2.1 Hva er kunnskap?

Hva er kunnskap?

Vi bruker ordet "kunnskap" hele tiden i dagligtalen. Vi snakker om å ha kunnskap om historie, matematikk eller biologi. Men hva mener vi egentlig når vi sier at vi vet noe? Dette spørsmålet har opptatt filosofer i over to tusen år, og det er langt mer komplisert enn det først kan virke.

Tenk deg at du sier: "Jeg vet at det vil regne i morgen." Men hva hvis det viser seg at været blir pent? Hadde du da virkelig kunnskap, eller var det bare en gjetning eller en tro? Forskjellen mellom kunnskap og mening er et av de mest grunnleggende problemene i filosofien.

JTB-definisjonen av kunnskap

Den klassiske filosofiske definisjonen av kunnskap kalles JTB-definisjonen, etter de tre ordene Justified True Belief (begrunnet sann tro). Ifølge denne definisjonen må tre betingelser være oppfylt for at vi skal kunne si at noen har kunnskap:

1. Tro (Belief): Du må tro på påstanden. Du kan ikke vite noe uten å tro på det.
2. Sannhet (Truth): Påstanden må være sann. Du kan ikke vite noe som er usant.
3. Begrunnelse (Justification): Du må ha gode grunner til å tro på det. Ren gjetting eller tilfeldige antagelser teller ikke som kunnskap.

La oss si at du tror at Oslo er hovedstaden i Norge (tro), dette er faktisk sant (sannhet), og du har lært det på skolen og sett det bekreftet mange steder (begrunnelse). Da har du, ifølge JTB-definisjonen, kunnskap om at Oslo er hovedstaden i Norge.

Gettier-problemet

I 1963 publiserte filosofen Edmund Gettier en kort artikkel som rystet hele kunnskapsteorien. Han viste at JTB-definisjonen ikke alltid er tilstrekkelig. Gettier presenterte eksempler der alle tre betingelser (tro, sannhet, begrunnelse) er oppfylt, men der vi likevel ikke vil si at personen har kunnskap.

Gettiers klassiske eksempel:

Smith og Jones har søkt på samme jobb. Smith har hørt sjefen si at Jones vil få jobben. Smith har også telt at Jones har ti mynter i lommen. Derfor tror Smith at: "Personen som får jobben har ti mynter i lommen."

Men det viser seg at Smith selv får jobben (sjefen skiftet mening), og Smith har også – helt tilfeldig – ti mynter i sin egen lomme. Smiths påstand er altså sann, han tror på den, og han har begrunnelse for den. Men har han virkelig kunnskap? Intuitivt føles det feil å si at Smith "vet" dette, fordi hans begrunnelse bygger på en feil forutsetning.

Kunnskap versus tro

Gettier-problemet viser hvor vanskelig det er å definere kunnskap presist. Mange filosofer har forsøkt å løse problemet ved å legge til en fjerde betingelse – for eksempel at begrunnelsen ikke må bygge på noe usant, eller at det må være en direkte årsakssammenheng mellom sannheten og troen.

Men et sentralt poeng står fast: Kunnskap er mer enn bare sann tro. Vi kan ha mange sanne oppfatninger uten å ha kunnskap. For eksempel kan jeg tippe riktig på et lotteri uten å ha kunnskap om resultatet. Forskjellen ligger i hvordan vi kom frem til troen – om den er begrunnet på en riktig og relevant måte.

Denne diskusjonen leder oss videre til spørsmålet: Hvordan får vi kunnskap? Er det gjennom fornuften, sansene, eller kanskje en kombinasjon? Dette er temaet for de neste kapitlene om rasjonalisme og empirisme.

Oppsummering

- JTB-definisjonen sier at kunnskap er begrunnet sann tro
- Gettier-problemet viser at JTB ikke alltid er tilstrekkelig
- Kunnskap skiller seg fra ren tro ved å ha adekvat begrunnelse
- Spørsmålet om hva kunnskap er, er fortsatt åpent i filosofien