7.3 Førstehjelp ved strømulykker

Det øyeblikket alt avhenger av

En kollega jobber med en maskin. Plutselig stivner kroppen hans -- han har fått strøm gjennom seg og klarer ikke å slippe taket. Du har noen sekunder på deg til å handle riktig. Gjør du feil nå, kan to liv stå i fare i stedet for ett.

Strømulykker kan være svært farlige og potensielt dødelige, og som elektriker eller datatekniker jobber du med spenning og strøm hver dag. Derfor er det ikke nok å vite hvordan du unngår ulykker -- du må også vite nøyaktig hva du skal gjøre når en ulykke faktisk skjer. Rask og riktig førstehjelp redder liv.

Den viktigste regelen av alle er denne: slukk strømmen først! Du skal aldri berøre en person som er i kontakt med en strømførende del, for da risikerer du selv å bli skadet. I dette kapittelet skal du lære hvordan strøm påvirker kroppen, hvordan du trygt frigjør en person, hvordan du utfører HLR, og hva du gjør ved brann i elektrisk utstyr.

Det er strømmen som dreper

For å forstå hvorfor strømulykker er så farlige, må du vite hva strømmen gjør i kroppen. Den påvirker muskler, hjerte og nervesystem, og faren avhenger av strømstyrken målt i milliampere (mA). Allerede ved 1 til 5 mA kjenner du en prikking. Ved 5 til 10 mA får du smerter og ufrivillige muskelsammentrekninger. Ved 10 til 30 mA blir krampene så sterke at du ikke klarer å slippe taket -- den fryktede «hold-on»-effekten. Ved 30 til 75 mA kommer pustevansker og hjertepåvirkning, og ved 75 til 300 mA oppstår hjerteflimmer, som er livstruende. Over 300 mA gir hjertestans og alvorlige brannskader.

Legg merke til et viktig poeng: det er strømmen i milliampere, ikke spenningen alene, som dreper. Men de henger sammen. Etter Ohms lov gir høyere spenning høyere strøm gjennom kroppen, og kroppens motstand varierer enormt -- fra rundt 500 ohm med våt hud til 100 000 ohm med tørr hud. Det er derfor våte omgivelser er så mye farligere: lav motstand gir høy strøm.

Dette forklarer hvorfor selv lav spenning kan være livsfarlig. 50 V vekselstrøm regnes som øvre grense for berøringsspenning i tørre rom, men i våte omgivelser er grensen bare 25 V. Og nettstrøm på 230 V er alltid livsfarlig. Tallene viser hvorfor du aldri kan ta lett på strøm, uansett hvor «liten» spenningen virker.

Frigjøring og HLR -- steg for steg

Tilbake til kollegaen som henger fast. Nå vet du hvor mye som står på spill, og du følger en prioritert rekkefølge. Huskeregelen er SLUKK -- SIKRE -- VARSLE -- HJELPE. Først slukker du strømmen via sikringsskap, hovedbryter eller ved å trekke ut støpselet. Klarer du ikke det, bryter du forbindelsen med en isolerende gjenstand -- en tørr trestokk, et tau, et tørt klede -- for å dytte eller dra personen bort. Du berører ham aldri direkte, for da blir du selv en del av strømkretsen. Så ringer du 113 og varsler AMK-sentralen. Til slutt starter du førstehjelp ved å sjekke bevissthet og pust.

Hvis personen er bevisstløs og ikke puster normalt, starter du HLR -- hjerte-lungeredning. Legg personen flatt på ryggen på et hardt underlag. Gi 30 brystkompresjoner ved å trykke midt på brystet, 5 til 6 cm dypt, med en frekvens på 100 til 120 per minutt. Deretter gir du 2 innblåsninger: bøy hodet bakover, løft haken, klem igjen nesen og blås luft inn. Fortsett med dette forholdet -- 30 kompresjoner og 2 innblåsninger -- helt til ambulansen ankommer eller personen viser livstegn. Har du en hjertestarter (AED) tilgjengelig, bruker du den og følger instruksjonene fra apparatet.

Ved strømulykker er det ekstra viktig å starte HLR raskt, fordi hjerteflimmer -- som vi nettopp så oppstår ved 75 til 300 mA -- er en svært vanlig følge av strøm gjennom kroppen. Hvert sekund teller.

Når det brenner i det elektriske

Strømulykker handler ikke bare om støt -- elektriske feil er også en av de vanligste årsakene til brann. Og brann i elektrisk utstyr krever en helt spesiell forsiktighet, fordi den vanligste slukkemetoden -- vann -- her kan ta livet av deg.

Vann leder nemlig strøm. Spruter du vann på utstyr som fortsatt er spenningssatt, kan du få strøm gjennom deg og bli alvorlig skadet. Derfor bruker du i stedet et CO2-apparat (karbondioksid) eller et pulverapparat. Disse slukkemidlene leder ikke strøm. Og husk å slukke strømmen til utstyret først, hvis det er mulig å gjøre trygt.

God brannhåndtering følger en fast rekkefølge. Slukk strømmen til utstyret som brenner. Bruk riktig slukkemiddel. Varsle ved å aktivere brannalarmen og ringe 110 til brannvesenet. Evakuer etter evakueringsplanen og gå til oppmøteplassen. Til slutt møter du brannvesenet og forteller hva som brenner, og om det fortsatt er folk igjen i bygget. Det lønner seg å kunne nødnumrene utenat: 113 for ambulanse og medisinsk nødhjelp, 110 for brannvesen, og 112 for politi. I et nødstilfelle har du ikke tid til å slå opp -- da må kunnskapen sitte.

Oppsummering

Vi begynte med en kollega som hang fast i en strømførende maskin, og det øyeblikket der alt avhenger av at du handler riktig. Vi så at det er strømstyrken i milliampere som skader -- hjerteflimmer oppstår allerede ved 75 til 300 mA -- og at våt hud med lav motstand gjør selv lave spenninger livsfarlige.

Den viktigste lærdommen er rekkefølgen SLUKK -- SIKRE -- VARSLE -- HJELPE: bryt strømtilførselen før du berører noen. HLR med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger, og en hjertestarter (AED) så raskt som mulig, kan redde liv ved hjertestans. Ved brann i elektrisk utstyr bruker du CO2- eller pulverapparat, aldri vann, og du kan nødnumrene utenat: 113 for medisinsk hjelp, 110 for brann og 112 for politi. Denne kunnskapen er kanskje den viktigste du tar med deg fra hele elektrofaget.