6.3 Vindu- og dørmontering

Hullet i veggen som skal bli tett

Du står foran en ferdig reist bindingsverksvegg, og midt i den er det et firkantet hull. Snart skal det sitte et vindu der -- noe som slipper inn dagslys, gir utsikt og lar deg lufte rommet. Men akkurat nå er hullet bare en svakhet i veggen. Klarer du ikke å montere vinduet riktig, blir det trekk, fukt og varmetap akkurat her.

Et vindu er nemlig en av de vanskeligste delene av en vegg. Resten av veggen er full av isolasjon, men i vindusåpningen møtes ute og inne nesten direkte gjennom glass og karm. Derfor merkes vinduer med energiklasse fra A til G, der et A-vindu har en U-verdi under $0{,}8$. U-verdien forteller hvor mye varme som slipper gjennom -- jo lavere tall, jo bedre isolasjon.

Før du løfter noe inn i åpningen, er det lurt å kjenne delene du jobber med. Karmen er den faste rammen som monteres i selve veggen. Inni karmen sitter rammen -- også kalt vindusbladet -- som er den bevegelige delen med glasset. Glasset er isolerglass med to eller tre lag for å holde på varmen. Hengslene lar rammen åpnes, låsbeslaget holder den lukket, og ytterst nederst sitter vannbrettet, en plate på utsiden som leder regnvann bort fra veggen. I dette kapittelet skal vi følge vinduet og døra hele veien fra tomt hull til tett, ferdig montering.

Velg riktig type for riktig sted

Før du bestemmer deg for hva som skal inn i åpningen, må du tenke på hvordan vinduet eller døra skal brukes. Et sidehengslet vindu åpnes til siden som en dør og er enkelt å pusse på utsiden. Et topphengslet vindu har hengslene øverst og åpnes utover -- det er vanlig på soverom fordi det kan stå litt åpent uten å slå regn inn. Et bunnhengslet vindu åpnes innover i toppen og gir god luftegjennomstrømning. Et vippevindu roterer rundt en vannrett akse i midten, slik at du lett kan vaske begge sider. Og der det aldri trengs lufting, setter du et fast vindu som ikke kan åpnes i det hele tatt.

Dører deler vi på samme måte etter hvor de skal sitte. En ytterdør er hovedinngangen mot vær og vind. Den må være godt isolert og tett, ha krav til innbruddssikkerhet, og er ofte tyngre enn andre dører. En innerdør sitter mellom rom inne og har en lettere konstruksjon der vi heller bryr oss om design og lyddemping. En branndør plasseres mellom brannceller, har en klassifisert brannmotstand som EI30 eller EI60, og er gjerne selvlukkende slik at den alltid står tett ved brann.

Materialet betyr også noe. Tredører gir god isolasjon og mange design, men krever vedlikehold. Aluminiumsdører er slitesterke og vedlikeholdsfrie, ståldører er svært robuste og brukes til tekniske rom og nødutganger, mens glassdører gir lys og romfølelse med herdet sikkerhetsglass. Når du skal velge bærekraftig, husker du at tre kan fornyes og at gips og metall kan resirkuleres -- valget av materiale handler ikke bare om hvordan det ser ut, men om hele levetiden.

Måling, lodd og fugerom

Nå skal vinduet inn, men du kaster det ikke bare opp i hullet. Det første du gjør er å måle åpningen nøye. Du måler bredden øverst, i midten og nederst, og høyden på begge sider og i midten. Hvorfor flere steder? Fordi en åpning som ser firkantet ut, ofte er litt skjev. Samtidig sjekker du at åpningen står i lodd (loddrett) og vater (vannrett).

Mellom karmen og veggen skal det være et fugerom på $10$ til $15$ mm. Dette rommet er ikke tilfeldig. Er fugen for stor, blir den vanskelig å tette skikkelig. Er den for liten, får du ikke plass til isolasjon, og konstruksjonen får ikke rom til å bevege seg når den utvider seg i varme og krymper i kulde. La oss regne på et konkret eksempel: en vindusåpning er $124$ cm bred, og vinduskarmen er $120$ cm. Da fordeler vi mellomrommet på to sider: $124 - 120 = 4$ cm til sammen, altså $4/2 = 2$ cm, eller $20$ mm, på hver side. Det er litt i overkant av anbefalingen, men håndterbart.

Når du løfter karmen inn, setter du kiler av tre eller plast nederst og på sidene for å holde den på plass. Så starter finjusteringen. Du sjekker vater vannrett nederst og øverst, lodd loddrett på begge sider, og til slutt måler du de to diagonalene. Diagonalene skal være like lange -- da vet du at karmen er vinkelrett og har rette hjørner. Er den ene diagonalen lengre enn den andre, står karmen i rombe, og vinduet vil ikke lukke skikkelig. Du justerer med kilene til alt stemmer.

Festing, isolering og den siste kontrollen

Når karmen står rett, skal den festes. Den vanligste måten er skrufesting: du forborer gjennom karmen og skrur inn i karmfôret eller stenderen, minst to skruer per side. Skal du feste i mur eller betong, bruker du rammedybler -- en skrue med hylse som griper tak i det harde materialet. Et viktig poeng er at du ikke strammer for hardt, for da kan karmen vri seg og bli skjev igjen, selv om den nettopp sto perfekt. Et alternativ er klemmefester, metallklemmer på karmen som gir litt bevegelse og samtidig skjuler festepunktene.

Så kommer tettingen, og her må fugen være to ting samtidig: godt isolert og helt lufttett. Til isolering bruker du mineralull som du presser forsiktig inn, eller PU-skum som ekspanderer. Med skummet må du være sparsom -- bruker du for mye, sveller det ut og kan dytte karmen skjev, og det får aldri lov til å tette igjen drenering nederst. På innsiden folder du dampsperren eller vindsperren inn mot karmen og fester den med tape eller fugebånd, slik at varm, fuktig inneluft ikke trenger ut i konstruksjonen. På utsiden bruker du fugebånd eller fugemasse som hindrer vann og vind, men som likevel slipper ut fukt -- pluss vannbrettet med fall utover.

Helt til slutt setter du rammen tilbake på hengslene og gjør den siste kontrollen. Vinduet eller døra skal åpne og lukke lett, uten gnisning eller skraping. Låsbeslaget skal fungere, pakningen skal gi tett slutning, og det skal ikke synes dagslys noe sted rundt rammen. Ser du en stripe lys, er det også en stripe der varme og trekk slipper gjennom -- og da er ikke jobben ferdig.

Oppsummering

I denne fortellingen fulgte vi vinduet og døra fra tomt hull til ferdig, tett montering. Vi ble kjent med delene: karm, ramme (vindusblad), isolerglass, hengsler, låsbeslag og vannbrett -- og med U-verdien som forteller hvor godt vinduet isolerer, der et A-vindu ligger under $0{,}8$.

Vi så at riktig type velges etter bruk: sidehengslet, topphengslet, bunnhengslet, vippe eller fast vindu, og ytterdør, innerdør eller branndør med EI-klasse. Selve monteringen handlet om å måle åpningen flere steder, sette av et fugerom på $10$ til $15$ mm, kile karmen på plass og justere til lodd, vater og like diagonaler. Til slutt festet vi med skruer eller rammedybler uten å stramme for hardt, isolerte og tettet fugen både inne og ute, og gjorde den avgjørende sluttkontrollen: lett funksjon, tett pakning og ingen synlig dagslysstripe rundt rammen.