6.2 Drama and Plays

Ingen til å fortelle deg hva de tenker

Når du leser en roman, har du som regel en forteller som hjelper deg: «She felt nervous», «He was secretly angry». Men i et skuespill finnes ingen slik forteller. Drama er litteratur skrevet for å fremføres på en scene, og historien fortelles nesten utelukkende gjennom dialog og handling. Du må selv tolke hva karakterene føler og tenker, ut fra det de sier og gjør.

Dette gjør drama til en helt egen sjanger -- og en spennende utfordring. Replikkene bærer hele historien, men ofte ligger den viktigste meningen mellom replikkene, i det som ikke sies. Drama tvinger deg til å bli en aktiv leser som tolker, gjetter og leser mellom linjene.

Drama er også den eldste fortellersjangeren vi har, helt fra antikkens Hellas, og noen av verdens mest kjente forfattere -- som Shakespeare -- skrev nettopp for scenen. I dag lever sjangeren videre i alt fra teater til musikaler som Hamilton.

I dette kapittelet skal vi lære hva som kjennetegner drama, møte de viktigste dramatiske begrepene, og øve oss på å lese en dramatisk tekst -- inkludert den hemmelige kunsten å oppdage subtext, det som ligger skjult under ordene. Til slutt skal vi møte noen av de store engelskspråklige dramatikerne som har formet sjangeren.

Replikkene og det usagte

For å lese drama trenger du et eget vokabular. Et skuespill er delt inn i acts, akter, og hver akt i mindre scenes. Selve fortellingen drives av dialogue, samtale mellom karakterer. En monologue er en lang tale fra én karakter til andre på scenen, mens en soliloquy er når en karakter snakker alene og avslører sine innerste tanker for publikum. En aside er en kort replikk til publikum som de andre karakterene ikke hører. Og stage directions, sceneanvisninger, er instruksjonene i kursiv eller parentes -- som (exits left) eller (angrily) -- som forteller hva karakterene gjør og føler.

La oss lese et utdrag. Setting: A school cafeteria. JAKE sits alone. EMMA approaches. «EMMA: (hesitantly) Hey, Jake. Mind if I sit here? JAKE: (not looking up) Free country. EMMA: Look, about yesterday -- I'm sorry. JAKE: (pause) People always say that. EMMA: But I mean it. JAKE: (finally looks up) You know the worst part? I actually believed you were different. EMMA: (quietly) Give me a chance? (Long pause. Jake looks at her, then slowly nods.)»

Hva forteller denne scenen? Settingen er en hverdagslig skolekantine. Konflikten er at noe har skjedd mellom Jake og Emma -- person mot person. Karakterene avsløres gjennom dialogen: Jake er såret og mistroisk, Emma oppriktig angrende. Men legg merke til sceneanvisningene: (hesitantly), (not looking up), (finally looks up). De forteller om en emosjonell utvikling som ordene alene ikke gir. Og her kommer det viktigste -- subtext, underteksten: det er mye mer under overflaten enn det som sies direkte. Når Jake til slutt nikker etter en lang pause, åpner det for forsoning, men teksten sier det aldri. I drama forteller kroppsspråk og pauser like mye som ordene.

Mesterne av scenen

Gjennom historien har noen dramatikere formet hele sjangeren, og det er verdt å kjenne dem.

Den mest berømte av alle er William Shakespeare (1564--1616), Englands mest kjente forfatter. Han skrev rundt 37 skuespill -- komedier, tragedier og historiske dramaer -- og verk som Romeo and Juliet, Hamlet, Macbeth og A Midsummer Night's Dream spilles fortsatt over hele verden, mer enn 400 år senere. Shakespeare beriket til og med det engelske språket med utallige ord og uttrykk vi bruker den dag i dag.

I det 20. århundret kom den amerikanske dramatikeren Arthur Miller (1915--2005). Hans The Crucible handler om hekseprosessene i Salem, men er egentlig en allegori for McCarthyismens heksejakt på kommunister i 1950-tallets USA. Death of a Salesman utforsker den amerikanske drømmens bakside. Lorraine Hansberry (1930--1965) ble den første afroamerikanske kvinnen med et stykke på Broadway, A Raisin in the Sun, om rasediskriminering.

Og drama lever videre i dag. Lin-Manuel Miranda skapte Hamilton, en hip-hop-musical om Amerikas grunnleggere som har begeistret en helt ny generasjon. Willy Russell skrev Blood Brothers, om klasse og skjebne. Disse forfatterne viser at drama ikke er en støvete, gammel kunstform -- det er en levende sjanger som stadig fornyer seg.

Det beste rådet for å virkelig oppleve drama er enkelt: les scener høyt med en partner. Når du sier replikkene med stemmen din og legger på følelsene som sceneanvisningene beskriver, kommer teksten til live på en helt annen måte enn når du leser den stille. Da forstår du hvorfor drama er ment for scenen, ikke bare for boksiden.

Oppsummering

Vi startet med innsikten om at drama ikke har noen forteller til å si hva karakterene tenker -- og endte med å forstå hvordan dialog og sceneanvisninger likevel forteller alt. Drama er litteratur ment for scenen, fortalt gjennom dialog og handling.

Du kjenner de viktige begrepene: act, scene, dialogue, monologue, soliloquy, stage directions og aside. Du vet at karakterer avsløres gjennom det de sier og gjør, at sceneanvisninger forteller om følelser og handlinger, og at subtext -- det usagte -- ofte er det viktigste av alt.

Du har også møtt de store dramatikerne: Shakespeare med Hamlet og Macbeth, Arthur Miller med The Crucible, Lorraine Hansberry med A Raisin in the Sun, og moderne stemmer som Lin-Manuel Mirandas Hamilton. Drama er en levende kunstform som stadig fornyer seg. Og det beste rådet av alle: les scener høyt med en partner, så kommer teksten til live -- akkurat som den var ment å gjøre.