Lær å uttrykke ønsker med vouloir og je voudrais.
«Vouloir» – å ville og å ønske
Etter pouvoir kommer et like viktig modalverb: vouloir, «å ville» eller «å ønske». Du bruker det til å si hva du har lyst på, hva du vil gjøre, hva du ønsker deg. Du har faktisk møtt det flere ganger allerede, særlig i den høflige formen je voudrais.
Vouloir er uregelmessig: je veux, tu veux, il/elle veut, nous voulons, vous voulez, ils/elles veulent. Igjen har je og tu samme form (veux), og il/elle mister x-en (veut). Strukturen er fleksibel: vouloir (bøyd) + infinitiv eller substantiv. Så Je veux manger betyr «jeg vil spise», og Tu veux un café ? betyr «vil du ha en kaffe?». Du kan altså følge vouloir med både et verb og en ting.
«Je voudrais» – høflighetens form
Her kommer noe svært nyttig. På norsk er det høfligere å si «jeg vil gjerne ha…» enn et bryskt «jeg vil ha!». På fransk er det akkurat det samme. Den direkte formen Je veux un café («jeg vil ha en kaffe») kan virke litt brå, mens den høflige Je voudrais un café («jeg vil gjerne ha en kaffe») er det du bør si til fremmede.
Je voudrais er en egen form – kondisjonalis – av vouloir, og den bøyes: je voudrais, tu voudrais, il/elle voudrait, nous voudrions, vous voudriez, ils/elles voudraient. Denne formen brukes overalt der du vil være høflig: på restaurant (Je voudrais le menu du jour), i butikk (Je voudrais un kilo de pommes), og i forespørsler (Je voudrais poser une question – «jeg vil gjerne stille et spørsmål»).
Tommelfingerregelen er enkel og verdt å huske: bruk voudrais med fremmede, i butikker og på restauranter; bruk veux med venner og familie. Så til vennen din sier du Tu veux jouer au foot ?, men til kelneren Je voudrais un café, s'il vous plaît. Samme verb, men tonen tilpasses hvem du snakker med.
Nyttige uttrykk og nektelse
Vouloir inngår i mange praktiske uttrykk. Tu veux bien… ? betyr «kan du være så snill å…?», og Je veux bien ! betyr «ja, gjerne!». Qu'est-ce que tu veux ? («hva vil du ha?») eller formelt Qu'est-ce que vous voulez ? («hva ønsker De?»). Comme tu veux betyr «som du vil», og Je voudrais savoir… betyr «jeg vil gjerne vite…».
For å nekte bruker du ne… pas rundt det bøyde verbet, akkurat som med andre verb: Je veux sortir blir Je ne veux pas sortir («jeg vil ikke gå ut»), Elle veut manger blir Elle ne veut pas manger («hun vil ikke spise»).
Se alt sammen i en restaurantdialog: Bonjour, qu'est-ce que vous voulez ? – Je voudrais un steak-frites, s'il vous plaît. – Et comme boisson ? – Je voudrais un coca, s'il vous plaît. Og med nektelse: Je voudrais une salade niçoise et un coca. Je ne veux pas de dessert, merci. Legg merke til pas de fra nektelseskapittelet (pas de dessert). Med vouloir i presens, den høflige voudrais, de nyttige uttrykkene og nektelsen, kan du nå uttrykke alle slags ønsker – høflig eller direkte, bekreftende eller nektende.
Oppsummering
Nå behersker du modalverbet vouloir («å ville/ønske»). Du har bøyningen (je veux, tu veux, il veut, nous voulons, vous voulez, ils veulent) og strukturen vouloir + infinitiv eller substantiv.
Fremfor alt kjenner du den høflige formen je voudrais (kondisjonalis), som du bruker med fremmede, i butikker og på restauranter – mens je veux passer med venner. Du har nyttige uttrykk som Je veux bien ! og Comme tu veux, og du nekter med ne… pas rundt det bøyde verbet. Med vouloir kan du uttrykke ønsker på en passende måte i enhver situasjon.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.