5.4 Rawls og rettferdighet som rimelighet

Hva ville du valgt hvis du ikke visste hvem du var?

Tenk deg at du skal være med på å bestemme de grunnleggende reglene for et helt samfunn -- hvordan goder skal fordeles, hvilke rettigheter folk skal ha, hvor mye ulikhet som er greit. Men her er fangsten: du vet ikke hvem du kommer til å bli i dette samfunnet. Rik eller fattig, frisk eller syk, talentfull eller ikke. Ville det forandret hvilke regler du valgte?

Dette er kjernen i et av filosofihistoriens mest berømte tankeeksperimenter. Spørsmålet om hva et rettferdig samfunn er, har opptatt filosofer i årtusener, men først i 1971, med John Rawls' bok A Theory of Justice, fikk vi en systematisk teori som skapte en revolusjon i politisk filosofi. Rawls' teori om «rettferdighet som rimelighet» kombinerer samfunnskontrakttradisjonen med en radikal idé: for å finne rettferdige prinsipper må vi velge samfunnets grunnregler bak et «uvitenhetens slør».

Uvitenhetens slør og de to prinsippene

Rawls' geniale grep er tankeeksperimentet med uvitenhetens slør (veil of ignorance). Forestill deg at du skal velge de grunnleggende prinsippene for samfunnet, men du vet ikke hvilken sosial klasse du tilhører, hvilket kjønn, etnisitet eller religion du har, hvilke talenter du er født med, eller hvilket syn på det gode liv du har. Bak dette sløret er du rasjonell, men uvitende om din egen posisjon. Poenget er at sløret sikrer upartiskhet: du kan ikke velge prinsipper som favoriserer deg selv, for du vet ikke hvem du blir. Dette tvinger deg til å ta alle menneskers perspektiv -- også de mest utsatte.

Rawls hevder at vi bak sløret ville valgt to prinsipper. Frihetsprinsippet sier at alle skal ha like grunnleggende friheter -- ytringsfrihet, stemmerett, eiendomsrett -- så omfattende som mulig, forenlig med lik frihet for andre. Dette prinsippet har prioritet: frihet kan ikke ofres for økonomisk likhet. Forskjellsprinsippet sier at sosiale og økonomiske ulikheter bare er rettferdige hvis de er knyttet til posisjoner åpne for alle under rettferdig like muligheter, og er til størst mulig fordel for de dårligst stilte i samfunnet. Det siste punktet er det radikale: ulikhet er kun akseptabelt hvis det forbedrer situasjonen til de fattigste. Skal leger tjene mer enn andre? Ja -- hvis høy legelønn er nødvendig for å motivere folk til lang utdanning, og dette gir et bedre helsevesen som også kommer de fattigste til gode. Men hvis legelønnen øker uten at de fattige får bedre helse, er ulikheten urettferdig.

Maximin og forskjellen fra utilitarismen

Hvorfor ville vi egentlig valgt forskjellsprinsippet bak sløret? Rawls argumenterer for at vi ville fulgt en maximin-strategi: maksimere minimumsposisjonen, altså sørge for at den verste situasjonen i samfunnet er så god som mulig. Logikken er enkel når du tenker på den. Siden du ikke vet om du ender opp som fattig eller rik, frisk eller funksjonshemmet, vil du ønske deg et samfunn som tar godt vare på også de dårligst stilte -- for du kan jo selv bli en av dem. Det er en form for rasjonell forsiktighet: når innsatsen er hele livet ditt og du ikke kjenner kortene, sikrer du deg mot det verste utfallet.

Dette står i skarp kontrast til utilitarismen, og kontrasten er opplysende. Utilitarismen maksimerer total lykke og kan derfor ofre minoriteter hvis det øker flertallets lykke -- vi husker trolley-problemet og tortur-eksempelet fra konsekvensetikken. Rawls' teori beskytter derimot de svake: frihetsprinsippet sikrer individuelle rettigheter som ikke kan brytes, og forskjellsprinsippet krever at også de dårligst stilte skal ha det best mulig. Hos Rawls kan altså ikke en minoritet ofres for flertallets fordel. Det er nettopp denne beskyttelsen av de mest utsatte som gjør Rawls' teori til et kraftfullt argument for velferdsstaten og progressiv omfordeling -- et progressivt skattesystem er rettferdig hvis inntektene brukes til velferd som hjelper de dårligst stilte.

Kritikken av Rawls

Rawls' teori er enormt innflytelsesrik, men den er også kritisert fra mange hold -- og det er viktig å høre alle stemmene rettferdig. Fra libertariansk hold (Robert Nozick) hevdes det at forskjellsprinsippet legitimerer tvungen omfordeling gjennom skatt, som krenker eiendomsretten -- folk har rett til det de selv har skapt eller fått frivillig. Rawls ville svart at eiendomsretten selv må rettferdiggjøres, og at vi bak sløret ikke ville valgt en absolutt eiendomsrett, for vi kunne ende opp som fattige.

Fra kommunitaristisk hold (Michael Sandel) hevdes det at Rawls' abstrakte individ bak sløret er urealistisk -- vi er formet av våre fellesskap og tradisjoner, og disse må tas på alvor. Fra marxistisk hold sies det at Rawls bare aksepterer kapitalismen med små justeringer og ikke utfordrer de grunnleggende maktstrukturene. Og fra feministisk hold påpekes det at teorien ignorerer kjønnsforskjeller og familien som arena for urettferdighet.

Vi skal la kritikken stå med sin tyngde -- den treffer reelle svake punkter. Men Rawls' teori forblir et av de mektigste forsvarene for velferdsstaten og progressiv omfordeling. Til syvende og sist kan du selv spørre: ville du valgt Rawls' to prinsipper bak uvitenhetens slør? Svaret avhenger blant annet av hvor risikovillig du er, og hvilke verdier du legger til grunn -- og det er nettopp det som gjør tankeeksperimentet så godt egnet til å tenke selv.

Oppsummering

John Rawls' teori om «rettferdighet som rimelighet» bygger på tankeeksperimentet med uvitenhetens slør: vi velger samfunnets grunnregler uten å vite vår egen posisjon, noe som sikrer upartiskhet. Bak sløret ville vi valgt to prinsipper -- frihetsprinsippet (alle skal ha like grunnleggende friheter, med prioritet) og forskjellsprinsippet (ulikhet er bare rettferdig hvis den er til størst mulig fordel for de dårligst stilte). Begrunnelsen er maximin-strategien: når du ikke vet din posisjon, sikrer du at også den verste situasjonen er så god som mulig.

I motsetning til utilitarismen, som kan ofre minoriteter for total lykke, beskytter Rawls de svake. Teorien kritiseres fra libertariansk, kommunitaristisk, marxistisk og feministisk hold, men forblir et kraftfullt argument for velferdsstaten og progressiv omfordeling. Om du selv ville valgt prinsippene bak sløret, avhenger av hvor risikovillig du er -- og det er en god anledning til å tenke selv.