1.1 Reading Longer Texts

Når tekstene blir lengre

Etter hvert som engelsken din blir bedre, kan du lese lengre og mer spennende tekster. Lengre historier har flere personer, mer detaljerte beskrivelser og mer innfløkte handlinger. De forteller mer komplette og interessante fortellinger.

Hvorfor bry seg med de lange tekstene? Fordi de gir deg mer avansert ordforråd, de trener deg i å holde konsentrasjonen lenger, og de forbereder deg på bøkene du skal lese på videregående. Men de krever også litt mer av deg som leser.

I denne fortellingen skal du lære byggesteinene som alle historier er laget av - som setting, characters, plot og theme. Og du skal lære en av de viktigste ferdighetene en leser kan ha: å lese mellom linjene, altså å forstå ting forfatteren ikke sier rett ut. Klar til å dykke ned i en lengre tekst?

Byggesteinene i en historie

Enhver historie er bygd opp av noen faste deler. Når du kjenner dem, ser du mye lettere hvordan en fortelling henger sammen.

Først er det setting - når og hvor historien foregår. Tiden kan være fortid, nåtid, framtid eller et bestemt år. Stedet kan være en by, en skog eller en helt oppdiktet verden.

Så har vi characters - personene (eller skapningene) i historien. Hovedpersonen kalles protagonist. Den som motarbeider hovedpersonen, kalles antagonist. Og rundt dem er det gjerne flere viktige bipersoner.

Deretter kommer plot - selve handlingen, det som skjer. Den følger ofte en kurve: en innledning der vi møter personene, en stigende spenning der problemene vokser, et klimaks (det mest spennende øyeblikket), og til slutt en løsning på hvordan det går.

Til sist har vi theme - hovedbudskapet eller lærdommen i historien. Hva vil forfatteren egentlig si oss? Når du kan disse fire - setting, characters, plot og theme - har du et kart over enhver fortelling du leser.

Å lese mellom linjene

Nå til en av de smarteste tingene en leser kan gjøre: å trekke en inference - å lese mellom linjene. Det betyr at du bruker ledetråder i teksten pluss det du selv vet fra før, til å forstå noe forfatteren ikke sier rett ut.

La oss se et eksempel: "Sarah walked into the room with a huge smile. She was holding a paper with a big red A+ on top." Forfatteren sier aldri at Sarah er glad for en prøve. Men hva kan vi slutte oss til? At papiret sannsynligvis er en prøve, at Sarah fikk en svært god karakter, og at hun er glad for det. Vi løste det ut fra ledetrådene - det store smilet og A+ - kombinert med det vi vet om karakterer.

La oss prøve en til. Les denne: "The old house stood at the end of the street, its windows dark and dusty. No one had lived there for years, but lately, strange lights had appeared at night. As they approached the gate, it creaked open by itself. Maya grabbed Tom's arm. 'Maybe this isn't such a good idea,' she whispered."

Hva kan du slutte deg til? At stedet (setting) er et gammelt, forlatt hus. At hovedpersonene er Tom og Maya. At dette trolig er en mystery eller skrekkhistorie - de mystiske lysene og porten som åpner seg av seg selv peker dit. Og om Maya? At hun er redd eller engstelig - hun griper Toms arm og hvisker. Teksten sier det aldri direkte, men ledetrådene forteller deg alt.

Oppsummering

Nå er du rustet for lengre tekster! Du kjenner byggesteinene som alle historier deler: setting (når og hvor), characters (med protagonist og antagonist), plot (handlingen med innledning, stigende spenning, klimaks og løsning) og theme (hovedbudskapet).

Du har også lært den verdifulle ferdigheten å trekke en inference - å lese mellom linjene. Ved å bruke ledetråder i teksten sammen med det du selv vet, kan du forstå ting forfatteren aldri sier rett ut: at Sarah er glad for karakteren sin, at Maya er redd. Det er nettopp dette som gjør deg til en god leser av lengre, rikere tekster.