4.3 Sosialt entreprenørskap

Kan du tjene penger på å gjøre godt?

Forestill deg en gründer som starter en restaurant -- ikke bare for å tjene penger, men for å gi unge som har droppet ut av skolen en ny sjanse i arbeidslivet. Restauranten må gå med overskudd for å overleve, men selve hensikten er å løse et samfunnsproblem. Er dette en bedrift eller en veldedig organisasjon? Svaret er begge deler, og samtidig noe helt eget: det er sosialt entreprenørskap.

Sosialt entreprenørskap er en tilnærming der gründere bruker forretningsverktøy og markedsmekanismer for å skape positiv sosial eller miljømessig endring. Det som skiller dem fra vanlige gründere, er at samfunnsmålet er den primære drivkraften -- ikke profitten alene. Men det som skiller dem fra veldedighet, er at de bruger bærekraftige forretningsmodeller som tjener egne penger, i stedet for å være avhengige av donasjoner.

I denne fortellingen skal du lære hva som kjennetegner sosialt entreprenørskap, bli kjent med tre ulike modeller for sosial verdiskaping, og forstå to begreper som har vokst frem rundt dette: impact investing og B-Corp-sertifiseringen. Underveis møter du norske eksempler som beviser at det faktisk går an å tjene penger på å gjøre verden litt bedre.

Tre modeller for å gjøre godt med forretning

La oss begynne med å forstå hva sosialt entreprenørskap egentlig kjennetegnes av. Samfunnsformålet kommer alltid først -- den primære drivkraften er å løse et problem, ikke å maksimere profitt. Men forretningsmodellen er bærekraftig, slik at bedriften genererer egne inntekter og ikke er avhengig av donasjoner. Tilnærmingen er innovativ, ofte skalerbar, og -- viktig -- den sosiale effekten måles, ikke bare de finansielle resultatene.

Det finnes tre hovedmodeller. Den første er den rene sosiale virksomheten, der all profitt reinvesteres i det sosiale formålet. Fretex er et godt eksempel: overskuddet fra bruktbutikkene finansierer Frelsesarmeens sosiale arbeid, og butikkene gir samtidig arbeidstrening til folk som står utenfor arbeidslivet. Den andre er hybridmodellen, som kombinerer kommersielle inntekter med sosial effekt. Too Good To Go er et perfekt eksempel: de tjener penger på å redde mat fra å bli kastet, gjennom en app der butikker selger overskuddsmat billig, og bedriften tar en andel av salget. Den tredje er det sosialt bevisste kommersielle selskapet, en fullt kommersiell bedrift som bevisst bygger sosiale mål inn i modellen -- som TOMS Shoes med sin «one for one»-modell.

Norge har en voksende bevegelse av slike entreprenører. Restauranten vi møtte i innledningen finnes faktisk -- Lyk-z & Daughters ansetter unge utenfor arbeidslivet og gir dem opplæring, finansiert av inntekter fra restaurant og catering. Too Good To Go har reddet over 10 millioner «poser» med mat bare i Norge. Og Fretex driver over 90 butikker som hvert år gir hundrevis av praksisplasser. Felles for dem alle er at de løser et reelt samfunnsproblem -- utenforskap eller matsvinn -- gjennom en modell som faktisk tjener penger.

Impact investing og B-Corp: pengene og stempelet

Når sosiale bedrifter vokser, trenger de kapital -- og her dukker et eget investeringsunivers opp. Impact investing, eller effektinvesteringer, er investeringer som gjøres med en bevisst intensjon om å skape målbar positiv sosial eller miljømessig effekt, i tillegg til finansiell avkastning. Investoren forventer altså en dobbelt bunnlinje: både penger tilbake og en positiv samfunnseffekt. Det avgjørende ordet er intensjonalitet -- effekten er et bevisst mål, ikke en tilfeldig bivirkning, og den måles og rapporteres systematisk. Markedet er enormt, anslått til over 1 000 milliarder dollar globalt. Et norsk eksempel er Katapult, som investerer i teknologiselskaper som løser store utfordringer -- som SolarSack, et solcelledrevet vannrensesystem for utviklingsland. Poenget Katapult beviser, er at investorer ikke trenger å velge mellom avkastning og samfunnseffekt; de kan få begge deler.

Men hvordan vet du om en bedrift virkelig er så ansvarlig som den hevder? Her kommer B-Corp inn -- en sertifisering fra den ideelle organisasjonen B Lab, gitt til bedrifter som oppfyller strenge krav til sosial og miljømessig prestasjon, åpenhet og ansvarlighet. For å bli sertifisert må bedriften score minst 80 av 200 poeng på en omfattende vurdering kalt B Impact Assessment, som dekker miljø, arbeidstakere, lokalsamfunn, kunder og selskapsstyring. I tillegg må den endre vedtektene sine til å ta hensyn til alle interessenter, ikke bare aksjonærene. Globalt finnes det over 7 000 B-Corp-bedrifter i mer enn 90 land, blant dem norske Hurtigruten. Patagonia er kanskje det mest kjente eksemplet, med en imponerende score godt over minstekravet.

Men det er ikke uten utfordringer å kombinere profitt og formål. Det største faremomentet kalles mission drift -- risikoen for at en sosial bedrift gradvis nedprioriterer samfunnsformålet til fordel for profitt, særlig under press fra investorer. Likevel viser eksempler som Too Good To Go, verdsatt til milliarder, og lønnsomme B-Corp-bedrifter som Patagonia at det er fullt mulig å lykkes med begge deler -- spesielt når samfunnseffekten er bygget inn i selve forretningsmodellen, ikke lagt på som en ekstra kostnad.

Oppsummering

Vi startet med spørsmålet: kan du tjene penger på å gjøre godt? Svaret er ja, og det kalles sosialt entreprenørskap -- der gründere bruker bærekraftige forretningsmodeller for å løse sosiale og miljømessige utfordringer, med samfunnsformålet som primær drivkraft.

Vi så de tre modellene: den rene sosiale virksomheten som Fretex, hybridmodellen som Too Good To Go, og det sosialt bevisste kommersielle selskapet. Vi lærte at impact investing er investeringer som bevisst sikter mot målbar samfunnseffekt i tillegg til avkastning, og at B-Corp er en streng sertifisering som beviser at en bedrift virkelig tar ansvar. Vi møtte også utfordringen mission drift -- faren for at formålet viker for profitt. Men eksempler som Too Good To Go, Katapult og Patagonia viser at det er fullt mulig å lykkes med begge deler, særlig når samfunnseffekten er bygget inn i selve forretningsmodellen. Sosialt entreprenørskap beviser at profitt og formål ikke trenger å være motsetninger.