5.5 Indigenous Peoples

De som var der først

Lenge før engelsk ble snakket i USA, Australia eller New Zealand, bodde det folk der – folk med egne språk, egne historier og kulturer som strakte seg tusenvis av år tilbake. Vi kaller dem urbefolkninger (indigenous peoples), og uten dem er ikke historien om den engelsktalende verden hel.

Dette er en fortelling med to ansikter. På den ene siden møter du rike, levende kulturer – fra Australias drømmetid til maorienes haka. På den andre siden møter du en vond historie: kolonisering, undertrykking og barn som ble tatt fra familiene sine. Men det er også en fortelling om motstandskraft og stolthet, om folk som i dag kjemper for å bevare språkene og kulturene sine.

I denne fortellingen skal vi bli kjent med tre urbefolkningsgrupper – Native Americans, Aboriginal Australians og maori – og se hvordan deres historier ligner hverandre, og hvordan de minner om samenes historie her hjemme i Norge.

Native Americans og Aboriginal Australians

La oss starte i Nord-Amerika. Native Americans bodde i Nord-Amerika i minst 15 000 år før europeerne kom, fordelt på hundrevis av ulike stammer (tribes) med egne språk og kulturer. Den europeiske koloniseringen førte til en massiv befolkningsnedgang gjennom sykdom, krig og tvangsflytting. Et av de mørkeste kapitlene er Trail of Tears på 1830-tallet, da tusenvis av Cherokee og andre urfolk ble tvunget til å flytte vestover. Senere ble barn sendt til kostskoler (boarding schools), der de ble forbudt å snakke sine egne språk. I dag bor det rundt 5,2 millioner Native Americans i USA, mange på reservater, og det jobbes aktivt for å bevare språk og kultur.

Reiser vi til Australia, møter vi Aboriginal Australians, som har verdens eldste sammenhengende kultur – over 65 000 år gammel. Den åndelige kjernen kalles Dreamtime (Drømmetiden), et trossystem om verdens skapelse. De er kjent for dot painting (kunst med prikker og symboler), didgeridoo (et tradisjonelt blåseinstrument) og dype bånd til landet. Men også her er historien tung: britisk kolonisering fra 1788 påførte enorm lidelse, og i perioden 1910–1970, kjent som Stolen Generations, ble urfolksbarn tatt fra familiene sine og plassert i hvite familier. I 2008 ba den australske statsministeren offisielt om unnskyldning.

Maori og parallellen til samene

La oss reise videre til New Zealand og møte maori, som kom til øyene fra Polynesia for rundt 700 år siden. Maori-kulturen er svært synlig i dag. Språket, Te Reo Maori, er offisielt språk i New Zealand. Haka er en kraftfull dans brukt ved viktige anledninger. Moko (ta moko) er tradisjonelle tatoveringer med dyp kulturell betydning, og marae er hellige møtesteder som står sentralt i samfunnet.

Historien har et viktig dokument: Treaty of Waitangi fra 1840, en avtale mellom britene og maori-høvdinger. Avtalen ble dessverre ikke alltid fulgt, noe som førte til konflikter. Men i dag er maori-kultur en synlig del av New Zealands identitet, og alle newzealandske skolebarn lærer noe maori.

Har du lagt merke til mønsteret? Det er ikke bare langt borte. Samene er Norges urbefolkning, og de har opplevd noe forbløffende likt. Gjennom fornorskingspolitikken (1850–1960) ble samiske barn sendt til internatskoler og forbudt å snakke samisk – akkurat som hos Native Americans og Aboriginal Australians. De har kjempet for landrettigheter, blant annet i den berømte Alta-saken (1979–1981), de jobber for å bevare språk og kultur, og Sametinget ble opprettet i 1989. Disse parallellene viser at kolonisering og undertrykking av urfolk er et globalt fenomen – og at kampen for å bevare urfolksspråk og -kultur handler om identitet, historisk kunnskap, menneskerettigheter og verdien av et mangfold av måter å forstå verden på.

Oppsummering

Fortellingen om de som var der først, er fortalt. Native Americans bodde i Nord-Amerika i minst 15 000 år og opplevde tvangsflytting (Trail of Tears) og kostskoler. Aboriginal Australians har verdens eldste kultur (65 000 år) med Dreamtime, og led under Stolen Generations. Maori kom fra Polynesia, har Te Reo Maori og haka som offisiell del av New Zealands identitet, og inngikk Treaty of Waitangi i 1840.

Fellestrekkene er slående: alle opplevde kolonisering, språkundertrykkelse og kamp for rettigheter – akkurat som samene i Norge gjennom fornorskingspolitikken. Det er nettopp derfor det er så viktig å lære om og respektere urbefolkningers historie og rettigheter. Kulturelt mangfold er like verdifullt som biologisk mangfold, for hver kultur representerer en unik måte å forstå verden på.