merke til to ting: connaître har en liten hatt på i-en i connaît, og det dobler s-en i flertall (connaissons, connaissez, connaissent).

Når bruker du «savoir»?

Savoir brukes i to hovedtilfeller. For det første om fakta og informasjon, ofte fulgt av et lite ord som que (at), (hvor), quand (når) eller comment (hvordan): Je sais que tu as raison («jeg vet at du har rett»), Tu sais où il habite ? («vet du hvor han bor?»), Elle sait combien ça coûte («hun vet hvor mye det koster»).

For det andre om ferdigheter – noe du har lært å gjøre. Da følger savoir + infinitiv: Je sais nager («jeg kan svømme»), Tu sais conduire ? («kan du kjøre?»), Elle sait parler trois langues («hun kan snakke tre språk»).

Her må du være obs på en finurlighet: både savoir og pouvoir kan oversettes med «kunne», men de betyr ikke det samme! Savoir + infinitiv betyr «kunne» i betydningen å mestre en lært ferdighet: Je sais nager («jeg har lært å svømme»). Pouvoir + infinitiv betyr «kunne» i betydningen mulighet eller tillatelse: Je peux nager ici («jeg har lov/mulighet til å svømme her»). Så «jeg kan svømme» (ferdighet) er savoir, men «kan jeg svømme her?» (lov) er pouvoir. En liten, men viktig forskjell.

📝Oppgave Quiz 1

Når bruker du «connaître»?

Connaître brukes om noe du er kjent med gjennom erfaring: personer, steder og ting. Personer: Je connais Marie («jeg kjenner Marie»), Tu connais mon frère ? («kjenner du broren min?»). Steder: Je connais bien Paris («jeg kjenner Paris godt»), Vous connaissez ce restaurant ? («kjenner dere denne restauranten?»). Ting man har erfaring med, som bøker, filmer og sanger: Tu connais cette chanson ? («kjenner du denne sangen?»).

Den avgjørende regelen er enkel: connaître følges alltid av et substantiv – aldri av en setning eller en infinitiv. Det er nettopp dette som skiller det fra savoir.

Så hvordan velger du? Her er huskereglene. Følger det et verb i infinitivsavoir (Elle sait faire du ski). Følger det et spørreord (où, quand, comment) eller quesavoir (Je sais où est la poste). Følger det et personnavn eller stedconnaître (Tu connais Pierre ? Nous connaissons cette ville). Og et siste triks: hvis du kan erstatte med «å være kjent med», bruk connaître. Sammenlign: Je sais où est la poste (informasjon → savoir) mot Je connais bien Paris (sted → connaître). Med disse reglene velger du alltid riktig av de to verbene.

📝Oppgave Quiz 2

Oppsummering

Nå skiller du mellom savoir og connaître, de to franske verbene for «å vite» og «å kjenne». Savoir brukes om fakta og informasjon (ofte med que, , comment) og om ferdigheter (savoir + infinitiv: Je sais nager). Connaître brukes om personer, steder og ting man er kjent med, og følges alltid av et substantiv (Je connais Paris).

Huskereglene: infinitiv eller spørreord → savoir; personnavn, sted eller ting → connaître. Og du vet forskjellen på savoir nager (lært ferdighet) og pouvoir nager (mulighet/tillatelse). Med dette har du fullført kapittelet om modalverb og kjenneverb: pouvoir, vouloir, devoir, savoir og connaître – fem nøkkelverb for å uttrykke kunnen, ønske, plikt og kunnskap på fransk.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.