5.3 English as a Global Language

Du er en av 1,5 milliarder

Akkurat nå, mens du leser dette, snakker rundt 1,5 milliarder mennesker engelsk på kloden. Men her er det overraskende: bare omtrent 400 millioner av dem har engelsk som morsmål. Det betyr at de aller fleste engelsktalende har det som andre- eller fremmedspråk -- akkurat som deg. Du er én av over en milliard mennesker som har lært engelsk i tillegg til sitt eget språk.

Engelsk er i dag det dominerende språket innen vitenskap, teknologi, underholdning, business og diplomati. Når en japansk forsker og en brasiliansk forsker skal samarbeide, snakker de gjerne engelsk. Når en film skal nå hele verden, lages den ofte på engelsk. Men hvordan ble det egentlig slik? Hvordan kunne språket fra en relativt liten øy i Nord-Europa bli hele verdens fellesspråk?

Og minst like viktig: er det bare positivt? For hver fordel engelsk gir, finnes det en bekymring. Mens engelsk åpner dører, lukker det kanskje andre. Mens det forener mennesker, truer det kanskje andre språk.

I dette kapittelet skal vi kartlegge engelskens globale rike ved hjelp av en kjent modell, Kachrus tre sirkler. Vi skal forstå de historiske kreftene som spredte språket. Og vi skal gå inn i debatten om engelskens dominans -- en debatt uten ett fasitsvar, men som angår deg direkte.

Tre sirkler og fem krefter

For å forstå engelskens globale spredning laget lingvisten Braj Kachru en enkel, men kraftfull modell: tre sirkler. Den Inner Circle, indre sirkel, er land der engelsk er morsmål -- Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand -- med rundt 400 millioner talere. Den Outer Circle, ytre sirkel, er tidligere kolonier der engelsk er offisielt eller svært viktig -- India, Nigeria, Singapore, Sør-Afrika -- også med rundt 400 millioner talere. Og den Expanding Circle, utvidet sirkel, er land der engelsk læres som fremmedspråk -- Norge, Japan, Brasil, Kina -- med rundt 700 millioner talere, og stadig flere. Du tilhører altså den utvidede sirkelen, og du er del av et globalt fellesskap av engelskbrukere.

Men hvorfor ble nettopp engelsk verdensspråket? Det skyldes en kombinasjon av historiske og økonomiske krefter. For det første det britiske imperiet, som fra 1600- til 1900-tallet koloniserte Nord-Amerika, India, Afrika og Australia, og gjorde engelsk til administrasjonsspråk i koloniene. For det andre USAs fremvekst på 1900-tallet, da landet ble verdens største økonomi og kultureksportør -- Hollywood, popmusikk og teknologi, alt på engelsk. For det tredje internett og teknologi fra 1990-tallet, utviklet i engelskspråklige land, der det tidlige nettinnholdet var nesten utelukkende på engelsk. For det fjerde vitenskapen, der de fleste forskningsartikler publiseres på engelsk. Og for det femte internasjonal business og diplomati, der engelsk er arbeidsspråket i FN, EU og de fleste internasjonale organisasjoner. Disse fem kreftene forsterket hverandre, til engelsk ble språket verden møttes på.

Velsignelse eller trussel?

Nå kommer den store debatten, og den har ikke noe enkelt svar. Er engelskens globale dominans en velsignelse for menneskeheten, eller en trussel mot mangfoldet?

La oss først se på fordelene. Engelsk gir oss et felles kommunikasjonsspråk på tvers av land og kulturer -- en student fra Norge, en fra Nigeria og en fra Japan kan snakke sammen. Det gir tilgang til enorme mengder informasjon, utdanning og underholdning. Det åpner for internasjonal karriere. Og det kobler mennesker sammen globalt, på en måte som var utenkelig for hundre år siden.

Men så er det ulempene, og de er like reelle. Når engelsk vinner terreng, taper andre språk -- mange minoritetsspråk dør faktisk ut, og med hvert språk som forsvinner, mister verden en bit kulturell rikdom. Noen snakker om kulturimperialisme: at engelskspråklig kultur dominerer på bekostning av lokal kultur. Det er også et spørsmål om rettferdighet, for morsmålsbrukere har en fordel i jobb, akademia og internasjonale forhandlinger som ikke-morsmålsbrukere ikke har. Og engelskspråklige land investerer ofte mindre i å lære andre språk, fordi de ikke «trenger» det.

Det fascinerende er at du selv står midt i denne debatten. Tenk gjennom en vanlig dag: musikken du hører, appene du bruker, spillene du spiller, seriene du strømmer, reklamen du ser -- hvor mye av det er på engelsk? For de fleste norske ungdommer er svaret «overraskende mye». Engelsk er ikke noe fjernt; det er vevd inn i hverdagen din. Og spørsmålet du kan tenke over, er om det er mulig å bevare lokale språk og ha et felles verdensspråk på samme tid. Engelsk er et kraftig verktøy -- men det er klokt å reflektere over hva det betyr at ett språk dominerer.

Oppsummering

Vi startet med en oppsiktsvekkende kjensgjerning -- at du er én av 1,5 milliarder engelsktalende, og at de fleste av dem, som deg, ikke har engelsk som morsmål. Du har lært å plassere verden i Kachrus tre sirkler: Inner Circle (morsmål), Outer Circle (offisielt språk i tidligere kolonier) og Expanding Circle (fremmedspråk), der du selv hører hjemme.

Du forstår de historiske kreftene bak engelskens dominans: det britiske imperiet, USAs globale framvekst, internett og teknologi, vitenskapen og internasjonal business. Til sammen løftet de engelsk til verdensspråk.

Og du har sett begge sider av den store debatten. Fordelene er felles kommunikasjon, tilgang til kunnskap og karrieremuligheter. Ulempene er språkdød, kulturimperialisme og urettferdighet for ikke-morsmålstalere. Engelsk er et kraftig verktøy som åpner dører -- men det er viktig å reflektere over konsekvensene av at ett enkelt språk dominerer kloden. Spørsmålet om man kan bevare språklig mangfold og ha et verdensspråk, har du nå grunnlag for å mene noe om.