•kunne avgjøre om en salgsgjenstand har en mangel etter kjøpsloven §§ 17–20 ved å arbeide seg nedover vilkårsstigen avtale → § 17 (2) → §§ 18/19 → § 20
•kunne skille sporet for uriktige opplysninger (§ 18 / § 19 (1) a) fra sporet for tilbakeholdte opplysninger (§ 19 (1) b) og vurdere innvirkningskravet konkret
•kunne plassere kjøperens mangelsbeføyelser i riktig rangordning (beføyelsespyramiden) og forklare den innbyrdes subsidiariteten mellom prisavslag og heving
•kunne disponere enhver erstatningsdrøftelse etter de tre grunnvilkårene — ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap — med adekvans og vernet interesse som begrensning
•kunne strukturere en aktsomhetsvurdering etter momentlæren — skadeevne, synbarhet, handlingsalternativer og rolleforventning — og anvende hvert moment på konkret faktum
•kunne drøfte de fire kriteriene for ulovfestet objektivt ansvar (stadig, typisk, ekstraordinær risiko + interesseavveiningen) hver for seg med domsforankring
•kunne holde de tre reglene i skl. § 5-1 (nr. 1 egen skyld, nr. 2 tapsbegrensning, nr. 3 identifikasjon) fra hverandre og subsumere under riktig nummer
•kunne sortere krav etter spor — kontraktskrav for parten med avtale, deliktskrav for tredjepersonen uten avtale — og disponere en to-fronts praktikum etter krav → grunnlag → vilkår
•kunne anvende forbrukerkjøpslovens mangels- og hevingsregler, herunder «som den er»-forbeholdet (§ 17), to-forsøks-regelen (§ 30) og den lavere hevingsterskelen i § 32
•kunne utlede tvistepunktene av partenes anførsler i en ren erstatningsrettsoppgave og disponere etter krav → grunnlag → vilkår → subsumsjon → konklusjon
•kombinere avtalerett (binding, § 4 (2), vedtakelse), kjøpsrett (forsinkelse, heving, kontrollansvaret §§ 27 og 67) og erstatningsrett utenfor kontrakt (culpa, skl. § 2-1) i én sammenhengende besvarelse
•avvise hjemmelsfellene forbrukerkjøpsloven i næringskjøp, produktansvarsloven mot ikke-produsent og deliktsspor på rene kontraktstap med én presis setning hver
kunne avgjøre om en salgsgjenstand har en mangel etter kjøpsloven §§ 17–20 ved å arbeide seg nedover vilkårsstigen avtale → § 17 (2) → §§ 18/19 → § 20
kunne anvende normen «alminnelig god vare» og formålsvilkårene i kjl. § 17 (2) a og b med faktums egne momenter
kunne skille sporet for uriktige opplysninger (§ 18 / § 19 (1) a) fra sporet for tilbakeholdte opplysninger (§ 19 (1) b) og vurdere innvirkningskravet konkret
kunne avskjære et mangelskrav etter kjl. § 20 når kjøperen kjente eller måtte kjenne forholdet ved kjøpet
kunne plassere kjøperens mangelsbeføyelser i riktig rangordning (beføyelsespyramiden) og forklare den innbyrdes subsidiariteten mellom prisavslag og heving
kunne anvende selgerens retterett etter kjl. § 36 som sperre mot prisavslag og heving
kunne drøfte hevingsterskelen «vesentlig kontraktsbrudd» i kjl. § 39 momentbasert og forankret i vurderingstemaet fra Rt. 2015 s. 321
kunne anvende hevingssperren i kjl. § 66 (1) og unntakene i bokstav a–c på restitusjonsspørsmål
kunne disponere enhver erstatningsdrøftelse etter de tre grunnvilkårene — ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap — med adekvans og vernet interesse som begrensning
kunne plassere en sak på riktig spor, kontraktserstatning eller deliktserstatning, og begrunne sporvalget i første setning
kunne gi en oversikt over ansvarsgrunnlagene i pensum og problematisere valget mellom culpa og ulovfestet objektivt ansvar
kunne avvise produktansvarsloven i én setning når saksøkte verken er produsent eller importør
kunne strukturere en aktsomhetsvurdering etter momentlæren — skadeevne, synbarhet, handlingsalternativer og rolleforventning — og anvende hvert moment på konkret faktum
kunne vurdere culpa ex ante og unngå etterpåklokskap i drøftelsen
kunne bruke sentrale høyesterettsdommer for å fastlegge vurderingstema uten å forveksle domsfaktum med eget faktum
kunne redegjøre for profesjonsansvaret som culpavariant og for at det ikke gjelder noen mildere aktsomhetsnorm for det offentlige
kunne drøfte de fire kriteriene for ulovfestet objektivt ansvar (stadig, typisk, ekstraordinær risiko + interesseavveiningen) hver for seg med domsforankring
kunne trekke grensen mot dagliglivets alminnelige risiko og avgjøre rekkevidden av aksept av risiko
kunne anvende subsidiaritet både innad i kriteriesettet og mellom objektivt ansvar og culpa
kunne avvise produktansvarsloven mot en skadevolder som ikke er produsent
kunne sortere krav etter spor — kontraktskrav for parten med avtale, deliktskrav for tredjepersonen uten avtale — og disponere en to-fronts praktikum etter krav → grunnlag → vilkår
kunne anvende forbrukerkjøpslovens mangels- og hevingsregler, herunder «som den er»-forbeholdet (§ 17), to-forsøks-regelen (§ 30) og den lavere hevingsterskelen i § 32
kunne trekke produktskadegrensen (fkjl. § 34) og næringstapsunntaket (fkjl. § 52) og holde disse fra hverandre
kunne avvise avsporingshjemler (angrerettloven, produktansvarsloven) presist og kortfattet
kunne utlede tvistepunktene av partenes anførsler i en ren erstatningsrettsoppgave og disponere etter krav → grunnlag → vilkår → subsumsjon → konklusjon
kunne drøfte arbeidsgiveransvaret i skl. § 2-1 med «under utføring av arbeid» og påregnelighetsreservasjonen ved instruksstridige handlinger
kunne anvende medvirkningsregelen i skl. § 5-1 nr. 1 og skille den fra tapsbegrensningsplikten i nr. 2, og utmåle tingsskade etter skl. § 4-1
kunne kartlegge bilansvarets hjemler (bal. §§ 1, 4, 7 og 8) og avvise skl. § 5-1 der bal. § 7 er spesialregel
prioritere tvistepunktene i et bevisst overdimensjonert praktikum og disponere fire timer slik at bestått-terskelen nås før plusspoengene jaktes
kombinere avtalerett (binding, § 4 (2), vedtakelse), kjøpsrett (forsinkelse, heving, kontrollansvaret §§ 27 og 67) og erstatningsrett utenfor kontrakt (culpa, skl. § 2-1) i én sammenhengende besvarelse
avvise hjemmelsfellene forbrukerkjøpsloven i næringskjøp, produktansvarsloven mot ikke-produsent og deliktsspor på rene kontraktstap med én presis setning hver
skille en bestått-på-marginen-besvarelse fra A-nivå: hva som er nok, og hvor plusspoengene ligger