7.2 Gulvlegging

Alt hviler på det du ikke ser

Du skal legge et nytt gulv, og det er fristende å gå rett på de pene plankene. Men en erfaren gulvlegger vet at jobben står og faller på det du til slutt ikke ser i det hele tatt: undergulvet. Er det skjevt, fuktig eller løst, vil det fineste parkettgulvet knirke, bulke og gå opp i skjøtene -- uansett hvor nøye du legger det oppå.

Undergulvet kommer i flere varianter. Betong er vanligst i kjeller, garasje og næringsbygg, men det må tørke skikkelig før du legger belegg. Trebasert undergulv av sponplater, OSB eller kryssfiner på bjelkelag er det vanlige i boliger. Og ved etterisolering bruker vi tørr avretting med lettklinker eller EPS og plater oppå.

Uansett type stiller vi fire krav. Undergulvet skal være jevnt -- maks $2$ til $3$ mm avvik per $2$ meter. Det skal være tørt, med fuktinnhold under grenseverdiene. Det skal være rent, uten støv, fett og løse partikler. Og det skal være fast, uten bevegelse eller svikt. Er gulvet ikke jevnt nok, heller vi ut avrettingsmasse -- en flytende masse, oftest sementbasert, som du fordeler med en rakel og som selv flyter ut til en jevn flate. I dette kapittelet skal vi følge gulvet fra rått underlag til ferdig overflate.

Fukt er den skjulte fienden

Før du legger noe som helst på undergulvet, må du måle fukten. Dette er ikke noe du gjør på følelsen -- du bruker en fuktighetsmåler og dokumenterer tallet. Hvorfor er det så viktig? Fordi fukt som blir låst inne under et tett gulvbelegg ikke kan tørke ut. Den blir sittende, og over tid får du muggsopp, oppbuling og ødelagt gulv.

Grenseverdiene er forskjellige for ulike underlag. For betong skal den relative fuktigheten, RF, være under $85$ til $90$ %. For tre skal fuktinnholdet være under $10$ til $12$ %. Måler du høyere enn dette, må gulvet tørke mer før du går videre, selv om det er fristende å bli ferdig.

Når avrettingsmasse trengs, følger du en fast oppskrift. Først rengjør og støvsuger du undergulvet grundig. Så påfører du primer der det trengs -- primeren binder støv og gjør at massen fester seg. Deretter blander du avrettingsmassen nøyaktig etter anvisningen, heller den ut og fordeler den med en avrettingsrakel. Massen er så tyntflytende at den jevner seg selv ut over flaten. Til slutt lar du den tørke i den tiden produsenten oppgir -- og du måler fukten på nytt før neste steg. Det å hoppe over fuktmålingen er en av de dyreste feilene du kan gjøre i gulvlegging.

Tre du klikker sammen

Nå er underlaget klart, og de mest populære gulvene er parkett og laminat. De ser like ut ved første øyekast, men er svært forskjellige. Parkett er ekte tregulv med et slitelag av edle tresorter. Det finnes som massiv parkett i heltre, som flerskikts parkett med et tynt topplag på krysslimte lag under, og som mosaikkparkett i mønster. Parkett er varmt, ekte og kan slipes på nytt mange ganger, men det er dyrere, følsomt for fukt og krever vedlikehold.

Laminat er noe helt annet: en sammenpresset plate med et fotoprintlag som bare etterligner tre. Det er bygd opp av et dekorlag øverst, en bærende kjerne av HDF i midten og et motreaksjonssjikt under som hindrer at platen bøyer seg. Laminat er rimelig, slitesterkt og lett å legge, men det kan ikke slipes, det føles kaldere, og det er mindre ekte enn parkett.

Begge legges som flytende gulv, og det betyr at gulvet ikke limes eller spikres fast -- det ligger løst og klikkes sammen. Du starter fra den lengste, retteste veggen, legger ut et underlag av skum eller kork, og legger første rad med noten mot veggen. Et helt avgjørende poeng: du holder en ekspansjonsfuge på $8$ til $10$ mm mot alle vegger. Tre svinger med fukt, og uten denne luftegapen vil gulvet bule opp når det utvider seg. Du klikker bordene sammen, forskyver skjøtene minst $30$ cm mellom radene for styrke, og slår dem tett med en dramboss. Til slutt skjuler du ekspansjonsfugen med fotlister.

Myke baner og harde fliser

Noen rom trenger gulv som tåler vann. Da velger vi myke belegg eller fliser. Vinyl er et syntetisk materiale av PVC med trykt mønster, og det kommer som baner du limer ned, som klikk-vinyl med fliser eller planker, eller som selvklebende varianter. Vinyl er vanntett, rimelig og mykt å gå på, men det er ikke naturlig og kan avgi gasser. Linoleum er derimot et naturlig materiale laget av linolje, treharpiks, kork og jute -- det er antibakterielt, holdbart og miljøvennlig, men dyrere og følsomt for fukt i bunnen.

Når du legger baner, lar du dem først akklimatisere ved å rulle dem ut i rommet et døgn. Så legger du banen med overskudd mot veggene, markerer og skjærer til. Limingen gjør du i to omganger: du bretter halve banen tilbake, smører lim på undergulvet, legger banen ned og presser ut luft, og gjentar på den andre halvdelen før du valser hele flaten med en tung vals for god kontakt. Skjøter legger du med overlapp, skjærer gjennom begge lag samtidig, fjerner avskjæret og presser sammen -- eventuelt sveiser du skjøten med varmluft.

For våtrom og slitesterke steder bruker vi fliser. Keramiske fliser av brent leire er vanligst innendørs, mens porselensfliser er tettere, sterkere og tåler frost ute. Naturstein som granitt og skifer er eksklusivt men krever impregnering, og mosaikk på nett følger kurver. Du planlegger ut fra midtpunktet i rommet og fordeler flisene slik at du slipper smale biter langs veggen, og i våtrom sikrer du fall mot sluket. Limet påfører du med en tannsparkel i striper, legger flisen med en lett vridebevegelse og setter inn kryssavstandere for jevne fuger. Når limet har herdet i ett til to døgn, fuger du med fugemasse, vasker av overskudd med svamp og etterrengjør.

Et helt gulv fra start til slutt

La oss sette alt sammen i en konkret jobb: du skal legge laminat i en stue på $4 \times 5$ meter. Først regner du ut hvor mye du trenger. Arealet er $4 \cdot 5 = 20$ m². Men du legger alltid til et påslag for kapp og svinn, vanligvis $10$ %, så du bestiller $20 + 2 = 22$ m² laminat og like mye underlag. Langs veggene trenger du fotlister, omtrent $18$ løpemeter for dette rommet.

Dagen før starter du forberedelsene. Du lar laminatpakkene akklimatisere seg i rommet, sjekker undergulvets jevnhet og fukt, og rengjør grundig. Selve leggingen begynner med underlaget, som du ruller ut over hele gulvet kant mot kant -- ikke overlappende -- og teiper i skjøtene. Så planlegger du radene: du måler rommet og regner ut hvor bred siste rad blir. Blir den smalere enn $5$ cm, kapper du heller første rad litt smalere, slik at du får en penere og bredere avslutning på begge sider.

Første bord legger du i hjørnet med noten mot veggen og setter inn ekspansjonskiler på $10$ mm. Videre rader starter du med avkappet fra forrige rad, slik at skjøtene forskyves minst $30$ cm. Du klikker først langsiden sammen, så kortsiden, og slår bordene tett med slagekloss og dramboss. Siste rad måler du opp, kapper i lengderetningen og bruker et brekkjern for å få den siste planken på plass. Helt til slutt fjerner du ekspansjonskilene og monterer fotlister og overgangslister. Da har du gått hele veien fra et rått underlag til et ferdig, jevnt gulv.

Oppsummering

Vi fulgte gulvet fra rått underlag til ferdig overflate. Alt hviler på undergulvet, som skal være jevnt (maks $2$-$3$ mm per $2$ m), tørt, rent og fast, og som rettes opp med avrettingsmasse ved behov. Fukt er den skjulte fienden, derfor måler og dokumenterer vi RF i betong (under $85$-$90$ %) og fuktinnhold i tre (under $10$-$12$ %).

Vi sammenlignet ekte parkett, som kan slipes, med laminat, som bare har et trykt dekorlag, og la begge som flytende gulv med $8$-$10$ mm ekspansjonsfuge og skjøter forskjøvet minst $30$ cm. Vanntette rom fikk vinyl, linoleum eller fliser, der porselensfliser tåler frost ute og kryssavstandere gir jevne fuger. Til slutt regnet vi på et helt laminatgulv: $4 \times 5$ m gir $20$ m², og med $10$ % påslag bestilte vi $22$ m².