1.1 Bonjour! - Hilsener

Det første ordet du sier i Frankrike

Se for deg at du går inn i et lite bakeri i Paris en morgen. Du vil bare kjøpe en croissant, men før du rekker å si noe, smiler dama bak disken og sier « Bonjour ! ». I Norge ville du kanskje bare pekt på det du ville ha. I Frankrike er det utenkelig. Her hilser man på alle – også på fremmede i en butikk eller på en restaurant – og gjør du ikke det, regnes det nesten som uhøflig.

Fransk er et ekte verdensspråk. Over 300 millioner mennesker på fem kontinenter snakker det, og det er offisielt språk i 29 land og i FN, EU og en mengde internasjonale organisasjoner. Når du lærer å hilse på fransk, åpner du altså en dør til en stor del av verden.

Det aller første ordet du trenger er bonjour – «god dag» eller «hei». Det bruker du fra morgen til ettermiddag. Når kvelden kommer, bytter du til bonsoir, «god kveld». Skal noen legge seg, sier du bonne nuit, «god natt». Og blant venner blir det fort mer avslappet: salut betyr «hei», og det helt uformelle coucou er som et muntert «heisann» til en kompis.

Formelt og uformelt – hvem snakker du med?

Det finnes en hemmelighet i fransk som du må forstå med en gang: språket skiller hele tiden mellom om du snakker formelt eller uformelt. Til en venn, et familiemedlem eller en jevnaldrende bruker du tu – det uformelle «du». Men til en voksen du ikke kjenner, en lærer eller damen i butikken bruker du vous, den høflige formen. Samme vous betyr forresten også «dere» når du snakker til flere, helt uansett hvor godt du kjenner dem.

Dette skillet smitter over på alt annet du sier. Når du skal be om noe, sier du s'il vous plaît til en fremmed, men s'il te plaît til en venn. S'il vous plaît betyr bokstavelig «om det behager Dem», og er kanskje det viktigste høflighetsuttrykket i hele språket. I skrift forkortes det ofte til svp.

For å takke sier du merci, og vil du takke ekstra mye, merci beaucoup – «tusen takk». Når noen takker deg, svarer du gjerne de rien, «ingen årsak», eller det litt mer formelle je vous en prie, «vær så god». Skal du komme deg forbi noen eller be om unnskyldning, bruker du excusez-moi (formelt), excuse-moi (uformelt) eller bare pardon.

Legg merke til et lite mønster i hilsenene: bon betyr «god» og brukes med hankjønnsord som jour (dag) og soir (kveld), mens bonne er hunkjønnsformen og brukes med nuit (natt).

Å si farvel – og litt om kyssing

Én ting er å si hei, men hvordan tar du farvel? Den tryggeste, mest høflige avskjeden er au revoir – «på gjensyn». Den kan du si til absolutt alle, fra læreren til kongen. Til vennene dine holder det med et avslappet salut, som altså fungerer både når du kommer og når du går.

Vil du være litt mer presis, finnes det fine små uttrykk for når dere sees igjen. À bientôt betyr «vi sees snart», à demain «vi sees i morgen», og à plus tard «vi sees senere». Og vil du ønske noen en fin dag eller kveld videre, sier du bonne journée eller bonne soirée.

Til slutt et lite kulturtips som kan redde deg fra en pinlig situasjon: i Frankrike hilser man ofte med la bise – et lett kyss på kinnet – når man treffer venner og familie. Antallet varierer faktisk fra region til region, fra ett kyss til hele fire! I formelle sammenhenger nøyer man seg med et håndtrykk. Så hvis en fransk venn plutselig bøyer seg mot kinnet ditt, vet du nå at det bare er en helt vanlig hilsen.

Oppsummering

Nå har du tatt dine aller første skritt inn i fransk. Du vet at man alltid hilser når man kommer inn et sted, og at bonjour, bonsoir og bonne nuit følger deg gjennom døgnet, mens salut er det avslappede valget blant venner. Du har lært det avgjørende skillet mellom uformelt tu og formelt vous, og at dette skillet styrer alt fra s'il te plaît til s'il vous plaît.

Du kan takke med merci og merci beaucoup, svare med de rien, og be om unnskyldning med pardon eller excusez-moi. Når du går, sier du au revoir til alle og salut til vennene, gjerne med et à bientôt eller à demain. Og du vet nå at la bise – kyss på kinnet – er en helt vanlig fransk hilsen blant venner.