7.1 Innvendig kledning og gipsarbeid

Fra rått skall til ferdig rom

Du står i et rom som ennå ikke er et rom. Veggene er bare bindingsverk og kabler, du ser rett inn i isolasjonen, og ingenting er glatt. Snart skal alt dette kles inn slik at det blir vegger du kan male og bo bak. Det vanligste materialet for nettopp denne jobben er gipsplater, og de finnes på nesten hver eneste byggeplass i landet.

Men hvorfor gips? En gipsplate består av en kjerne av gips mellom to lag papir eller fiberduk. Gips er et naturlig mineral, og det har en egenskap som er gull verdt i et hus: det er brannhemmende. I tillegg demper det lyd, det gir en jevn og glatt overflate, det er rimelig, og det kan resirkuleres. Når du velger materiale med tanke på bærekraft, er gips et godt valg nettopp fordi det kan brytes ned og brukes på nytt.

Det finnes flere typer, og fargen avslører hva platen tåler. Den grå standardplaten er for tørre rom og brukes mest i vanlige boliger. Den grønne våtromsgipsen har impregnert kjerne og tåler fukt på bad. Den rosa branngipsen gir ekstra brannmotstand i brannceller og rømningsveier. I tillegg har vi støtfast gips til utsatte steder som trapper og korridorer, og lydgips som er ekstra tung for å dempe støy mellom rom. Platene leveres i tykkelser på $9{,}5$, $12{,}5$ og $15$ mm, og i bredder på $900$ eller $1200$ mm. I dette kapittelet skal vi bygge en hel innervegg fra bunnen og kle den ferdig.

Skjelettet av stål

Før platene kommer på, trenger veggen et skjelett. I moderne bygg lager vi det ofte av stålstendere, fordi de er lette, rette og raske å montere. Systemet bygger på to hoveddeler. U-skinnen er en horisontal profil som festes i gulv og tak -- den danner sporet som stenderne settes ned i. C-stenderen er den vertikale profilen som står i skinnene og utgjør selve rammeverket i veggen. Ved døråpninger og store belastninger bytter vi til en forsterket UA-profil som tåler mer.

Bredden på profilene velger du etter hva veggen skal være. En $45$ mm profil gir en tynn skillevegg, $70$ mm er standard skillevegg, $95$ mm gir plass til ekstra isolasjon, og $120$ mm brukes til tykke installasjonsvegger med rør og kabler inni.

Monteringen følger en fast rekkefølge. Først tegner du veggforløpet og markerer det på gulv og tak. Så limer du en lydstripe under U-skinnen -- en selvklebende stripe som hindrer at lyd vandrer gjennom gulv og tak -- og skrur skinnen fast i gulvet. Deretter monterer du U-skinnen i taket, og her bruker du laser eller loddsnor for å treffe nøyaktig rett over gulvskinnen. Når begge skinnene er på plass, trer du C-stenderne inn med maksimalt $60$ cm avstand fra senter til senter, det vi kaller c/c. Et lurt poeng: de vanlige stenderne trenger du ikke skru fast, for de holdes på plass av gipsplatene som kommer. Men ved døråpninger må UA-profilene skrus skikkelig fast i både gulv- og takskinne.

Plater på plass

Nå skal gipsen på skjelettet. Du kutter platene på en overraskende enkel måte: du måler og markerer, skjærer gjennom papiret på forsiden med kniv langs en rettholt, brekker platen bakover slik at gipskjernen knekker rett, og skjærer til slutt over papiret på baksiden. For utsparinger og kurver bruker du heller en gipssag eller stikksag.

Når du skrur, er to ting avgjørende: avstand og dybde. Langs kantene setter du skruene med $15$ til $20$ cm mellomrom, inne i flaten med $25$ til $30$ cm, og aldri nærmere enn $10$ mm fra kanten -- ellers smuldrer hjørnet. Skruen skal gå akkurat litt under overflaten uten å rive hull i papiret, og derfor bruker du en gipsskrutrekker med dybdestopp som stanser helt presist hver gang.

Rekkefølgen har også betydning. Du starter i et hjørne og jobber utover, og på vegg setter du øverste plate først. Det viktigste trikset er å forskyve skjøtene: plateskjøtene skal aldri ligge i en sammenhengende linje, men forskyves med minst $40$ cm. Ligger alle skjøtene over hverandre, blir det en svak stripe der sprekker lett oppstår. Helt nederst lar du være en fuge på $5$ til $10$ mm mot gulvet, slik at konstruksjonen kan bevege seg uten å sprekke. Skal veggen ha to lag gips, skrur du første lag, og limer og skrur det andre laget med forskjøvne skjøter -- det gir både bedre lyddemping og bedre brannmotstand.

Den glatte overflaten

Gipsen sitter, men veggen er ennå ikke pen -- du ser skjøter og skruehull overalt. Nå begynner sparklingen, og den gjøres i flere strøk fordi sparkelmassen krymper litt når den tørker. Du har valget mellom ferdigblandet sparkel som er hendig, og pulversparkel som er rimeligere men må blandes selv. Til de siste strøkene brukes finnsparkel.

Første strøk er grunnsparklingen av skjøtene. Du legger sparkel i skjøten, presser et fugebånd av papir eller fiber ned i den våte massen, og stryker over med et tynt lag. Fugebåndet er det som hindrer at skjøten sprekker opp senere. Så lar du det tørke i $12$ til $24$ timer. Andre strøk brer du ut til omkring $15$ til $20$ cm bredde for en jevnere overgang, og tredje strøk -- finnsparklingen -- brer du enda bredere, til $25$ til $30$ cm, i et veldig tynt lag som skal flyte helt jevnt ut i platen.

Når alt er tørt, sliper du forsiktig med fint papir på $120$ til $150$ korn, tørker bort støvet med en klut og kontrollerer overflaten i sidelys -- da ser du hver minste ujevnhet som en skygge. Skruehullene fyller du med ett eller to strøk og sliper jevnt. Innvendige hjørner tar du med hjørnesparkel og fugebånd, mens utvendige hjørner forsterkes med en hjørneprofil av plast eller metall. Da er veggen endelig klar for det siste laget, enten det blir maling rett på gipsen, tapet eller fliser på egnet underlag.

Oppsummering

Vi fulgte en innervegg fra rått skall til malingsklar overflate. Vi lærte at gipsplater har en gipskjerne mellom papir, er brannhemmende, lyddempende og kan resirkuleres, og at fargen forteller typen: grå standard, grønn våtrom, rosa brann, pluss støtfast og lydgips.

Veggen fikk et skjelett av stålstendere, med U-skinne i gulv og tak og C-stendere på maks $60$ cm c/c, og forsterket UA-profil ved dører. Gipsen kuttet vi ved å skjære, brekke og skjære igjen, og skrudde den med riktig avstand og dybde, med skjøtene forskjøvet minst $40$ cm. Til slutt sparklet vi i flere strøk med fugebånd i skjøtene, slipte med fint papir og kontrollerte i sidelys -- helt til veggen var jevn og klar for maling, tapet eller fliser.