4.8 Sprøytebetong

Betong som skytes på veggen

Kjør gjennom en norsk fjelltunnel, og se på veggene rundt deg. Den grå, ru overflaten er ikke malt på -- den er sprøytebetong, betong som bokstavelig talt er skutt på fjellet med trykk. I stedet for å helle betong i en form, sprøytes den direkte mot overflaten, der den fester seg og herder. Det er en genial løsning for steder der det ville vært umulig eller meningsløst å bygge forskaling.

Bruksområdene er mange. Det viktigste er bergsikring i tunneler, der sprøytebetongen binder fjellet sammen og hindrer at stein løsner og faller ned. Den brukes også på fjellskjæringer langs veier, til å støpe svømmebassenger med organiske former, til reparasjon av skadet betong, og til arkitektoniske former som ellers ville vært vanskelige.

Det finnes to hovedmetoder. Ved tørrsprøyting sendes en tørr blanding gjennom slangen, og vannet tilsettes først helt ute i munnstykket. Metoden er rask å mobilisere, men lager mye støv. Ved våtsprøyting er betongen ferdig blandet før den pumpes og sprøytes ut. Det gir bedre arbeidsmiljø med mindre støv, og jevnere kvalitet, fordi blandingsforholdet er kontrollert på forhånd. Valget mellom de to handler om en avveining mellom rask oppstart på den ene siden, og arbeidsmiljø og jevn kvalitet på den andre.

Fiber i stedet for nett

Vanlig betong armeres med stålstenger eller -nett. Men hvordan armerer du betong som sprøytes på en ujevn fjellvegg? Å montere armeringsnett oppe i en tunnel før sprøyting er tungvint og tar tid. Derfor armeres sprøytebetong ofte med fiber i stedet -- små tråder som blandes rett inn i betongen og fordeler seg jevnt gjennom hele massen.

Det finnes flere fibertyper. Stålfiber er vanligst og gir god styrke. Syntetisk fiber av polypropylen er et lettere alternativ, og glassfiber brukes i enkelte tilfeller. Felles for dem er at de jobber inne i betongen og tar opp krefter som ellers ville sprukket den opp.

Fordelene er tydelige. Påføringen blir raskere fordi du slipper å montere nett først. Fibrene tetter sprekker og holder betongen sammen, gir god bestandighet over tid, og erstatter mye av den tradisjonelle armeringen. På en buet eller ujevn flate er dette en enorm forenkling -- fiberen følger automatisk formen, mens et stålnett måtte vært bøyd og tilpasset.

Hvor tykt sprøyter du? Det avhenger av formålet og hvor store krefter konstruksjonen utsettes for. Typisk legger du et lag på mellom 50 og 150 mm. En lett sikring trenger mindre, mens en tunnelvegg med stort fjelltrykk trenger mer. Du bygger gjerne opp tykkelsen i flere omganger, slik at hvert lag får feste før det neste kommer på.

Oppsummering

Vi startet på veggen i en fjelltunnel og oppdaget sprøytebetong -- betong som skytes på en overflate med trykk i stedet for å helles i en form. Den brukes til bergsikring i tunneler, fjellskjæringer, svømmebasseng, reparasjon og arkitektoniske former.

Du lærte forskjellen på de to metodene: tørrsprøyting, der vannet tilsettes i munnstykket og som er rask men støvete, og våtsprøyting, der ferdig blandet betong pumpes ut med bedre arbeidsmiljø og jevnere kvalitet.

Til slutt så vi hvordan fiberarmering -- stål, syntetisk eller glassfiber -- erstatter stålnett ved å blandes rett inn i betongen. Det gir raskere påføring, tetter sprekker og følger automatisk ujevne flater. Lagtykkelsen ligger typisk på 50 til 150 mm. Sprøytebetong er løsningen der vanlig forskaling og armering rett og slett ikke lar seg gjøre.