5.2 Muring og pussing

En vegg, blokk for blokk

Du står med en murskje i hånda og en stabel blokker ved siden av deg. Foran deg skal det reise seg en vegg — ikke ved at du spikrer, men ved at du legger blokk på blokk og binder dem sammen med mørtel. Muring er et av de eldste håndverkene vi har, og samtidig et som krever stor presisjon. Én blokk som står litt skjevt, og hele veggen blir skjev oppover.

Det fine med mur er at den gir noe tre ikke kan: en brannsikker, holdbar vegg som krever lite vedlikehold og som lagrer varme. Men det krever at du kan håndverket. Du må vite hvilke blokker du skal bruke, hvordan du blander mørtelen riktig, hvordan du legger blokkene i forband, og til slutt hvordan du beskytter veggen med puss.

I dette kapittelet skal vi gå gjennom hele prosessen, fra du velger blokk til du gnir den ferdige pussen glatt.

Blokkene og limet som binder dem

Først må du velge riktig blokk. Lettklinkerblokker, som de fleste kaller Leca, er hule blokker av lettbetong med leca-korn — ekspandert leire. De er gjerne $50$ cm lange og $25$ cm høye, kommer i tykkelser fra $20$ til $35$ cm, isolerer godt og er lette å jobbe med. Gasbetongblokker, kjent som Ytong, er massive og porøse, ekstremt lette og med utmerket isolasjonsevne; du kan sage, bore og høvle dem som tre. Men de suger vann og må beskyttes. Trenger du noe sterkere, bruker du betonghullstein til kjellervegger og bærende vegger — de er tyngre og sterkere, men isolerer dårligere. Og vil du ha den klassiske fasaden, bruker du teglstein av brent leire: holdbart og pent, men dyrt.

Det som binder blokkene sammen, er mørtel. Sementmørtel av sement, sand og vann er sterk og vannbestandig og brukes mest i dag. Kalkmørtel er mykere, slipper fukt bedre igjennom og brukes i gamle bygg. Til Leca finnes en egen lettklinkermørtel som isolerer like godt som blokkene, slik at fugene ikke blir kuldebroer. Mørtelen klassifiseres etter trykkfasthet: M5 med $5$ MPa til lett mur, M10 med $10$ MPa til vanlig bærende mur, og M20 med $20$ MPa til tung belastning.

Fugene mellom blokkene skal være jevne, vanligvis $10$–$15$ mm. Vi kan stryke fugen glatt med murskjeen mens mørtelen er våt, eller vi kan fuge etterpå med egen fugemasse for et finere utseende — med konvekse, konkave eller rettskårne profiler.

Mureteknikken — fra hjørnet og oppover

Nå skal du mure. Det første du gjør, er å sette ut veggen med snor og lodd, og å blande mørtelen til riktig konsistens — ikke så våt at den renner, ikke så tørr at den smuldrer. Husk at tørre blokker, særlig gasbetong, suger vann fra mørtelen, så det må du ta hensyn til.

Et grunnprinsipp gjelder alltid: du murer fra hjørnet. Du strekker en murpuss, altså en snor, mellom yttermurklossene i riktig høyde, slik at du har en linje å mure etter. Så legger du et mørtelbed på underlaget, omtrent $2$ cm tykt og $10$–$15$ cm bredt. Du setter blokken i mørtelen og banker den ned med gummihodet på murhammeren til den følger snoren. Deretter sjekker du to ting: at blokken står loddrett med loddet, og at den ligger i vater horisontalt. Til slutt stryker du av overflødig mørtel.

Når du legger neste rad — neste skift — kommer det viktigste prinsippet i all muring: vertikalfugene skal aldri stå rett over hverandre. Du forskyver blokkene en halv lengde, det vi kaller sprangskift eller godt forband. Hvorfor? Fordi fuger som står oppå hverandre danner en sammenhengende, svak linje gjennom hele veggen — en sprekk som bare venter på å oppstå. Når fugene forskyves, fordeles lasten på tvers, og hver blokk hviler på to blokker under seg. Veggen blir mye sterkere. Derfor: mur alltid fra hjørnet, bruk vater og lodd, hold snoren stram, og pass på jevn fugethykkelse og godt forband.

Pussen — beskyttelse og finish

Når muren står, gjenstår overflaten. Puss beskytter veggen og gir den et pent, ferdig uttrykk. Utvendig puss verner muren mot vær og vind og armeres ofte med nett, mens innvendig puss gir en glatt flate til maling eller tapet — gipspuss er vanligst inne, men i våtrom bruker vi sementpuss som tåler fukt.

Pussen legges i lag. Først kommer grunnpussen, det grove laget på $10$–$15$ mm som jevner ut ujevnheter og gir godt feste. Oppå kommer finpussen, et tynnere lag på $5$–$10$ mm som gir den glatte sluttoverflaten.

Selve pussingen følger en fast rekkefølge. Du rengjør underlaget for støv og løse partikler. Du fukter det — men ikke gasbetong, som tørker for raskt og dermed suger vann fra pussen om du fukter feil. Så grunner du for bedre feste, og legger inn armeringsnett ved hjørner og sprekker utvendig. Deretter kaster du pussen på veggen med murskjeen og bygger oppover fra bunnen. Du retter av med en lang rettbrett, en kartse. Og når pussen begynner å stivne, gnir du den med svamp eller trillebrett for å få en jevn overflate. På innvendige vegger som skal males, legger vi gjerne til slutt et tynt lag sparkelpuss på $1$–$3$ mm for å jevne ut de minste ujevnhetene.

Oppsummering

Vi har murt en vegg fra hjørnet og pusset den ferdig. Murblokkene — Leca, Ytong, betonghullstein og teglstein — har ulike egenskaper, og mørtelen (sement, kalk eller lettklinker) binder dem sammen i fuger på $10$–$15$ mm. Mureteknikken bygger på at du murer fra hjørnet, kontrollerer loddrett og vater på hver blokk, og legger radene i sprangskift slik at vertikalfugene aldri står over hverandre. Til slutt beskytter du veggen med puss: grov grunnpuss som jevner ut, og finpuss som gir den glatte overflaten. Presisjon i hvert ledd er det som skiller en sterk, varig murvegg fra en som sprekker.