2.1 Kreativitet og idégenerering

Hvor kommer egentlig gode ideer fra?

Du har kanskje hørt myten: den geniale gründeren som plutselig får en blendende idé i dusjen, helt ut av det blå. Sannheten er mye mer oppmuntrende. Kreativitet er ikke en magisk gave noen få er født med – det er en ferdighet du kan trene, og det finnes konkrete metoder som hjelper deg å produsere flere og bedre ideer enn du tror er mulig.

Kreativitet er evnen til å skape noe nytt eller originalt, og i entreprenørskap handler det om å koble et udekket behov med en ny løsning. I dette kapittelet skal vi bli kjent med teknikkene proffene bruker: brainstorming, tankekart, SCAMPER og flere til. Men aller først må vi forstå de to tankemåtene som ligger under alt kreativt arbeid.

To tenkemåter som må jobbe i lag

Se for deg at hjernen din har to forskjellige gir. Det første kaller vi divergent tenkning – her tenker du bredt og åpent og genererer mange ulike ideer uten å vurdere dem. Du slår av den indre kritikeren og lar tankene flyte. Det andre giret er konvergent tenkning – her sorterer, vurderer og velger du blant ideene, og snevrer inn mot de beste. En god idéprosess bruker begge: først divergent for å få flest mulig ideer på bordet, deretter konvergent for å plukke vinnerne. Feilen mange gjør, er å blande dem og begynne å kritisere mens de fortsatt skal skape.

Nettopp dette er hele hemmeligheten bak brainstorming, teknikken Alex Osborn utviklet på 1940-tallet. Den hviler på fire grunnregler. For det første: kvantitet foran kvalitet – jo flere ideer, jo bedre, så ikke stopp ved den første gode. For det andre: ingen kritikk underveis, fordi kritikk dreper kreativiteten og får folk til å holde tilbake. For det tredje: ville ideer er velkomne, for det er lettere å temme en vill idé enn å gjøre en kjedelig idé spennende. Og for det fjerde: bygg videre på andres forslag, kombiner og forbedre. I praksis samler du gjerne fire til åtte personer, definerer problemet tydelig, setter en tidsbegrensning på 15 til 30 minutter, skriver ned alt på tavle eller post-it-lapper – og vurderer først etterpå, aldri underveis.

Verktøykassen for ideer

Brainstorming er bare begynnelsen. Et tankekart er en visuell teknikk der du skriver hovedtemaet i midten av arket og lar grener vokse utover med relaterte begreper, assosiasjoner og underkategorier. Det stimulerer assosiativ tenkning, gir oversikt over sammenhenger og er lett å bygge videre på. Bruk gjerne farger og symboler, og la grenene vokse fritt.

Når du derimot vil forbedre noe som allerede finnes, er SCAMPER et kraftig verktøy. Hver bokstav er en strategi: Substitute (erstatte noe med noe annet), Combine (slå sammen to ideer eller produkter), Adapt (tilpasse noe fra en annen bransje), Modify (endre størrelse, form eller funksjon), Put to other use (bruke produktet på en helt ny måte), Eliminate (fjerne noe for å forenkle) og Reverse (snu om på rekkefølge eller roller). Tenk på en vanlig kafé: du kan erstatte vanlig kaffe med spesialkaffe fra lokale brennerier, kombinere kaféen med en bokhandel, fjerne kontanter til fordel for kun mobilbetaling, eller snu om og la kundene lage sin egen kaffe i en barista-opplevelse.

Det finnes flere teknikker også. I brainwriting, også kalt 6-3-5-metoden, skriver seks personer tre ideer hver på fem minutter og sender arket videre – etter seks runder har dere hele 108 ideer, og metoden er gull verdt for grupper med stille deltakere som ellers ikke ville tatt ordet. I omvendt brainstorming spør du i stedet «Hvordan kan vi gjøre problemet verre?», for så å snu svarene til løsninger – en smart måte å bryte fastlåste tankemønstre på. Og i de seks tenkehattene til Edward de Bono diskuterer gruppen fra seks ulike vinkler: hvit hatt for fakta, rød for følelser, svart for kritikk og risiko, gul for optimisme, grønn for kreativitet og blå for selve prosessen.

Slik ser det ut i praksis – og slik trener du

La oss følge en gruppe elever som skal starte ungdomsbedrift. De setter temaet «problemer ungdom opplever i hverdagen» og brainstormer i 20 minutter. Post-it-lappene fyller seg: vanskelig å finne leksehjelp, kjedelig matpakke, mangler studierom på ettermiddagen, stress og søvnproblemer, vanskelig å finne brukt sportsutstyr, dyre bærekraftige klær. Deretter går de over i konvergent modus: de grupperer lappene i kategorier som skole, mat, helse, bærekraft og fritid, og stemmer fram de tre mest lovende – en plattform for brukt sportsutstyr, en app for leksehjelp mellom elever, og et bærekraftig matpakke-abonnement. Legg merke til mønsteret: først divergent for å åpne, så konvergent for å velge.

Den gode nyheten er at du kan trene opp kreativiteten din akkurat som en muskel. Vær nysgjerrig og spør «hvorfor» og «hva om» ofte. Søk nye opplevelser og prøv ting du aldri har gjort før. Les bredt, for kunnskap fra ulike felt gir uventede koblinger. Ha alltid en notatbok eller app for hånden så ideene ikke forsvinner. Godta at feilsteg er en del av den kreative prosessen. Og ikke undervurder pausene – hjernen jobber videre med problemene i bakgrunnen selv når du gjør noe helt annet.

Oppsummering

Vi har sett at gode ideer ikke kommer av seg selv, men kan fremkalles med metode. Kreativitet er evnen til å koble udekkede behov med nye løsninger, og den bygger på to tankemåter: divergent tenkning for å åpne opp og konvergent tenkning for å velge. Brainstorming, med Osborns fire regler om kvantitet, ingen kritikk, ville ideer og å bygge videre, er det klassiske verktøyet.

Vi ble også kjent med tankekart for å se sammenhenger, SCAMPER for å fornye eksisterende produkter, brainwriting for å få med alle i gruppa, omvendt brainstorming for å bryte mønstre, og de seks tenkehattene for å se en sak fra ulike vinkler. Det viktigste å huske er at kreativitet kan trenes – gjennom nysgjerrighet, nye opplevelser, bred lesing og rom for å feile.