4.5 FNs bærekraftsmål og forretning

Verdens problemer som forretningsmulighet

I 2015 satte alle FNs 193 medlemsland seg ned og ble enige om noe historisk: 17 bærekraftsmål som skal nås innen 2030. Målene spenner fra å utrydde fattigdom og sult, til ren energi, anstendig arbeid og klimatiltak. Det er verdens felles huskeliste for å skape en bedre fremtid.

Nå tenker du kanskje at dette er noe for politikere og land, ikke for bedrifter. Men her er en overraskelse: FN anslår at det trengs investeringer på 5 til 7 billioner dollar i året for å nå målene -- langt mer enn offentlige budsjetter kan dekke. Næringslivet er derfor helt uunnværlig.

Og for en gründer er bærekraftsmålene noe mer enn et ansvar -- de er en mulighetsguide. Hvert eneste mål representerer et massivt uløst behov, og der det finnes uløste behov, finnes det forretningsmuligheter. I denne fortellingen skal du lære hva de 17 målene er, hvordan en bedrift velger ut hvilke den skal satse på gjennom en vesentlighetsanalyse, og hvordan man kobler forretningsstrategien til målene i praksis -- uten å havne i fellen som kalles SDG-vasking.

De 17 målene -- og kunsten å velge

La oss først bli kjent med målene. De 17 bærekraftsmålene, på engelsk Sustainable Development Goals eller SDG-ene, dekker et bredt spekter. De første handler om å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning, og oppnå likestilling. Andre handler om rent vann, ren energi, anstendig arbeid, innovasjon og mindre ulikhet. Og de siste handler om bærekraftige byer, ansvarlig forbruk, å stoppe klimaendringene, beskytte livet i havet og på land, sikre fred og rettferdighet, og samarbeid for å nå alt sammen. Bak hvert mål ligger det dessuten konkrete delmål og indikatorer -- til sammen 169 delmål -- som gjør det mulig å måle fremgang.

For bedrifter er målene relevante fordi de peker ut verdens største uløste behov, gir et felles språk for å kommunisere bærekraftsarbeid, og kobler strategien til et globalt rammeverk som gir legitimitet. Men her ligger en felle: ingen bedrift kan jobbe med alle 17 målene like intenst. Den må velge.

Det er nettopp det en vesentlighetsanalyse -- også kalt materialitetsanalyse -- hjelper bedriften med. Det er en systematisk prosess for å finne de bærekraftstemaene som er mest relevante, både for forretningen og for interessentene. Det smarte er at man vurderer hvert tema fra to perspektiver samtidig, kalt dobbel vesentlighet. Det første er «innside-ut»: hvordan påvirker bedriften miljø og samfunn? Det andre er «utside-inn»: hvordan påvirker bærekraftstemaene bedriftens egen økonomi? Man involverer interessentene, plasserer temaene i en matrise etter viktighet, og velger til slutt de tre til fem temaene der bedriften kan gjøre størst forskjell. Tenk på en matprodusent: en slik analyse ville trolig løftet frem matsvinn, emballasje og klimagassutslipp som de mest vesentlige -- temaer som både har stor påvirkning på verden og stor finansiell betydning for bedriften.

Fra mål til strategi -- og fellene underveis

Å velge riktige mål er bare begynnelsen. Hvordan kobler en bedrift faktisk strategien sin til bærekraftsmålene? Et nyttig verktøy er SDG Compass, utviklet av GRI, UN Global Compact og WBCSD, som gir en oppskrift i fem steg.

Først må bedriften forstå målene -- sette seg inn i hva de betyr for nettopp sin bransje. Deretter definere prioriteringer gjennom vesentlighetsanalysen vi nettopp lærte om. Så sette konkrete, tidsbestemte mål knyttet til de utvalgte målene -- ambisiøse nok til å drive reell endring, men realistiske nok til å gjennomføres. Fjerde steg er å integrere målene i virksomheten, slik at de blir en del av daglig drift -- i forretningsplanen, produktutviklingen, innkjøpet og HR -- ikke bare en rapport som samler støv. Og til slutt å rapportere og kommunisere fremgangen transparent til interessentene. Et godt eksempel er en helse-app som kobler seg til mål 3 (god helse) og mål 10 (mindre ulikhet) ved å gi digital psykisk helsehjelp til folk som ellers ikke ville fått det, og rapporterer årlig mot konkrete indikatorer.

Men her lurer noen feller man må unngå. Den farligste er SDG-vasking -- når en bedrift bruker FNs fargerike bærekraftslogoer i markedsføringen sin uten at det finnes reelle, målbare tiltak bak. Tenk på et oljeselskap som hevder å bidra til klimamål 13 bare fordi det har investert en liten brøkdel i fornybar energi, mens kjernevirksomheten fortsatt er olje og gass. En annen felle er kirsebærplukking, der bedriften velger de enkleste målene i stedet for de mest relevante. Og en tredje er ren mangel på målbarhet, der man kobler seg til fine mål uten konkrete delmål. For å være troverdig må en bedrift gjøre en reell vesentlighetsanalyse, sette målbare delmål med tidsfrister, rapportere ærlig -- også der den ikke har lyktes -- og gjerne få ekstern verifisering. Bærekraftsmålene er kanskje ambisiøse, og verden er ikke i rute til å nå alle innen 2030. Men de har mobilisert enorme ressurser, og fremsynte bedrifter som Ørsted, som gikk fra kull til havvind, viser at målene kan drive lønnsom omstilling. Næringslivet kan ikke nå dem alene -- men uten næringslivet nås de ikke i det hele tatt.

Oppsummering

Vi startet med en stor idé: verdens problemer er også verdens forretningsmuligheter. FNs 17 bærekraftsmål, vedtatt i 2015 med frist i 2030, peker ut de største uløste behovene -- og næringslivet er uunnværlig for å nå dem, siden det trengs investeringer langt utover det offentlige kan dekke.

Vi lærte at ingen bedrift kan jobbe med alle målene, og at en vesentlighetsanalyse med dobbel vesentlighet -- både bedriftens påvirkning på verden og verdens påvirkning på bedriften -- hjelper med å velge de tre til fem viktigste. Deretter så vi hvordan SDG Compass guider bedriften i fem steg fra å forstå målene til å rapportere fremgang. Og vi advarte mot fellene: SDG-vasking, kirsebærplukking og mangel på målbarhet. Troverdighet krever reelle tiltak, målbare delmål og ærlig rapportering. Lærdommen er at bærekraftsmålene kan drive lønnsom omstilling -- slik Ørsted viste da de gikk fra kull til havvind -- men bare når de er ekte integrert i strategien, ikke bare pyntelige logoer i en årsrapport.