2.3 Future Tenses

Tre dører til framtiden

På norsk har vi det enkelt: vi sier «skal» eller «kommer til å», og så er vi ferdige. Men på engelsk står du foran tre ulike dører når du skal snakke om framtiden – will, going to og present continuous – og hvilken du velger, avhenger av situasjonen. Velger du feil dør, høres du ikke helt naturlig ut.

Tenk deg at du sitter på en restaurant. Servitøren kommer, du ser på menyen og sier "I think I'll have the pasta." Men hadde du bestemt deg på vei dit, ville du sagt "I'm going to have pasta tonight." Liten forskjell i ord, stor forskjell i mening: den første beslutningen tar du akkurat nå, den andre tok du fra før.

I denne fortellingen skal du lære når du skal bruke hver av de tre formene. Når vi er ferdige, vet du nøyaktig hvilken dør du skal gå gjennom – enten du spår været, lover noe, eller forteller om en avtale i kalenderen.

Will og going to

La oss begynne med de to vanligste. Will bruker du i fire situasjoner. Først ved spontane beslutninger, tatt akkurat i øyeblikket: telefonen ringer, og du sier "I'll answer it." Du planla det ikke – du bestemmer deg nå. Dernest ved generelle forutsigelser: "I think it will rain tomorrow." Også ved løfter ("I will help you with your homework") og tilbud ("I'll carry that for you"). Formelen er enkel: subjekt + will + grunnform. Forkortet blir det she'll, og nektende blir won't: "She won't come."

Going to bruker du derimot om noe du har bestemt på forhånd. Det passer til planer og intensjoner: "I'm going to study medicine." Det passer også til forutsigelser som bygger på synlige bevis: ser du de mørke skyene, sier du "It's going to rain" – du spår ut fra noe du faktisk ser. Formelen er subjekt + am/is/are going to + grunnform.

Huskeregelen er kort og grei: bestemmer du deg nå, bruk will. Bestemte du deg fra før, bruk going to. Tenk tilbake på restauranten: "I'll have the pasta" mens du ser på menyen (spontant), men "I'm going to have pasta" hvis du hadde planlagt det hele dagen.

Den tredje døren: faste avtaler

Så har vi den tredje, litt overraskende, døren til framtiden: present continuous. Du kjenner den allerede som tiden for noe som skjer akkurat nå ("I am reading"), men den gjør også tjeneste for framtiden – nærmere bestemt for faste avtaler i nær framtid.

Se på disse: "We are meeting at 6 o'clock" (et avtalt møte), "She is flying to London on Monday" (billetten er bestilt), "I am having dinner with Sarah tonight" (avtalt på forhånd). Felles for alle er at planen er definitivt bestemt, og at den ofte involverer andre mennesker eller faste arrangementer. Det er nesten som om det allerede står i kalenderen.

Nå har du oversikten over alle tre. La oss sette dem opp mot hverandre. Spontan beslutning eller generell spådom? Bruk will: "I'll help you", "It will be hot." Plan eller spådom med bevis? Bruk going to: "I'm going to study", "It's going to rain." Fast avtale? Bruk present continuous: "We're meeting at 6." Forskjellene kan virke små, men de gjør engelsken din mer presis og naturlig. Det handler om å lese situasjonen riktig: Hvor sikker er planen? Når ble den bestemt? Hvem er involvert?

Oppsummering

De tre dørene til framtiden står ikke lenger og forvirrer deg. Will bruker du ved spontane beslutninger, løfter, tilbud og generelle forutsigelser ("I'll help you", "It will be hot"). Going to bruker du ved planer bestemt på forhånd og spådommer med synlige bevis ("I'm going to study", "It's going to rain"). Og present continuous bruker du for faste avtaler i nær framtid ("We're meeting at 6").

Huskeregelen sitter nå: bestemmer du deg nå, bruk will. Bestemte du deg fra før, bruk going to. Er det en fast avtale, bruk present continuous. Det handler om å lese situasjonen – og når du gjør det, blir engelsken din både mer presis og mer naturlig.