5.1 India and South Africa

Engelsk uten å være engelsk

Når du tenker på engelsktalende land, tenker du kanskje på Storbritannia, USA, Canada og Australia -- nettopp de landene du lærte om i 8. klasse. Men engelsk snakkes også der det slett ikke er morsmålet til flertallet. To av de mest fascinerende eksemplene er India og Sør-Afrika.

Hvordan havnet engelsk i land så langt fra England? Svaret er det britiske imperiet, som på 1800-tallet kontrollerte enorme deler av verden. Da koloniene ble selvstendige, ble språket igjen -- men ikke uforandret. India og Sør-Afrika har gjort engelsk til sitt eget, med egne ord, egne uttrykk og en helt egen litteratur.

Disse to landene forteller også en større historie: om kolonialisme, om kamp for frihet, og om hvordan et folk bygger et samfunn etter undertrykkelse. I India møter vi Gandhis ikke-voldelige frigjøringskamp; i Sør-Afrika møter vi Mandela og oppgjøret med apartheid.

I dette kapittelet skal vi reise til begge land. Vi skal se hvorfor engelsk har blitt så viktig der, hvilke unike ord språket har fått, og hvilke store temaer som preger samfunnene. Til slutt skal vi forstå arven etter kolonialismen -- og hvorfor engelsk i dag tilhører hele verden, ikke bare Storbritannia og USA.

India -- et hav av språk, bundet sammen av engelsk

India er det mest folkerike landet i verden, med rundt 1,4 milliarder mennesker. Men det som virkelig skiller India ut språklig, er mangfoldet: landet har Hindi og engelsk som offisielle språk, pluss hele 22 delstatsspråk. Rundt 125 millioner indere snakker engelsk -- nesten like mange som hele Storbritannias befolkning ganget med to.

Hvorfor er engelsk så viktig i et land der det ikke er morsmålet for de fleste? Svaret er at engelsk fungerer som lingua franca -- et felles språk som folk med ulike morsmål kan kommunisere på. En person fra nord og en fra sør snakker kanskje helt forskjellige språk, men på engelsk kan de forstå hverandre. Derfor brukes engelsk i utdanning, næringsliv, jus og politikk. India var en britisk koloni helt til uavhengigheten i 1947, og språket ble igjen som et samlende redskap.

Men inderne har gjort engelsk til sitt eget. Indian English har egne ord og uttrykk som kan forvirre en brite: «prepone» betyr å flytte noe frem i tid (det motsatte av «postpone»), «do the needful» betyr å gjøre det som er nødvendig, og «I am having a doubt» betyr «jeg har et spørsmål».

India er også et land av store kontraster og rike kulturuttrykk. Bollywood er verdens største filmindustri, IT-industrien driver enorm økonomisk vekst, og samtidig sliter landet fortsatt med kastesystemet og sosial ulikhet. Og over alt svever arven etter Mahatma Gandhi, som ledet den ikke-voldelige frigjøringskampen mot britene -- en kamp som inspirerte frihetsbevegelser over hele verden.

Sør-Afrika -- regnbuenasjonen

Fra India reiser vi sørover til Sør-Afrika, et land med rundt 60 millioner mennesker og hele 11 offisielle språk, blant dem engelsk, afrikaans, zulu og xhosa. Engelsk er morsmål for bare omtrent 10 prosent av befolkningen, men brukes som fellesspråk på tvers av gruppene -- akkurat som i India.

Sør-Afrikas nyere historie er preget av et mørkt kapittel og en bemerkelsesverdig forsoning. Fra 1948 til 1994 hadde landet apartheid -- et system med lovfestet rasesegregering, der den hvite minoriteten hadde all makt og den svarte majoriteten ble systematisk diskriminert. Den mest kjente motstanderen var Nelson Mandela, som satt 27 år i fengsel før han ble landets første demokratisk valgte president i 1994. Etter apartheid opprettet landet en Truth and Reconciliation Commission, en prosess der overgrep ble lagt frem i åpenhet for å bygge forsoning i stedet for hevn. Det er denne mangfoldige, sammensatte nasjonen som kalles «Rainbow Nation» -- regnbuenasjonen.

Også South African English har sitt eget preg, formet av afrikaans, zulu og xhosa. En «braai» er en grill, en «robot» er et trafikklys, og «now now» betyr snart. Et særlig vakkert begrep er Ubuntu -- en filosofi som ofte oversettes med «I am because we are». Den uttrykker at vi mennesker er knyttet sammen, at den enkeltes verdi ligger i fellesskapet.

Samtidig kjemper landet fortsatt med arven etter apartheid: rasisme og økonomisk ulikhet henger igjen. Men Sør-Afrika er også kjent for sin storslåtte natur og sitt dyreliv, for safariturisme, for rugby og cricket som nasjonalidretter, og for skikkelser som erkebiskop Desmond Tutu, en utrettelig forkjemper for menneskerettigheter.

Både India og Sør-Afrika bærer arven etter kolonialismen -- at ett land tar kontroll over et annet og utnytter dets ressurser og folk. Det britiske imperiet etterlot seg engelsk som verdensspråk, men også grenser trukket uten hensyn til etniske skiller, økonomisk ulikhet og tap av lokale språk. Debatten om ansvar og oppreisning pågår fortsatt.

Oppsummering

Vi reiste til to land der engelsk lever uten å være morsmål for flertallet -- og fant engelskens mange ansikter. I India, med 1,4 milliarder mennesker og rundt 125 millioner engelsktalende, fungerer engelsk som lingua franca mellom hundrevis av språk, med egne uttrykk som «prepone» og «do the needful». Landet bærer arven etter britisk kolonialisme og Gandhis ikke-voldelige frigjøringskamp.

I Sør-Afrika, med 11 offisielle språk, møtte vi apartheidens mørke historie (1948--1994) og Mandelas kamp for demokrati, en nasjon som kalles «Rainbow Nation» og bygger på Ubuntu-filosofien om fellesskap. South African English har sine egne ord, som «braai» og «robot».

Begge land bærer arven etter kolonialismen: det britiske imperiet spredte engelsk som verdensspråk, men etterlot også ulikhet, kunstige grenser og kulturelle spenninger. Det viktigste å ta med seg er at engelsk ikke lenger bare er et britisk eller amerikansk språk -- det er gjort til sitt eget av folk over hele kloden, og tilhører i dag hele verden.