Kongruens, inkongruens og hvordan verbal og nonverbal kommunikasjon samvirker.
Kommunikasjon fungerer best når ord og kroppsspråk sender samme budskap. Men hva skjer når ordene sier én ting og kroppen sier noe annet? Hvem «tror» vi på? Og hva gjør det med relasjonen mellom mennesker?
I dette kapittelet skal du lære:
- Hvordan verbal og nonverbal kommunikasjon utfyller hverandre
- Forskjellen mellom kongruent og inkongruent kommunikasjon
- Hva dobbeltkommunikasjon er og hvorfor det er skadelig
- Hvordan vi tolker motstridende signaler
Nonverbal kommunikasjon kan forholde seg til den verbale på flere måter:
1. Repetere (gjenta)
Kroppsspråket gjentar det verbale. Du sier «Nei» og rister på hodet.
2. Utfylle (komplementere)
Kroppsspråket legger til noe ekstra. Du sier «Jeg hadde det fint» med et stort smil og strålende øyne.
3. Fremheve (aksentuere)
Kroppsspråket understreker et poeng. Du slår i bordet mens du sier «Nok er nok!»
4. Regulere
Kroppsspråket styrer samtaleflyt. Du nikker for å vise at den andre kan fortsette å snakke.
5. Erstatte (substituere)
Kroppsspråket erstatter ord. Du trekker på skuldrene i stedet for å si «Jeg vet ikke».
6. Motsi (kontradikere)
Kroppsspråket sier det motsatte av ordene. Du sier «Jeg er helt rolig» med skjelvende stemme og urolige hender.
Det er det sjette punktet - når verbal og nonverbal kommunikasjon motstrider hverandre - som skaper problemer.
En lærer forteller elevene at de har gjort en fantastisk jobb med prosjektet sitt. Sammenlign en kongruent og en inkongruent versjon.
Inkongruent versjon:
- Læreren sier ordene mens hen ser på papirene sine
- Stemmen er flat og monoton
- Armene er krysset foran brystet
- Sukker lett før hen snakker
- Elevene føler at læreren egentlig ikke mener det
Når kommunikasjonen er inkongruent, stoler mottakeren typisk mest på den nonverbale delen - altså ansiktet, stemmen og kroppen.
Hva betyr kongruent kommunikasjon?
Psykologen Albert Mehrabian gjennomførte på 1960-tallet studier som ofte siteres slik:
«93 % av kommunikasjon er nonverbal»
- 7 % ordene
- 38 % stemmen
- 55 % kroppsspråket
Men dette er en misforståelse av forskningen. Mehrabian studerte bare kommunikasjon av følelser og holdninger (om man liker noen), ikke all kommunikasjon. Når du gir veibeskrivelse eller holder et foredrag om kvantemekanikk, er ordene selvsagt viktigere enn 7 %.
Hva vi faktisk vet:
- Nonverbal kommunikasjon er spesielt viktig for å uttrykke følelser og holdninger
- Når verbal og nonverbal kommunikasjon motstrider hverandre, stoler vi mest på det nonverbale
- Effektiv kommunikasjon krever at begge kanalene jobber sammen
- Forholdet mellom verbal og nonverbal varierer med kontekst og innhold
Inkongruent kommunikasjon er overraskende vanlig. Her er noen dagligdagse eksempler:
Høflighetsløgner:
- «Så hyggelig å se deg!» (med et anstrengt smil til noen man ikke liker)
- «Maten var deilig!» (med en rynke i pannen)
- «Jeg har det bra» (med slumrende skuldre og trist stemme)
I arbeidslivet:
- En leder som sier «Døren min er alltid åpen» men sukker når noen kommer inn
- En kollega som sier «Selvfølgelig hjelper jeg» med tydelig irritert stemme
- En presentasjon der taleren sier «Jeg er sikker på dette» men unngår øyekontakt
Konsekvenser av vedvarende inkongruens:
- Mottakeren mister tillit til senderen
- Usikkerhet og forvirring
- Barn som utsettes for mye dobbeltkommunikasjon kan utvikle lav selvtillit
- Relasjoner svekkes
Hva kan vi gjøre? Det viktigste er å utvikle selvbevissthet om egen kommunikasjon. Å legge merke til egne følelser og enten uttrykke dem ærlig eller akseptere at man velger å ikke dele dem - uten å sende motstridende signaler.
Hva sier Mehrabians forskning egentlig?
En forelder sier til barnet: «Du kan fortelle meg hva som helst - jeg blir aldri sint.» Men da barnet fortalte at det fikk dårlig karakter, sukket forelderen tungt, fikk stramme lepper og gikk ut av rommet. Hva er problemet her?
Verbalt budskap: «Du kan fortelle meg alt, jeg blir ikke sint»
Nonverbalt budskap: Sukk, stramme lepper, forlater rommet → sinne eller skuffelse
Konsekvensen for barnet:
- Barnet får motstridende signaler
- Det stoler mest på det nonverbale (forelderen ble tydelig sint)
- Neste gang vil barnet nøle med å fortelle noe negativt
- Over tid kan barnet lære å skjule informasjon eller miste tillit til forelderens ord
Hva hadde vært bedre?
Forelderen kunne sagt: «Takk for at du fortalte meg det. Jeg merker at jeg blir litt skuffet, men det er fint at du er ærlig med meg. La oss snakke om det.» Da er kommunikasjonen kongruent - ordene matcher følelsene.
Gi tre eksempler på inkongruent kommunikasjon fra hverdagen. For hvert eksempel: beskriv hva som sies (verbalt), hva kroppen sier (nonverbalt), og hvordan mottakeren sannsynligvis tolker det.
I dette kapittelet har du lært:
- Nonverbal kommunikasjon kan repetere, utfylle, fremheve, regulere, erstatte eller motsi det verbale
- Kongruent kommunikasjon betyr at ord og kroppsspråk sender samme budskap
- Inkongruent kommunikasjon betyr motstridende signaler - vi stoler mest på det nonverbale
- Dobbeltkommunikasjon er en alvorlig form for inkongruens som kan skade relasjoner
- Mehrabians regel gjelder bare følelser og holdninger, ikke all kommunikasjon
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Kongruent | Ord og kroppsspråk sender samme budskap |
| Inkongruent | Ord og kroppsspråk motstrider hverandre |
| Dobbeltkommunikasjon | Motstridende budskap der mottakeren ikke kan vinne |
| Mehrabians regel | Nonverbal dominerer ved uttrykk av følelser |
Gjennomfør et rollespill i par: Den ene skal si noe positivt (f.eks. «Denne maten er fantastisk!») med negativt kroppsspråk. Den andre skal beskrive hva de oppfatter. Bytt roller. Diskuter etterpå: Hva stoler vi mest på - ordene eller kroppen?
Hva er en konsekvens av vedvarende dobbeltkommunikasjon i en relasjon?
Skriv en kort analyse (ca. 200 ord) der du drøfter: Er det noen ganger greit med inkongruent kommunikasjon? Når kan det være nødvendig eller sosialt akseptert å si noe annet enn det kroppen signaliserer?
Nonverbal kommunikasjon kan forholde seg til verbal kommunikasjon på seks måter. Hvilken funksjon beskriver at du trekker på skuldrene i stedet for å si «Jeg vet ikke»?