5.1 Trekonstruksjoner

Bindingsverk

Bindingsverk er den vanligste konstruksjonsmetoden for trehus i Norge.

Prinsipp:
Veggen består av vertikale stendere (stolper) med langsgående sviller i topp og bunn. Mellom stenderne fylles det med isolasjon.

Komponenter i bindingsverk:

Svillstokk (undre sville)
Liggende trevirke nederst i veggen, boltes til fundamentet. Danner grunnlag for stenderne.

Stendere
Vertikale bærende elementer, vanligvis 48×98 mm eller 48×148 mm. Plasseres med 60 cm senteravstand (c/c).

Toppsving (øvre sville)
Liggende trevirke øverst i veggen. Forbinder stenderne og bærer tak eller neste etasje.

Kne/vindkryss
Diagonale avstivninger som gjør veggen stiv mot sidevind og horisontalkreftene.

Fordeler med bindingsverk:
- Lett konstruksjon
- Enkelt å bygge
- Fleksibel planløsning
- God isolasjonsevne
- Rask byggetid

Ulemper:
- Må beskyttes mot fukt
- Brannfare (må brannisoleres)
- Kan krympe ved tørking

Gulvkonstruksjoner

Gulvet må bære last fra mennesker, møbler og innredning.

Tregulv på bjelkelag:

Bærebjelker
Horisontale treelementer som bærer gulvlasten. Dimensjon avhenger av spennvidde og last. Vanlig: 48×198 mm eller 48×248 mm.

Bjelkeavstand
Vanligvis 60 cm senteravstand (c/c).

Undergulv
Plater som ligger på bjelkene. Sponplater (22-25 mm) eller OSB-plater.

Isolasjon
Fyller rom mellom bjelkene. Gir lyddemping og varmeisolasjon.

Undergulv + toppgulv
Ovenpå undergulvet legges dampsperre og toppgulv (parkett, laminat, fliser).

Avstivning:
Diagonale avstivninger eller kryssfiner under bjelkelaget for å forhindre skjevstilling.

Plate på mark:
Alternativ til tregulv. Betongplate støpt direkte på grunnen. Isolasjon under platen.

Krav til gulv:
- Bæreevne: Tåle lasten
- Stivhet: Ikke svinge eller vibrere
- Lyddemping: Begrense støy mellom etasjer
- Fuktsperre: Hindre fukt fra grunn

Takstol og takkonstruksjoner

Taket beskytter bygget mot vær og vind. Takstolen bærer lasten fra taket.

Saltak:
Takflate som heller én vei. Enklest å bygge.

Pulttak:
To takflater som møtes i en topp (møne). Vanligst i Norge.

Valmet tak:
Fire takflater. Mer komplisert, brukes sjeldnere.

Flatt tak:
Lite fall (2-5°). Krever god tetting og drenering.

Takstoler:

Sperbindingsverk
Enkle sperrer som går fra vegg til møne. Brukes ved mindre spenn. Kan gi brukbart loft.

Takstoler (trekantfagverk)
Prefabrikkerte trelementer i trekantform. Kan spenne langt uten mellomliggende støtter. Gir ikke brukbart loftarom.

Komponenter:
- Sperrer: Skrå elementer som bærer taket
- Møneås: Øverste horisontale bjelke der sperrene møtes
- Hanebjelke: Horisontal bjelke som binder sperrene sammen
- Stag: Diagonale elementer som tar opp krefter

Takvinkel:
Helningen på taket måles i grader eller i brøk (1:3 betyr 1 m stigning per 3 m horisontal lengde).

Vurdering av takvinkel:
- Flatt: 5-15°
- Middels: 15-30°
- Bratt: 30-45°

Brattere tak i snørike områder.

Sammenføyninger i tre

Trevirke må skjøtes og sammenføyes på riktig måte.

Mekaniske forbindelser:

Spikring
Vanligste metode. Bruk riktig spiker til formålet:
- Vanlige spiker: 3-4 ganger tykkelsen på den tynneste delen
- Skråspikring: Til endeforbindelser

Skruing
Sterkere enn spikring. Gjenget skrue gir bedre grep.

Bolter
For tyngre forbindelser. Gjennomgående bolt med mutter.

Limforbindelser

Limt fuge
To flater limes sammen. Brukes i limtre-produksjon.

Tappeforbindelser:

Overlappsskjøt
To virker overlapper hverandre og festes.

Tapp og hull
En del har tapp som passer i hull i den andre delen. Klassisk håndverksmetode.

Skjevskjøt
Skrå snitt på begge deler som passer sammen.

Moderne sammenføyninger:
- Nagleplate (takstolplater)
- Stålbeslag og vinkler
- Limtreleverandører

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Bindingsverk: Veggkonstruksjon med stendere mellom svill og toppsvill, avstivet med vindkryss.
- Komponenter: Svillstokk, stendere og toppsvill danner rammeverket, ofte med c/c-avstand.
- Takkonstruksjon: Takstoler (trekantfagverk) eller sperrer mot møneås bærer taket.
- Gulvkonstruksjon: Tregulv på bjelkelag med bærebjelker.

Nøkkelbegreper