Faste, variable, direkte og indirekte kostnader.
For enhver bedrift er det avgjørende å forstå hvilke kostnader som oppstår i forbindelse med produksjon og salg av varer og tjenester. Uten god oversikt over kostnadene kan bedriften verken sette riktige priser, vurdere lønnsomheten til ulike produkter eller ta gode beslutninger om fremtiden.
I dette kapittelet skal vi se på de viktigste måtene å klassifisere kostnader på. Vi skiller mellom faste og variable kostnader, og mellom direkte og indirekte kostnader. Til slutt ser vi på hvordan vi beregner enhetskostnader, altså kostnaden per produsert enhet.
Den mest grunnleggende inndelingen av kostnader handler om hvordan de endrer seg med produksjonsvolumet. Noen kostnader er de samme uansett hvor mye bedriften produserer, mens andre kostnader øker i takt med produksjonen.
Eksempler:
- Husleie for lokaler
- Forsikringer
- Lønninger til administrasjonen
- Avskrivninger på maskiner og utstyr
- Renter på lån
Faste kostnader kalles også kapasitetskostnader fordi de er knyttet til bedriftens kapasitet.
Eksempler:
- Råvarer og materialer
- Direkte lønn (akkordlønn, timelønn til produksjonsarbeidere)
- Emballasje
- Energi brukt direkte i produksjonen
- Provisjon til selgere
Dersom de variable kostnadene øker proporsjonalt med volumet, kalles de proporsjonale kostnader.
Den totale kostnaden for bedriften er:
En møbelfabrikk har følgende kostnader per måned:
- Husleie: 50 000 kr
- Forsikring: 10 000 kr
- Trevirke: 800 kr per stol
- Lim og skruer: 50 kr per stol
- Administrasjonslønn: 80 000 kr
- Akkordlønn snekker: 200 kr per stol
Identifiser faste og variable kostnader, og beregn totalkostnadene dersom fabrikken produserer 200 stoler.
Variable kostnader per stol:
- Trevirke: 800 kr
- Lim og skruer: 50 kr
- Akkordlønn: 200 kr
- VK per enhet = 1 050 kr
Ved 200 stoler:
- Variable kostnader totalt: 200 1 050 = 210 000 kr
- Totale kostnader = FK + VK = 140 000 + 210 000 = 350 000 kr
En annen viktig inndeling handler om hvorvidt kostnadene kan knyttes direkte til et bestemt produkt eller en bestemt avdeling. Denne inndelingen er spesielt viktig når bedriften skal beregne hva det koster å produsere hvert enkelt produkt.
Merk at de to inndelingene (fast/variabel og direkte/indirekte) er uavhengige av hverandre. En kostnad kan for eksempel være variabel og indirekte (strøm til oppvarming av fabrikken) eller fast og direkte (avskrivning på en maskin som bare brukes til ett produkt).
De viktigste direkte kostnadene er:
- Direkte materialer - råvarer som inngår direkte i produktet
- Direkte lønn - arbeidstid som kan knyttes direkte til produksjon av et bestemt produkt
Direkte kostnader er som regel variable, men det finnes unntak.
Eksempler:
- Husleie for fabrikklokaler
- Strøm til oppvarming og belysning
- Lønn til ledelse og administrasjon
- Vedlikehold av maskiner
- Kontorrekvisita
Indirekte kostnader kalles også felleskostnader og må fordeles på produktene ved hjelp av fordelingsnøkler.
Et bakeri produserer både rundstykker og grovbrød. Klassifiser følgende kostnader som direkte eller indirekte:
a) Mel brukt i rundstykkedeigen
b) Husleie for bakeriet
c) Lønn til bakeren som baker rundstykker
d) Strøm til ovnene
e) Gjær brukt i grovbrødsdeigen
f) Lønn til regnskapsfører
Indirekte kostnader:
- b) Husleie - felleskostnad for hele bakeriet
- d) Strøm til ovnene - brukes til begge produkter (vanskelig å fordele nøyaktig)
- f) Lønn til regnskapsfører - administrasjonskostnad som er felles
Enhetskostnader viser hva det koster å produsere en enhet av et produkt. Denne informasjonen er viktig blant annet for prissetting. Vi skiller mellom variable enhetskostnader, faste enhetskostnader og totale enhetskostnader.
Det er viktig å merke seg at mens de variable enhetskostnadene normalt er konstante (like mye materialer per enhet), så synker de faste enhetskostnadene når produksjonen øker. Dette skyldes at de faste kostnadene fordeles på flere enheter - dette er grunnlaget for stordriftsfordeler.
Merk: VEK er normalt konstant, mens FEK synker med økt produksjon.
En bedrift har faste kostnader på 600 000 kr per år og variable kostnader på 150 kr per enhet. Beregn total enhetskostnad ved produksjon av:
a) 2 000 enheter
b) 6 000 enheter
c) 12 000 enheter
VEK = 150 kr (konstant uansett volum)
a) 2 000 enheter:
- FEK = 600 000 / 2 000 = 300 kr
- TEK = 150 + 300 = 450 kr per enhet
b) 6 000 enheter:
- FEK = 600 000 / 6 000 = 100 kr
- TEK = 150 + 100 = 250 kr per enhet
c) 12 000 enheter:
- FEK = 600 000 / 12 000 = 50 kr
- TEK = 150 + 50 = 200 kr per enhet
Vi ser at enhetskostnaden synker betydelig med økt produksjon. Dette er stordriftsfordelen - de faste kostnadene fordeles på stadig flere enheter.