2.1 Budsjettering
Budsjettprosess, resultatbudsjett og likviditetsbudsjett.
20 min
6 oppgaver
BudsjettResultatbudsjettLikviditetsbudsjett
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
Budsjettering som styringsverktoy
Et budsjett er en tallfestet plan for en kommende periode. For bedrifter er budsjettet et av de viktigste verktoyene for a styre virksomheten mot de malene som er satt. Uten et budsjett driver bedriften i blinde, og det blir vanskelig a vite om man er pa rett kurs.
Budsjettering handler om a gjore antagelser om fremtiden basert pa kunnskap om fortiden. Det er ikke en perfekt vitenskap, men en systematisk metode for a planlegge inntekter, kostnader og pengestrommer. Et godt budsjett gir grunnlag for beslutninger, prioriteringer og kontroll.
Hvorfor budsjetterer vi?
- Planlegging: Budsjettet tvinger ledelsen til a tenke fremover og sette konkrete mal.
- Koordinering: Ulike avdelinger samordner sine planer slik at helheten henger sammen.
- Motivasjon: Tydelige mal gir medarbeiderne noe a strekke seg mot.
- Kontroll: Ved a sammenligne budsjett med faktiske tall kan vi oppdage avvik tidlig.
- Kommunikasjon: Budsjettet formidler ledelsens prioriteringer til hele organisasjonen.
Budsjettprosessen
Budsjettprosessen er den systematiske fremgangsmaten for a utarbeide, vedta og folge opp budsjetter i en virksomhet.
Prosessen folger vanligvis disse stegene:
1. Forberedelse: Samle inn historiske data, analysere trender og fastsette forutsetninger.
2. Utarbeidelse: Hver avdeling lager sine delbudsjetter basert pa felles forutsetninger.
3. Koordinering: Delbudsjettene samles, og motstridende behov avstemmes.
4. Godkjenning: Styret eller ledelsen vedtar det endelige budsjettet.
5. Oppfolging: Regelmessig sammenligning av budsjett mot faktiske tall.
6. Revisjon: Justering av budsjettet dersom forutsetningene endrer seg vesentlig.
Det skilles mellom top-down (ledelsen fastsetter rammene) og bottom-up (avdelingene melder inn sine behov) tilnaerminger. I praksis brukes ofte en kombinasjon av begge.
Resultatbudsjett
Resultatbudsjettet viser forventede inntekter og kostnader for en gitt periode, typisk et ar. Det er bygd opp pa samme mate som et resultatregnskap, men med budsjetterte tall i stedet for faktiske.
Oppbygging av et resultatbudsjett:
| Post | Budsjett |
|---|---|
| Salgsinntekter | + |
| Varekostnad | - |
| Bruttofortjeneste | = |
| Lonnskostnader | - |
| Andre driftskostnader | - |
| Avskrivninger | - |
| Driftsresultat | = |
| Finansinntekter | + |
| Finanskostnader | - |
| Resultat for skatt | = |
Resultatbudsjettet viser om bedriften forventer a ga med overskudd eller underskudd. Det gir grunnlag for a vurdere om virksomheten er lonnsom nok, og om det er behov for a oke inntektene eller redusere kostnadene.
Likviditetsbudsjett
Likviditetsbudsjettet viser forventede inn- og utbetalinger for hver maned, og beregner den lopende kassebeholdningen.
Forskjellen pa resultatbudsjettet og likviditetsbudsjettet er at likviditetsbudsjettet fokuserer pa nar pengene faktisk kommer inn og gar ut, ikke nar inntekter og kostnader oppstar regnskapsmessig.
Viktig a huske:
- En faktura pa 100 000 kr sendt i januar blir kanskje ikke betalt for i mars.
- Avskrivninger er en kostnad i resultatbudsjettet, men medforer ingen utbetaling.
- Investeringer medforer utbetalinger, men er ikke en kostnad i resultatbudsjettet (bare avskrivningene).
- Lan gir innbetaling, men er ikke en inntekt. Avdrag er utbetaling, men ikke en kostnad.
Et godt likviditetsbudsjett avslorer om bedriften risikerer a ga tom for penger, selv om resultatbudsjettet viser overskudd.
✏️Eksempel: Resultatbudsjett for en kafe
Kafeen "Bonne" budsjetterer for neste ar. Salgsinntekter er anslatt til 2 400 000 kr. Varekostnad utgjor 35 % av salgsinntektene. Lonnskostnader er 900 000 kr, husleie 240 000 kr, andre driftskostnader 180 000 kr, og avskrivninger 60 000 kr. Sett opp et resultatbudsjett og beregn driftsresultatet.
Losning:
Varekostnad: 2 400 000 x 0,35 = 840 000 kr
Bruttofortjeneste: 2 400 000 - 840 000 = 1 560 000 kr
Sum driftskostnader: 900 000 + 240 000 + 180 000 + 60 000 = 1 380 000 kr
Driftsresultat: 1 560 000 - 1 380 000 = 180 000 kr
Kafeen budsjetterer med et positivt driftsresultat pa 180 000 kr, noe som tilsvarer en driftsmargin pa 7,5 %.
| Post | Budsjett (kr) |
|---|---|
| Salgsinntekter | 2 400 000 |
| Varekostnad (35 %) | -840 000 |
| Bruttofortjeneste | 1 560 000 |
| Lonnskostnader | -900 000 |
| Husleie | -240 000 |
| Andre driftskostnader | -180 000 |
| Avskrivninger | -60 000 |
| Driftsresultat | 180 000 |
Varekostnad: 2 400 000 x 0,35 = 840 000 kr
Bruttofortjeneste: 2 400 000 - 840 000 = 1 560 000 kr
Sum driftskostnader: 900 000 + 240 000 + 180 000 + 60 000 = 1 380 000 kr
Driftsresultat: 1 560 000 - 1 380 000 = 180 000 kr
Kafeen budsjetterer med et positivt driftsresultat pa 180 000 kr, noe som tilsvarer en driftsmargin pa 7,5 %.
✏️Eksempel: Likviditetsbudsjett
Bedriften "Nordlys AS" har folgende budsjetterte tall for januar-mars: Salg pa kreditt januar 300 000 kr, februar 350 000 kr, mars 400 000 kr. Kundene betaler 30 dager etter fakturering. Varekjop betales kontant og utgjor 200 000 kr per maned. Lonn er 150 000 kr per maned. Kassebeholdning 1. januar er 80 000 kr. Sett opp likviditetsbudsjettet.
Losning:
Vi ser at bedriften far et alvorlig likviditetsproblem allerede i januar. Selv om salget er hoyere enn kostnadene, betaler kundene ikke for etter 30 dager. Bedriften trenger en kassekreditt eller annen finansiering for a dekke de forste manedene.
| Post | Januar | Februar | Mars |
|---|---|---|---|
| Innbetaling fra kunder | 0 | 300 000 | 350 000 |
| Sum innbetalinger | 0 | 300 000 | 350 000 |
| Varekjop | -200 000 | -200 000 | -200 000 |
| Lonn | -150 000 | -150 000 | -150 000 |
| Sum utbetalinger | -350 000 | -350 000 | -350 000 |
| Netto kontantstrom | -350 000 | -50 000 | 0 |
| Kassebeholdning start | 80 000 | -270 000 | -320 000 |
| Kassebeholdning slutt | -270 000 | -320 000 | -320 000 |
Vi ser at bedriften far et alvorlig likviditetsproblem allerede i januar. Selv om salget er hoyere enn kostnadene, betaler kundene ikke for etter 30 dager. Bedriften trenger en kassekreditt eller annen finansiering for a dekke de forste manedene.
Ulike budsjetttyper
I tillegg til resultatbudsjettet og likviditetsbudsjettet finnes det flere andre typer budsjetter som bedrifter bruker:
- Salgsbudsjett: Forventet salgsvolum og pris per produkt eller tjeneste. Er utgangspunktet for alle andre budsjetter.
- Innkjopsbudsjett: Beregner behov for varer og ravaarer basert pa salgsbudsjettet og onsket lagerbeholdning.
- Personalbudsjett: Lonnskostnader inkludert sosiale kostnader, feriepenger og arbeidsgiveravgift.
- Investeringsbudsjett: Planlagte investeringer i utstyr, maskiner, eiendom og andre anleggsmidler.
- Balansebudsjett: Forventet balanse ved periodens slutt, viser eiendeler, gjeld og egenkapital.
Alle disse delbudsjettene henger sammen og danner til slutt et komplett bilde av bedriftens forventede okonomiske situasjon. Det er derfor viktig at forutsetningene er konsistente pa tvers av alle budsjettene.
📝Oppgave 1
Hva er hovedforskjellen mellom et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett?
📝Oppgave 2
Hvorfor kan en bedrift med overskudd i resultatbudsjettet likevel fa likviditetsproblemer?
📝Oppgave 3
Forklar de seks stegene i budsjettprosessen og beskriv hvorfor hvert steg er viktig for a fa et godt budsjett.
📝Oppgave 4
En nettbutikk har folgende budsjetterte tall for neste ar: Salgsinntekter 1 800 000 kr, varekostnad 40 % av salget, lonnskostnader 500 000 kr, markedsforing 120 000 kr, husleie for lager 96 000 kr, IT-kostnader 84 000 kr og avskrivninger 48 000 kr. Sett opp et resultatbudsjett og beregn driftsresultatet og driftsmarginen.
📝Oppgave 5
Sett opp et likviditetsbudsjett for "Sjobrisen AS" for januar til mars. Opplysninger: Kontantsalg per maned: 100 000 kr. Kredittsalg per maned: 200 000 kr (betales etter 60 dager). Varekjop: 120 000 kr per maned (betales etter 30 dager). Lonn: 80 000 kr per maned. Husleie: 15 000 kr per maned. Kassebeholdning 1. januar: 50 000 kr. Det var kredittsalg i november og desember pa henholdsvis 180 000 kr og 190 000 kr.
📝Oppgave 6
Diskuter fordeler og ulemper med top-down og bottom-up tilnaerminger til budsjettering. Hvilken tilnaerming mener du passer best for en mellomstor bedrift med 50 ansatte, og hvorfor?