7.1 Elsikkerhet og fareforhold

Strøm tilgir ikke slurv

Du kan ikke se den. Du kan ikke høre den. Men 230 volt i en helt vanlig stikkontakt kan drepe et menneske på sekunder. Det er dette som gjør elektrofaget annerledes fra mange andre yrker: feil her får ikke bare økonomiske konsekvenser, men kan koste liv -- ved strømstøt, ved brann, i verste fall ved død.

Derfor handler dette kapittelet om HMS: helse, miljø og sikkerhet. Det er det systematiske arbeidet for å sikre at du og kollegene dine kommer trygt hjem etter endt arbeidsdag. HMS skal forebygge ulykker, sikre et godt arbeidsmiljø, beskytte naturen, sørge for at lovverket følges, og redusere kostnadene som følger av skader og sykefravær.

Arbeid med elektrisitet krever tre ting: respekt, kunnskap og riktige rutiner. I dette kapittelet skal du lære hvem som har ansvaret for HMS, hvilke farer strøm utgjør for kroppen, hvordan du jobber trygt med de fem sikkerhetsreglene og riktig verneutstyr, og ikke minst hva du faktisk gjør hvis ulykken er ute.

Reglene som beskytter deg

I Norge er HMS ikke noe vi finner på selv -- det er regulert av lov. Arbeidsmiljøloven (AML) er hovedloven som stiller krav til arbeidsmiljøet og ledelsen. Internkontrollforskriften krever at hver virksomhet har et system som sikrer at HMS-arbeidet faktisk fungerer i praksis. Og Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) gir de spesifikke kravene til selve el-arbeidet. Ansvaret er fordelt: arbeidsgiveren har hovedansvaret, arbeidstakeren har plikt til å følge reglene, og verneombudet representerer de ansatte og passer på at HMS blir ivaretatt.

Men hvorfor er reglene så strenge? Fordi strømgjennomgang -- når strøm går gjennom kroppen -- kan gi muskelkramper så kraftige at du ikke klarer å slippe taket, det kan gi hjertestans når strømmen passerer hjertet, forbrenninger både utvendig og innvendig, og lammelse av pustemuskulaturen. Alt over 50 V vekselstrøm eller 120 V likestrøm regnes som farlig.

Hvor farlig en støt blir, avhenger av hvilken vei strømmen tar. De farligste strømveiene er hånd til hånd og hånd til fot, fordi strømmen da går tvers gjennom brystkassen og hjertet. Minst farlig er fot til fot, som ikke passerer vitale organer. Fuktig hud leder bedre enn tørr og øker faren, metallgjenstander som ringer og klokker kan øke strømgjennomgangen, og jo lengre eksponeringen varer, desto verre blir det. Derfor følger du alltid de fem sikkerhetsreglene før du arbeider på et anlegg: koble fra all spenning, sikre mot innkobling med lås eller merking, kontrollere spenningsfriheten med spenningssøker, jorde og kortslutte på høyspente anlegg, og dekke til eller skjerme nærliggende spenningssatte deler.

Riktig utstyr på riktig kropp

Reglene beskytter deg mot selve strømmen, men på en byggeplass lurer det også andre farer. Derfor finnes personlig verneutstyr (PVU). Hjelmen beskytter mot fall og støt fra ting som faller ovenfra. Vernesko med ståltå og sklisikre såler beskytter føttene. Vernebriller bruker du ved boring, saging og sliping. Hørselsvern er nødvendig ved støy over 85 dB. Isolerende hansker beskytter ved arbeid nær spenning, og flammehemmende verneklær er et must der det er risiko for lysbue -- den intense, eksplosive utladningen som kan oppstå ved kortslutning.

La oss tenke oss en konkret situasjon. Du er elektriker og skal arbeide i et sikringsskap. Før arbeidet gjør du en risikovurdering, planlegger jobben, velger riktig verktøy og sjekker at verneutstyret er på plass. Under arbeidet følger du de fem sikkerhetsreglene, bruker isolert verktøy og sørger for god belysning. Etterpå rydder du arbeidsplassen, dokumenterer arbeidet og rapporterer eventuelle avvik.

Det er denne grundigheten -- før, under og etter -- som skiller den profesjonelle fra den uheldige. Verneutstyret virker bare hvis du faktisk bruker det, og rutinene virker bare hvis du følger dem hver gang, ikke bare når det passer.

Når sekunder teller

Så skjer det utenkelige: en kollega har fått strøm gjennom seg fra en defekt maskin og henger fast -- musklene har krampet seg slik at han ikke klarer å slippe. Hva gjør du? Det aller første, det aller viktigste: du berører ham ikke. Gjør du det mens han fortsatt er i kontakt med strømkilden, blir du selv en del av strømkretsen og neste offer.

I stedet sikrer du situasjonen først. Koble fra strømmen -- slå av bryteren eller trekk ut støpselet. Klarer du ikke det, bruker du et ikke-ledende materiale, som en tørr trestokk, til å flytte personen eller ledningen vekk. Så ringer du 113 og opplyser om strømulykke. Deretter sjekker du bevissthet og pust. Hvis personen ikke puster normalt, starter du HLR -- hjerte-lungeredning.

HLR følger en fast oppskrift. Du sjekker bevisstheten ved å riste forsiktig og snakke høyt, sjekker pusten i maks 10 sekunder, ringer 113, og starter med 30 brystkompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger. Dette forholdet -- 30:2 -- fortsetter du med helt til hjelp kommer eller personen viser livstegn. Har du en hjertestarter (AED) tilgjengelig, bruker du den. Ved strømulykker er rask HLR ekstra viktig, fordi hjerteflimmer er en vanlig følge av strøm gjennom kroppen. Den kunnskapen du har akkurat lest, kan en dag være forskjellen mellom liv og død for et menneske ved siden av deg.

Oppsummering

Vi begynte med en påminnelse om at strøm verken kan ses eller høres, men likevel kan drepe -- og det er nettopp derfor HMS er hjørnesteinen i elektrofaget. HMS står for Helse, Miljø og Sikkerhet, og selv om arbeidsgiveren har hovedansvaret, har alle et ansvar for å følge reglene.

Vi så at strømgjennomgang kan gi muskelkramper, hjertestans og forbrenninger, at alt over 50 V vekselstrøm er farlig, og at strøm fra hånd til hånd er farligst fordi den passerer hjertet. De fem sikkerhetsreglene og riktig verneutstyr -- fra hjelm og vernesko til flammehemmende klær mot lysbue -- holder deg trygg under arbeidet. Og skulle ulykken likevel skje, husker du den viktigste regelen: sikre situasjonen og koble fra strømmen før du berører noen, ring 113, og start HLR med 30:2. Respekt, kunnskap og riktige rutiner -- det er det som får både deg og kollegene dine trygt hjem.