3.2 Creative Writing

Lag din egen verden

Kreativ skriving lar deg bruke fantasien til å skape historier, karakterer og hele verdener. Å skrive noveller på engelsk er en fantastisk måte å øve på språket - mens du har det gøy! Du uttrykker fantasien din, øver på ord og grammatikk i sammenheng, og utvikler din egen stemme som forfatter.

Men hva skiller en kjedelig historie fra en som griper leseren? Det handler om noen få, men kraftfulle ingredienser - og om noen smarte teknikker som ekte forfattere bruker.

I denne fortellingen skal du lære hva en god historie er laget av, hvordan du skaper karakterer leseren bryr seg om, det viktige prinsippet "show, don't tell", og hvordan du skriver en åpning så fengende at ingen klarer å legge fra seg teksten. Klar til å bli forfatter?

Ingrediensene og levende karakterer

Enhver god historie trenger noen faste ingredienser. Den trenger interessante karakterer - hvem er de, og hva vil de? Den trenger et engasjerende setting - hvor og når foregår det? Den trenger et tydelig plot med begynnelse, midte og slutt. Den trenger konflikt eller et problem - for uten spenning blir det kjedelig. Og den trenger et theme - et budskap eller en lærdom.

Konflikten kan ha mange former: person mot person, person mot natur, person mot seg selv, eller person mot samfunnet. Det er konflikten som driver historien framover.

La oss se nærmere på karakterene, for de er hjertet i fortellingen. Gi karakteren din et utseende (høyde, hår, klær), en personlighet (modig, sjenert, morsom?), en bakgrunn (hvor kommer hun fra?) og - aller viktigst - en motivasjon: hva vil hun, og hva er hun redd for? Et godt tips: selv i en kort novelle bør hovedpersonen ha minst ett tydelig ønske og minst ett hinder i veien. Da har du straks en historie. Og tenk på hvordan karakteren forandrer seg gjennom historien - hva lærer hun? Karakterer som vokser, er karakterer leseren husker.

Show, don't tell - og en åpning som griper

Nå til kanskje det viktigste trikset i kreativ skriving: "show, don't tell" - vis, ikke fortell. I stedet for bare å oppgi et faktum, bruker du handlinger, dialog og detaljer som lar leseren oppleve det.

Se forskjellen. Å fortelle (svakt): "Sarah was scared." Å vise (sterkt): "Sarah's hands trembled as she backed against the wall. Her heart pounded so loud she was sure everyone could hear it." Den andre versjonen lar deg kjenne frykten. Et annet eksempel: i stedet for "He was angry", skriv "He slammed his fist on the table, his face turning red." Du forteller ikke at han er sint - du viser det, og leseren skjønner det selv.

Til slutt: åpningen. Den første setningen skal gripe leseren! Du kan starte midt i en handling: "The glass shattered as Jake dove through the window." Du kan starte med dialog: "'Whatever you do,' my grandmother said, 'never open that door.'" Du kan stille et spørsmål: "What would you do if you woke up with superpowers?" Eller du kan sette stemningen: "The old house at the end of the street had been empty for years."

Og når du skriver dialog: husk å starte et nytt avsnitt hver gang en ny person snakker, og bruk anførselstegn. Med levende karakterer, "show, don't tell" og en fengende åpning har du alt du trenger for å skrive en historie folk vil lese til siste ord.

Oppsummering

Nå er du klar til å bli forfatter! En god historie trenger interessante karakterer, et setting, et tydelig plot, konflikt og et theme. Gi hovedpersonen minst ett ønske og ett hinder, og la henne forandre seg gjennom historien.

Det kraftigste trikset er "show, don't tell" - vis frykt, sinne og glede gjennom handlinger og detaljer i stedet for bare å oppgi dem. Og åpningen skal gripe leseren med en gang, enten med handling, dialog, et spørsmål eller stemning. Husk nytt avsnitt og anførselstegn for hver som snakker. Med disse verktøyene skriver du historier folk vil lese til siste ord.