8.1 Language Change and History

Et språk som har reist gjennom 1500 år

Tenk deg at du kunne ta en tidsmaskin tilbake til England for tusen år siden og prøve å snakke med folk der. Du ville ikke forstått et ord. Setningen "Hwæt! We Gardena in geardagum..." -- åpningen på det berømte diktet Beowulf -- er engelsk, men en versjon så gammel at den er nesten ugjenkjennelig for oss.

Engelsken du bruker i dag er resultatet av 1500 år med endring. Språket har blitt formet av invasjoner, handel, kolonialisme og teknologi. Det betyr at hvert eneste ord du sier bærer på en historie -- noen ord kom med vikingene, andre med franske riddere, atter andre dukket opp først da internett ble oppfunnet.

I dette kapittelet skal vi følge engelskens reise fra Old English til Modern English, og vi skal forstå hvorfor språk aldri står stille. Underveis venter en overraskelse eller to -- blant annet at norsk har satt tydelige spor i engelsk, og at engelsk på sin side har sneket seg inn i hverdagsnorsken din.

Fire tidsaldre, ett språk

Engelskens historie deles gjerne inn i fire perioder. Først kommer Old English, fra rundt år 450 til 1100. Dette var angelsaksernes språk, sterkt preget av germanske språk og nesten uforståelig for oss i dag. Det er her Beowulf hører hjemme.

Så skjer noe avgjørende: i 1066 invaderer normannerne England. Med dem kommer det franske språket, og engelsken forandres for alltid. Dette markerer starten på Middle English, fra 1100 til 1500. Nå blir språket lettere å kjenne igjen, selv om det fortsatt er krevende. Det er i denne perioden Geoffrey Chaucer skriver sine berømte Canterbury Tales.

Deretter følger Early Modern English, fra 1500 til 1700 -- Shakespeares tid. Nå er språket gjenkjennelig, men gammeldags. "To be or not to be, that is the question" skjønner du jo med en gang. En viktig nyvinning i denne perioden var trykkpressen, som begynte å standardisere stavemåten slik at folk skrev ord likere hverandre.

Til slutt kommer Modern English, fra 1700 og fram til i dag. Drevet av industrialisering, kolonialisme og teknologi spredte engelsk seg over hele kloden og ble et verdensspråk. Nye ord strømmet inn fra vitenskap, teknologi og andre språk -- en prosess som fortsetter i full fart akkurat nå.

Hvorfor språk aldri står stille

Hvorfor endrer språk seg i det hele tatt? Den viktigste grunnen er kontakt med andre språk. Når folk møtes, handler og bor sammen, låner de ord av hverandre. Vikingene ga engelsk hverdagsord som sky, egg, skin, window og til og med det lille ordet they. Normannerne ga ord knyttet til makt og mat: beef, pork, justice, parliament og government. Latin og gresk bidro med science, education og philosophy, mens ord som jungle, shampoo og pyjamas kom helt fra hindi, og algebra, coffee og magazine fra arabisk.

En annen drivkraft er teknologi og innovasjon. Nye oppfinnelser trenger nye ord. Computer, internet, smartphone og selfie fantes ikke for noen tiår siden -- nå er de en del av dagligtalen.

Språk endres også av sosiale endringer. Slang oppstår og sprer seg, som cool, chill og ghost (å forlate noen uten forklaring). Noen ord skifter til og med betydning helt: "nice" betydde opprinnelig "dum", og "awful" betydde "full av ærefrykt" -- altså noe positivt!

Til slutt driver globalisering låning på tvers av hele verden. Engelsk har lånt sushi fra japansk, kindergarten fra tysk -- og ski fra norsk! Samtidig låner andre språk fra engelsk: vi sier "weekend" og "jobb" på norsk, der "jobb" egentlig stammer fra engelske job. Faktisk har norsk gitt engelsk flere ord enn du skulle tro: ski, fjord, slalom og ombudsman. Språk er altså ikke noe dødt og fast -- det er levende, og at det endrer seg er nettopp tegnet på at det lever.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi fulgt engelskens reise gjennom fire perioder: Old English (450-1100), germansk og angelsaksisk; Middle English (1100-1500), preget av fransk etter den normanniske invasjonen i 1066; Early Modern English (1500-1700), Shakespeares tid med trykkpressen; og Modern English (1700-), det globale verdensspråket.

Vi har sett at språk endrer seg av flere grunner: kontakt med andre språk gir lånord, teknologi skaper nye ord, sosiale endringer gir slang og endret betydning, og globalisering sprer ord på kryss og tvers. Vikingene ga engelsk sky og egg, normannerne ga beef og parliament, og norsk har til og med bidratt med ski, fjord og slalom.

Den viktigste innsikten er at språkendring ikke er noe galt eller forfall -- det er tvert imot beviset på at et språk lever og brukes av virkelige mennesker, akkurat slik du bruker engelsk hver eneste dag.