3.2 Formal vs. Informal Register

Du sier det ikke likt til alle

Tenk på hvordan du snakker. Til bestevennen din sier du kanskje «Yo, du kommer i kveld?» Men til rektor sier du neppe det samme -- da blir det «God morgen, har du tid et øyeblikk?» Du gjør dette helt automatisk på norsk. På engelsk har dette fenomenet et navn: register, altså nivået av formalitet i språket.

Å velge riktig register er overraskende viktig, for feil register kan gi helt galt inntrykk. Skriver du for formelt til en venn, virker du stiv og rar. Skriver du for uformelt til en arbeidsgiver, virker du uhøflig eller uprofesjonell. Tenk deg en jobbsøknad som begynner med «Yo, I wanna apply» -- den havner nok rett i søppelbøtta, uansett hvor god du egentlig er.

På engelsk opererer vi gjerne med tre nivåer. Formal English brukes i jobbsøknader, offisielle brev og akademiske tekster. Informal English brukes med venner, i chat og på sosiale medier. Og midt imellom ligger semi-formal English -- høflig, men ikke stivt -- som passer for e-post til lærere og skoleoppgaver.

I dette kapittelet skal vi se hva som kjennetegner hvert register, hvilke ord som hører hjemme hvor, og hvordan du velger riktig tone -- særlig når du skriver e-poster og meldinger, som du kommer til å gjøre hele livet.

Samme budskap, tre tonefall

Det fascinerende med register er at budskapet kan være helt likt, mens innpakningen er vidt forskjellig. La oss si du vil be om hjelp med leksene. Formelt: «I would be grateful if you could assist me with the homework assignment.» Semi-formelt: «Could you help me with the homework, please?» Uformelt: «Hey, can you help me? I'm stuck lol.» Samme ønske, tre helt ulike stemmer.

Hva er det egentlig som skiller dem? Formelt engelsk har lengre setninger, ingen sammentrekninger (det heter «do not» og «cannot», ikke «don't» og «can't»), et presist ordforråd og ofte passiv form. Uformelt engelsk har korte setninger, sammentrekninger, slang og forkortelser. Og semi-formelt ligger trygt i midten.

En stor del av forskjellen ligger i selve ordvalget. Mange ord har en formell og en uformell tvilling. Formelt sier du assist, uformelt help. Formelt enquire, uformelt ask. Formelt purchase, uformelt buy. Andre par er commence mot start, obtain mot get, sufficient mot enough, require mot need, og numerous mot many. Også bindeordene skifter: formelt sier du furthermore og however, uformelt also og but.

Så når du leser «I would appreciate it if you could respond at your earliest convenience», kjenner du igjen formelt språk på de høflige frasene og fraværet av sammentrekninger. «Hey, hit me up when you're free!» er uformelt på grunn av slangen og sammentrekningen. Og «Could you please send me the information by Friday?» er semi-formelt -- høflig, men avslappet.

Kunsten å skrive riktig e-post

E-post er kanskje den vanligste formen for skriftlig kommunikasjon du kommer til å bruke -- og det er nettopp her register virkelig teller. La oss følge eleven Emma som skal skrive tre svært ulike e-poster.

Først skriver hun en formell e-post til et firma der hun spør om sommerpraksis. Den begynner med «Dear Sir or Madam,» og fortsetter «I am writing to enquire about possible summer internship opportunities... I would be grateful if you could send me information...» og avsluttes med «Yours faithfully, Emma Hansen.» Her er det fulle setninger, ingen sammentrekninger og høflige faste fraser. Et lite, viktig poeng: du avslutter med «Yours faithfully» når du ikke vet navnet på mottakeren, men «Yours sincerely» når du gjør det.

Deretter skriver hun en semi-formell e-post til læreren sin: «Hi Ms. Johnson, I'm writing to let you know that I won't be in class tomorrow because I have a dental appointment. Could I please get the homework? Thanks, Emma.» Legg merke til at den er høflig, men avslappet -- sammentrekninger er helt greit, fornavn fungerer, og setningene er kortere.

Til slutt sender hun en uformell melding til venninnen Lisa: «hey lisa! sooo I can't come tomorrow, got a dentist thing 😩 can u send me the homework? thanks ur the best!! em x.» Her er det små bokstaver, emojier, forkortelser som «u» og «ur», og ingen formell struktur i det hele tatt.

Det farlige er å blande registrene. En jobbsøknad med «Yo, I wanna apply» er for sleivete. En melding til en venn som lyder «Dear Alexander, I wish to inform you that I shall be unable to attend...» er pinlig stiv. Og en skoleoppgave som sier «So basically climate change is like super bad and stuff... lol» er altfor uformell. Trikset er alltid det samme: spør deg selv hvem mottakeren er, og hva situasjonen krever.

Oppsummering

Vi startet med den selvsagte sannheten at du ikke snakker likt til bestevennen og til rektor -- og nå har du ordet for det: register, formalitetsnivået i språket.

Du kjenner de tre nivåene: formal for offisielle brev, jobbsøknader og akademiske tekster, semi-formal for e-post til lærere og skoleoppgaver, og informal for venner, chat og sosiale medier. Du vet at formelt språk unngår sammentrekninger og bruker presise ord som enquire, obtain og require, mens uformelt språk har sammentrekninger, enklere ord og slang.

Du har sett hvordan samme budskap kan pakkes inn på tre måter, og hvordan du skriver e-poster i hvert register -- med «Yours faithfully» når du ikke kjenner navnet og «Yours sincerely» når du gjør det. Og viktigst av alt: du vet at feil register gir feil inntrykk, enten for stivt eller for sleivete. Den gylne regelen er å alltid spørre deg selv: Hvem er mottakeren, og hva krever situasjonen? Tilpass språket deretter, så treffer du riktig hver gang.