4.4 Veibygging og belegning

Veiens oppbygning

En vei er bygget opp av flere lag som sammen gir styrke, stabilitet og holdbarhet.

Vegkroppen:
Vegkroppen er den menneskeskapte delen av veien, fra undergrunnen til veibanen.

Lagene i en vei (fra bunn til topp):

1. Undergrunn (opprinnelig grunn)
Den naturlige grunnen under veien. Må vurderes for bæreevne. Dårlig undergrunn forsterkes med fiberduk eller masseutskifting.

2. Forsterkningslag
Grov pukk eller sprengstein (0-300 mm). Fordeler lasten og hindrer opptrengning av finstoff.

3. Bærelag
Pukk i sorterte fraksjoner. Deles ofte i:
- Nedre bærelag: Grovere pukk (22-120 mm)
- Øvre bærelag: Finere pukk (0-32 mm)

4. Slitelag
Det øverste laget som trafikken kjører på:
- Asfalt (mest vanlig)
- Grus (grusveier)
- Betong (tungt belastede områder)
- Belegningsstein (gater, torg)

Dimensjonering:
Tykkelsen på lagene avhenger av:
- Trafikkbelastning (antall kjøretøy og tyngde)
- Undergrunnens bæreevne
- Klimaforhold (frost)
- Veiklasse og standard

Drenering og fall

God drenering er avgjørende for at veien skal holde seg i god stand.

Hvorfor drenering?
- Vann svekker bæreevnen
- Frost i vannmettet grunn gir telehiv
- Vann på veibanen er farlig
- Hindrer erosjon og utrasing

Takfall:
Veibanen skal ha fall mot sidene for å lede vann bort:
- Normalt takfall: 3-4%
- Betyr at veibanen er 3-4 cm høyere i midten per meter bredde

Sidefall:
På svingete veier legges veibanen med dosering (ensidig fall) for at biler skal holde seg i svingen.

Grøfter:
Åpne grøfter langs veien samler opp vann:
- V-grøft: Vanlig langs landeveier
- Flate grøfter: I boligområder

Stikkrenner:
Rør under veien som leder vann fra den ene siden til den andre. Nødvendig der vann samler seg på oppsiden av veien.

Drensrør:
Perforerte rør under veikonstruksjonen som samler opp og leder bort grunnvann.

Kantstein:
Hevet kant langs veien som:
- Leder overvann til sluk
- Skiller kjørebane fra fortau
- Holder asfaltkanten på plass

Asfaltarbeid

Asfalt er det vanligste slitelaget på norske veier.

Hva er asfalt?
Asfalt er en blanding av:
- Steinmaterialer (pukk og sand): ca. 95%
- Bitumen (bindemiddel fra olje): ca. 5%

Asfalttyper:

Asfaltbetong (Ab)
Tett, slitesterk asfalt. Brukes som slitelag på de fleste veier.

Asfaltgrusbetong (Agb)
Grovere struktur, brukes som bærelag eller på lavtrafikkerte veier.

Mykasfalt (Ma)
Mykere bitumen, brukes på grusveier og midlertidige overflater.

Skjelettasfalt (Ska)
Åpen struktur, god drenering. Reduserer vannsprut og støy.

Legging av asfalt:

Forberedelse:
- Underlaget må være tørt og rent
- Riktig temperatur (ikke for kaldt)
- Prime/klebing på eksisterende asfalt

Utlegging:
Asfaltutlegger legger ut jevnt lag. Tykkelse avhenger av asfalttype (3-10 cm).

Komprimering:
Valsing umiddelbart etter utlegging. Først tunge valser, deretter lettere for finpussing.

Skjøter:
Der to asfaltbaner møtes. Kritisk punkt som må utføres nøye for å unngå sprekker.

Belegningsstein og heller

Belegningsstein brukes på fortau, torg, innkjørsler og gågater.

Materialer:

Betongstein
Mest brukt. Mange former, farger og størrelser. Rimelig og holdbart.

Naturstein
Granitt, skifer, gneis. Eksklusivt utseende, meget holdbart. Dyrere.

Teglstein
Brent leire. Klassisk utseende, brukes ofte i historiske områder.

Leggingsmønster:
- Forbandt (forskjøvet mønster)
- Sildebensmønster
- Diagonalt mønster
- Romber og sirkler

Oppbygning under belegningsstein:

1. Forsterkningslag
Pukk for bæreevne (15-30 cm)

2. Bærelag
Pukk 0-32 mm (10-15 cm)

3. Settelag
Sand eller steinmel (3-5 cm). Her settes steinene.

Legging:

1. Avrett settelaget med rettholt
2. Sett steinene tett sammen
3. Bruk snor for rett linje
4. Bank ned med gummihammer
5. Sjekk fall og høyde
6. Fyll fugene med sand
7. Kompimer med vibroplate
8. Etterfyll fugene

Kantstein:
Settes i betong langs kanten for å holde belegningen på plass.

Eksempel: Opparbeidelse av innkjørsel

Oppgave:
Opparbeide en innkjørsel på 4 × 10 meter med belegningsstein.

Forutsetninger:
- Området er planert
- Normal trafikkbelastning (personbil)
- Fallet skal gå mot veien (3%)

Gjennomføring:

Steg 1: Planlegging
- Areal: 40 m²
- Fall: 3% betyr 30 cm fall over 10 meter
- Tegn opp og sett snorer

Steg 2: Utgraving
- Grav ut 45 cm (30 cm oppbygning + 15 cm settelag og stein)
- Sjekk mål og fall
- Komprimer bunnen

Steg 3: Forsterkningslag
- Legg 15 cm pukk 22-120 mm
- Kompimer med vibroplate

Steg 4: Bærelag
- Legg 10 cm pukk 0-32 mm
- Rett av og kompimer

Steg 5: Settelag
- Legg 4 cm steinmel
- Rett av med rettholt
- Ikke kompimer (steinene skal sette seg)

Steg 6: Kantstein
- Sett kantstein i betong langs alle kanter
- Vent med legging til betongen har herdet

Steg 7: Legging av stein
- Start fra et hjørne
- Legg i forbandtmønster
- Bruk snor for rett linje

Steg 8: Avslutning
- Fyll fugene med sand
- Kompimer med vibroplate
- Etterfyll fuger

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Veiens oppbygning: Vegkroppen består av undergrunn, forsterkningslag, bærelag og slitelag.
- Bærelag og slitelag: Bærelaget fordeler trafikklasten, slitelaget kjører trafikken på.
- Drenering: Takfall fra midten leder bort vann.
- Belegning: Belegningsstein legges i settelag, og asfalt bindes med bitumen.

Nøkkelbegreper