8.2 English Language Varieties

Hvilken engelsk snakker du egentlig?

Tenk deg at du skriver ordet "farge" på engelsk. Skriver du colour eller color? Begge deler er riktig -- den ene er britisk, den andre amerikansk. Og dette lille valget avslører noe stort: det finnes ikke bare ett engelsk.

Engelsk snakkes forskjellig i ulike land, i ulike regioner og i ulike sosiale grupper. Disse variantene er ikke feil eller dårligere -- de er helt naturlige uttrykk for språklig mangfold. En person fra Liverpool, en fra Mumbai og en fra Sydney snakker alle engelsk, men på sine helt egne måter.

I dette kapittelet skal vi reise rundt i den engelsktalende verden og bli kjent med hovedvariantene av engelsk. Vi skal se på forskjeller i uttale, ordforråd og grammatikk, vi skal forstå skillet mellom dialect, accent og sociolect, og vi skal stille det store spørsmålet til slutt: Hva er egentlig "riktig" engelsk -- om det i det hele tatt finnes?

Ett språk, mange stemmer

La oss begynne reisen. British English regnes ofte som "standarden" i Europa, men selv innenfor Storbritannia finnes det et mylder av dialekter: Cockney i London, Scouse i Liverpool og Geordie i Newcastle. American English er kanskje den mest utbredte varianten, takket være filmer, serier og popkultur, og skiller seg fra britisk i stavemåte, ordforråd og uttale.

Men engelsk er mye mer enn britisk og amerikansk. I Australian English er det vanlig med muntre forkortelser som arvo (afternoon) og brekkie (breakfast). Indian English har over 125 millioner talere med egne uttrykk og en helt egen intonasjon. South African English er preget av afrikaans, zulu og xhosa. I Singapore finnes Singlish, en livlig blanding av engelsk, mandarin, malayisk og tamil. Og Nigerian English er en av de aller største engelskvariantene i Afrika.

La oss se nærmere på forskjellene mellom britisk og amerikansk, siden det er de du møter oftest. I stavemåte heter det colour mot color, centre mot center, og organisation mot organization. I ordforråd bor briter i en flat mens amerikanere bor i en apartment. Briter tar lift, amerikanere tar elevator. Det briter kaller chips, kaller amerikanere fries -- mens britenes crisps er amerikanernes chips! Selv grammatikken varierer litt: en brite sier "I've just eaten", mens en amerikaner heller sier "I just ate". En brite spør "Have you got a pen?", en amerikaner "Do you have a pen?"

Finnes det en "riktig" engelsk?

Nå kommer vi til kjernespørsmålet. Mange tror at det finnes én eneste korrekt form for engelsk, og at alt annet er feil. Men det stemmer ikke. Alle engelske varianter er like gyldige. Ingen variant er "bedre" eller "riktigere" enn en annen -- de er bare forskjellige.

Det som derimot finnes, er Standard English -- den varianten som brukes i formelle sammenhenger som utdanning og medier. Men selv Standard English varierer mellom land, så det finnes både britisk og amerikansk standard.

For å snakke presist om dette trenger vi tre begreper. En dialect -- dialekt -- er en regional variant der både uttale, ordforråd og grammatikk skiller seg ut. En accent -- aksent -- handler bare om uttalen; alt annet er likt. Og en sociolect -- sosiolekt -- er en språkvariant knyttet til en bestemt sosial gruppe heller enn et geografisk sted.

Hva betyr alt dette for deg som elev? Det gode er at du står fritt: du kan bruke enten britisk eller amerikansk engelsk på skolen. Det viktigste er å være konsistent -- ikke bland colour og color i samme tekst. Og husk at målet er å kommunisere tydelig, ikke å ha en "perfekt" aksent. De fleste nordmenn bruker uansett en blanding av britisk og amerikansk, påvirket av filmene de ser, spillene de spiller og musikken de hører på -- og det er helt normalt. Engelsk er et mangfoldig språk med milliarder av talere, og alle er med på å forme det videre.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi oppdaget at engelsk er ett språk med utallige stemmer. Vi har møtt British, American, Australian, Indian, South African, Nigerian og Singaporean English (Singlish), og sett at hver variant har sine egne kjennetegn.

Vi har sammenlignet britisk og amerikansk engelsk og funnet forskjeller i stavemåte (colour mot color), ordforråd (flat mot apartment, lift mot elevator) og grammatikk ("I've just eaten" mot "I just ate").

Den viktigste innsikten er at ingen variant er "riktigere" enn en annen -- alle er like gyldige. Vi lærte å skille mellom dialect (uttale + ordforråd + grammatikk), accent (bare uttale) og sociolect (knyttet til sosial gruppe). Som elev kan du velge enten britisk eller amerikansk, så lenge du er konsistent og kommuniserer tydelig. Engelsk tilhører ikke ett folk -- det tilhører milliarder, og alle former det videre.