3.4 Subject-Specific and Academic Vocabulary

To setninger om det samme -- men én høres mye smartere ut

Les disse to setningene. «Lots of people think that social media is bad for young people.» Og: «Numerous researchers argue that social media has a significant negative impact on adolescent mental health.» Begge sier i bunn og grunn det samme. Men den andre høres langt mer presis, troverdig og voksen ut. Hvorfor?

Svaret er akademisk ordforråd (academic vocabulary). Når du leser lærebøker, skriver oppgaver eller diskuterer faglige temaer på engelsk, trenger du et sett med ord og uttrykk som brukes på tvers av alle fag for å forklare, analysere, argumentere og oppsummere. Disse ordene gir teksten din tyngde.

Forskning har faktisk kartlagt dette. Det finnes rundt 570 ordfamilier som går igjen i akademiske tekster, samlet i noe som kalles Academic Word List (AWL). Lærer du disse ordene, får du et stort fortrinn i alle fag -- ikke bare i engelsk.

I dette kapittelet skal vi se hvilke ordgrupper som hører til det akademiske språket, hvordan du bytter vage hverdagsord mot presise alternativer, og hvordan hvert enkelt skolefag har sitt eget fagspråk på engelsk. Målet er enkelt: at dine tekster skal høres ut som den andre setningen, ikke den første.

Ordene som gjør teksten presis

Det akademiske ordforrådet kan deles inn i noen praktiske grupper, alt etter hva du skal gjøre i teksten.

Når du skal analysere og vurdere, bruker du ord som analyse, evaluate, assess, compare, contrast, examine, investigate, interpret og identify. Når du skal argumentere, bruker du argue, claim, state, support, oppose, challenge, evidence og conclusion, ofte bundet sammen med therefore og consequently. Når du skal forklare, bruker du define, explain, describe, illustrate, demonstrate, indicate og suggest, gjerne sammen med adjektiver som significant og relevant. Og for å strukturere teksten knytter du avsnittene sammen med furthermore, moreover, however, nevertheless, in addition og on the other hand.

Kjernen i akademisk språk er presisjon, og det betyr å unngå vage ord. La oss se forskjellen. «The study shows that exercise improves sleep» kan bli skarpere med demonstrates, indicates eller reveals. «There are lots of reasons» blir til numerous eller several reasons. «The results were really important» blir til highly significant. Og «The thing about climate change» blir til issue, aspect eller challenge.

Se hva som skjedde med åpningssetningen vår. «Lots of people» ble «numerous researchers» -- mer presist. «Think» ble «argue» -- sterkere og mer akademisk. «Bad for» ble «significant negative impact on» -- mer formelt. Og «young people» ble «adolescent» -- en fagterm. Hvert bytte gjør setningen et hakk mer troverdig. Den enkleste regelen er: jakt på vage ord som «thing», «stuff», «lots» og «really», og erstatt dem med presise alternativer.

Hvert fag sitt eget språk

Ved siden av det generelle akademiske ordforrådet har hvert skolefag sitt eget fagspesifikke ordforråd på engelsk. Når du skal lese engelske tekster i naturfag, samfunnsfag eller historie, må du kjenne disse fagordene -- de er nøkkelen til å forstå innholdet.

I science, naturfag, møter du ord som hypothesis (hypotese), experiment, variable, cell, organism, ecosystem, energy, gravity og molecule. I social studies, samfunnsfag, trenger du democracy, government, constitution, immigration, globalisation, inequality, human rights og citizenship. I history dukker det opp revolution, colonialism, empire, treaty, alliance og independence. Og i mathematics bruker du equation, function, calculate, approximately og probability.

La oss se hvordan dette settes sammen i praksis. En hverdagslig setning som «People have been fighting about this for a long time» kan bli til den akademiske «This issue has been the subject of considerable debate for an extended period.» «The test showed that the medicine worked» kan bli «The clinical trial demonstrated that the medication was effective.» Og «More and more people are using phones» kan bli «There has been a significant increase in the prevalence of smartphone usage.»

Hvordan bygger du opp et slikt ordforråd? Den mest effektive måten er å lese engelske tekster jevnlig -- nyheter, fagartikler, lærebøker. Skriv ned nye ord med en eksempelsetning, slik at du husker hvordan de brukes. Og viktigst av alt: bruk ordene aktivt i dine egne tekster. Det er først når du selv tar i bruk «significant», «demonstrate» og «furthermore» at de virkelig blir dine. Et godt akademisk ordforråd er nøkkelen til å lykkes med engelskoppgaver -- og til å kommunisere effektivt i en internasjonal verden.

Oppsummering

Vi startet med to setninger om det samme -- der den ene høres mye smartere ut enn den andre -- og nå vet du hva som skiller dem: akademisk ordforråd.

Du kjenner de viktigste ordgruppene: ord for analyse (analyse, evaluate, compare, interpret), for argumentasjon (argue, claim, evidence, therefore), for forklaring (define, demonstrate, indicate, significant) og for struktur (furthermore, however, in addition, consequently). Du vet at kjernen er presisjon, og at du bør bytte vage ord som «thing», «lots» og «really» mot presise alternativer som «issue», «numerous» og «significantly».

Du har også sett at hvert fag har sitt eget fagspråk på engelsk -- fra «hypothesis» i naturfag til «democracy» i samfunnsfag og «revolution» i historie. Og du har strategien for å bygge ordforrådet: les engelsk jevnlig, noter nye ord med eksempler, og bruk dem aktivt. Et godt akademisk ordforråd er nøkkelen til å lykkes med engelskoppgaver og til å kommunisere i en internasjonal verden -- så fra nå av skriver du som den andre setningen, ikke den første.