1.1 Reading Strategies

En tekst du ikke skjønner et ord av

Forestill deg at læreren legger en engelsk artikkel på pulten din. Overskriften lyser mot deg, og under den ligger fem tette avsnitt med ord du aldri har sett før. Magen synker. Hvor skal du i det hele tatt begynne?

Her er hemmeligheten gode lesere kjenner: du skal ikke begynne med å lese hvert eneste ord fra topp til bunn. Flinke lesere har en hel verktøykasse med lesestrategier (reading strategies), og de velger verktøy etter hva de trenger. Noen ganger trenger du bare å vite hva teksten handler om. Andre ganger leter du etter ett bestemt tall. Og noen ganger må du virkelig grave deg ned i hver setning.

I denne fortellingen skal du møte tre slike verktøy – skimming, scanning og close reading – og lære deg å gjette betydningen av ukjente ord uten å åpne ordboka én eneste gang. Når vi er ferdige, kommer den artikkelen på pulten din ikke til å virke så skummel lenger.

Tre måter å lese på

Tenk deg at du står i kiosken og blar i et blad. Du leser ikke alt – du lar blikket gli over overskrifter, bilder og første setning i hvert avsnitt for å finne ut hva bladet handler om. Det er nettopp dette skumlesing (skimming) er: du leser raskt for å fange hovedinnholdet, uten å bry deg om hvert ord. Perfekt når du vil sjekke om en lang artikkel er verdt å lese grundig.

Litt senere skal du finne ut når butikken stenger. Da leser du ikke alt – du lar øynene fly over teksten og leter etter akkurat det ene klokkeslettet. Dette kalles letelesing (scanning): du jakter på spesifikk informasjon som et tall, et navn eller en dato, og hopper over alt annet.

Så kommer engelsktimen, og du skal analysere et dikt. Nå nytter det ikke å haste. Du må lese sakte, veie hvert ord og tenke over hva det betyr. Dette er nærlesing (close reading) – grundig, langsom lesing der du analyserer både språk og innhold.

Det smarte er å kombinere dem. Møter du en ny tekst, skimmer du den først for å få oversikten. Deretter close reader du for å forstå innholdet ordentlig. Og trenger du å finne en bestemt detalj underveis, scanner du etter den. Tre verktøy, én plan.

Bli en orddetektiv

La oss si du leser denne setningen: "After hiking for six hours without eating, Sarah was absolutely famished and could think of nothing but food." Du har aldri sett ordet famished før. Skal du gripe ordboka? Nei – du skal være detektiv.

Ordene rundt et ukjent ord er nemlig fulle av spor. Vi kaller dem context clues (kontekstledetråder). Her står det at Sarah har gått i seks timer uten å spise og at hun ikke kan tenke på annet enn mat. Sporene peker alle samme vei: famished må bety veldig sulten. Du løste gåten uten hjelp.

Det finnes flere typer slike spor. Noen ganger forklarer teksten ordet rett ut: "A peninsula, which is a piece of land surrounded by water on three sides..." Andre ganger gir den eksempler: "Citrus fruits, such as oranges, lemons and limes..." Iblant bruker den en motsetning: "Unlike her timid sister, Maria was bold and daring" – ordet unlike avslører at timid er det motsatte av modig, altså sjenert. Og noen ganger gjentar teksten meningen med et synonym: "The boy was famished. He was so hungry he could eat a horse."

Små signalord som but, however og unlike er gull verdt – de varsler ofte en motsetning. Hver gang du klarer å gjette et ord fra sammenhengen, blir lesefarten din raskere. Et tips på veien: ikke slå opp absolutt alle ukjente ord. Les mye, velg tekster på riktig nivå, og les helst om noe du faktisk synes er gøy – da holder konsentrasjonen lenger.

Før, under og etter

De beste leserne jobber med teksten på tre tidspunkter, ikke bare mens øynene glir over linjene.

Før du leser, forbereder du hjernen. Se på overskriften og bildene og spør deg selv hva teksten kan handle om. Tenk over hva du allerede vet om emnet, og lag noen spørsmål du håper å få svar på. Når du forutsier (predict) hva som kommer, vekker du forkunnskapene dine til live, og da fester det nye stoffet seg lettere.

Mens du leser, holder du deg aktiv. Strek under viktig informasjon, skriv små notater i margen og gjett ukjente ord fra sammenhengen før du eventuelt slår opp. Lag mentale bilder av det du leser – visualize – og stopp opp innimellom for å oppsummere for deg selv. Da merker du raskt om noe glapp.

Etter at du har lest, fester du kunnskapen. Oppsummer hovedpoengene med egne ord, reflekter over hva som overrasket deg, og knytt det nye til det du kunne fra før. Vurder gjerne om du er enig med forfatteren, og snakk med noen om det du har lest. Et lite triks: et godt sammendrag svarer på who, what, where, when og why.

Oppsummering

Den skumle artikkelen på pulten din har mistet litt av brodden nå. Du har fått tre lesestrategier i verktøykassa: skimming (lese raskt for hovedideen), scanning (lete etter spesifikk informasjon) og close reading (lese grundig og analysere). Det smarte er å bruke dem sammen – skim først, close read etterpå, scan ved behov.

Du har også blitt orddetektiv og bruker context clues – definisjoner, eksempler, motsetninger og synonymer – til å gjette ukjente ord uten ordbok. Og du vet at gode lesere jobber før, under og etter lesingen: de forbereder seg og forutsier, holder seg aktive underveis, og oppsummerer og reflekterer til slutt. Gode lesere velger alltid strategi etter formålet med lesingen.